Entreprenørene vil ha strengere miljøkrav

I en kronikk i Aftenposten nylig presenterte ordførerne og byrådslederne i seks norske storbyer hvordan de vil bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygg- og anleggssektoren. De seks kommunene utgjør "storbynettverket" og budskapet om tydelige forventninger til entreprenørene som vil konkurrere om oppdrag i deres kommuner tas godt imot. De store byene vil bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygge- og anleggssektoren – klimagassutslippene skal ned.

Dette er sammenfallende klimaambisjoner med entreprenørene som er organisert i EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg). Bygg- og anleggsvirksomheten står for å om lag 16 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge. Norge har forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030, og bygg- og anleggsektoren både må og skal ta sin selvsagte andel av dette.

Norske entreprenører har allerede tatt betydelige investeringer og gjort store omlegginger som har gitt effekt. Et helt konkret eksempel er fra asfaltlegging. Her har entreprenørene utviklet verktøy og metoder som kan bidra til nesten en halvering av CO2-utslippene. I alle deler av bygg- og anleggsnæringen tas det hele tiden nye grep både i materialvalg, gjenbruk, avfallshåndtering, energibruk og driftsformer, men jobben er på langt nær ferdig.

I EBA har vi satt opp to viktige føringer for klimaarbeidet: Vi må jobbe kunnskapsbasert med klimagassregnskap, og det må lønne seg for bedriftene å ta gode klimavalg. Bygg- og anleggsnæringen er landes største fastlandsnæring. Vi sysselsetter rundt 250.000 personer og har en samlet omsetning på i overkant av 300 milliarder kroner i året. Skal vi gjennomføre tiltak som monner i sektoren må vi vite at vi gjør de rette tingene. Vi må støtte oss på forskningen og FoU-arbeidet som skjer både i Norge og i utlandet. Vi må få til det gode samspillet mellom myndighetskrav, tilgjengelig teknologi, kompetanse og konkurransekraft.

Det må være lønnsomt og forutsigbart for bedriftene å ta gode miljøvalg i den forstand at de som investerer i utstyr og kompetanse for å bygge klimavennlig, får uttelling for dette i krav og kontraktstildelinger blant annet i anbud fra landets kommuner.

Mange mener mye om hva som er riktig tempo i innføringen av strengere krav, men den absolutt viktigste faktoren for å oppnå resultater er likevel forutsigbarhet. Når en kommune vedtar en offensiv miljøstrategi i sine anskaffelser så innretter entreprenørene seg etter det, da investerer de i det utstyret som er nødvendig. Da må man ikke risikere å tape det neste anbudet fordi en konkurrent uten de samme ambisjonene klarte å tilby en lavere pris.

EBA organiserer en svært stor andel av de norske bygg- og anleggsentreprenørene. Vi har en tett og løpende dialog med våre medlemsbedrifter også om klimaambisjonene. Derfor kan vi si høyt og tydelig at norske entreprenører er helt på linje med kommuner og byggherrer som stiller stadig strengere miljøkrav. Vi ser fram til et godt samarbeid for å bygge mange flere nødvendige skoler, barnehager, sykehjem, boliger og veier, men med stadig lavere miljøavtrykk. Vi ønsker å bli utfordret på kvalitet, beste praksis og kompetanse.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.