Et rop fra de som holder hjulene i gang

I vår bransje – anleggsbransjen – er syv av ti bedrifter negativt berørt av krisen. Flere av dem frykter snarlig konkurs om de ikke får hjelp. Mye handler om økte kostnader som følge av korona og mindre effektiv produksjon.

Fellesskapet må hjelpe den enkelte bedrift med kontanter. Det har regjeringen kommet med en pakke på. Det samme fellesskapet må også, gjennom alle sine byggherrer knyttet til vei og bane, sørge for at de så snart som mulig betaler fakturaer, og vi er glad for at SVV allerede har begynt å betale fakturaer raskt. Uten entreprenører blir det vanskelig å gjenreise norsk økonomi og landet vårt etter den verste krisen i nyere tid.

Som ledere for EBA og MEF er vi daglig i kontakt med våre medlemsbedrifter. Hver og en av dem har gått i front i den nasjonale dugnaden. De iverksetter alle tenkelige smitteforebyggende tiltak samtidig som de, i bokstavelig forstand, forsøker å holde hjulene i gang.

Bedriftene er ulike, men et fellestrekk for mange av dem er at de opererer med prosjekter over hele landet, og at virksomheten flytter dit prosjektene er. Ansatte i disse selskapene arbeider i lengre perioder på skift langt fra hjemmet, hvor de er anlagt i brakkerigger der et stort antall mennesker over lengre tid bor sammen, med nødvendige smitteforebyggende tiltak kreves flere bakker og økende smitteforebyggende tiltak som medfører store ekstrakostnader for entreprenørene.

Koronasituasjonen har i stor grad rammet de anlegg som er basert på brakkerigg og med bemanning som reiser inn til anlegget fra alle deler av landet. Disse prosjektene er særlig sårbare for sentrale og lokale smitteverntiltak, anleggsprosjektene er særlig rammet av reiserestriksjoner og karantenebestemmelser.

Andre bedrifter har det meste av sin virksomhet innen egen region, og har med gode smitteverntiltak og en god porsjon tilpasningsdyktighet maktet å holde hjulene helt eller delvis i gang. Men også dette koster. Og pr i dag er disse kostnadene dekket av bedriftene selv.

Vi setter pris på at politiske myndigheter har forstått at koronakrisen får en serie negative effekter, som gjør hverdagen krevende og med større økonomisk risiko. Vi forventer at det kommer ytterligere midler til vår næring, en mrd er en god start, men vi trenger mye mer.

De melder om blant annet:

* Effektivitetstap i arbeidsprosessen grunnet fravær av ansatte/nøkkelpersonell

* Lønn og sosiale kostnader til ansatte som ikke får arbeide

* Høyere materialkostnader på grunn av kronesvekkelsen

* Merkostnader som følge av forsinkelse og eventuell forsering/omrokkering

* Kostander til smitteverntiltak

* Eventuelle dagbotskrav fra byggherrer på grunn av redusert fremdrift som følge av underbemanning hos entreprenør eller vansker med materialleveranser.

* Kostnader som følge av konflikt mellom leddene i kontraktskjeden knyttet til plasseringen av ansvaret for koronasituasjonen.

* Deler av privatmarkedet har forsvunnet grunnet karanteneregler og hytteforbud.

På samme måte som koronakrisen rammer hele verdikjeden, trenger vi tiltak som favner den samme verdikjeden.

Mye bra har kommet i krisepakker de siste ukene. Det som mangler er en statlig tiltakspakke for anleggsbransjen som utformes slik at byggherrene får tilført midler øremerket for entreprenørers/leverandørers merkostnader knyttet til koronasituasjonen også i fremtidige prosjekter. Byggherre må kompensere for merkostnadene entreprenørene har ifm Corona.

Midlene må følges av en instruks fra næringsdepartementet til byggherrene om at de sammen med entreprenørene må finne praktiske og kostnadseffektive løsninger for å kunne håndtere koronasituasjonen, men de statlige byggherrene må ta ansvaret. I tillegg bør Stortinget legge føringer for å sørge for: Kortere betalingsfrister, forskuddsbetaling og betale ut innestående slik at bedriftenes kortsiktige likviditet sikres.

For at tiltakspakken skal ha effekt må likviditet tilføres entreprenørene med en gang, og slike oppgjør må derfor avklares minnelig og umiddelbart. Statens midler avlaster byggherren for de økonomiske konsekvensene av oppgjøret, og gjør en slik løsning mulig.

Vi skal stå i front for å få landet gjennom krisen. Det vi ber om er ikke mye – men det er avgjørende om vi skal klare å holde hjulene i gang.