Håkon Rakkenes (t.h.) og Torbjørn Amundsen.
Differensiert arbeidsgiveravgift - i 2021 kan du sparepenger
2016 ble et dyrt år for bygg- og anleggsbransjen. Staten strammet avgiftsskruen. Bransjen kunne ikke lenger beregne lavere arbeidsgiveravgift etter hvor prosjektet pågikk. 2021 blir et bedre år for bransjen, da gjeninnføres bruken lavere avgiftssatser. Dette er en historie om avgiftssatser og regelsuspensjoner, og om hvordan bygg- og anleggsbransjen får en hjelpende hånd av byråkratiet i EU og EØS.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
Innlegg av:
Håkon Rakkenes
Advokat, KPMG Law Advokatfirma AS
Torbjørn Amundsen
Partner, KPMG Law Advokatfirma AS
Arbeidsgiveravgiften (AGA) i Norge varierer fra 0 % til 14,1 %. Siden 0 % i AGA er å regne som statsstøtte, må regelverket om differensiert arbeidsgiveravgift (DA) etter EØS-avtalen godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Dagens regelverk er godkjent for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020.
Norge er fordelt inn i forskjellig soner for AGA satser. Hovedregelen er at AGA satsen til et foretak bestemmes av hvor i landet, og derav hvilken sone, foretaket er registrert. Da regelverket ble godkjent i 2014 ble det samtidig vedtatt to særregler for ambulerende virksomhet, typisk bygg- og anleggsvirksomhet. For det første ble det vedtatt en unntaksregel som sa at foretak med ambulerende virksomhet skal betale AGA basert på hvor de ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeid. Med andre ord, dersom foretaket var registrert i en sone med 14, 1 % AGA, men arbeidet (prosjektvirksomheten) ble utført i en sone med 0-sats, så skulle det betales 0 % AGA. I tillegg ble det vedtatt en omgåelsesregel som sa at foretak med ambulerende virksomhet (prosjekter) i soner hvor AGA satsen er høyere enn i den sonen hvor foretaket er registrert, under gitte forhold måtte benytte den høyere satsen.
I 2016 ble unntaksregelen suspendert da lovligheten av den ble nærmere undersøkt av ESA. ESA konkluderte med at regelen var lovlig og at det dermed faktisk var lov å betale lavere AGA sats dersom man drev ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats enn der foretaket var registrert. Selv om ESA sa at regelen var lovlig, ble den imidlertid aldri gjeninnført. Vi har derfor siden 2016 hatt en rettstilstand hvor selskap med ambulerende virksomhet ikke har fått lov til å nyte godt av lavere AGA-satser selv om arbeidet er utført i en slik sone. På den annen side, dersom prosjektet har pågått i en kommune med høyere sats, så har man måtte betale denne.
Europakommisjonen og ESA har valgt å forlenge perioden for gjeldende regelverk frem til 31. desember 2021. Dette innebærer at ESA må godkjenne ordningen med differensiert AGA-sats slik at den kan forlenges til 31. desember 2021. I lys av den korte tiden som er igjen av 2020 haster det med å få godkjent ordningen. Dette har medført utilsiktede problemer for Norge. Siden det regelverket som ble godkjent i 2014 ikke er identisk med dagens regelverk, og i lys av den korte tiden som er igjen av 2020, har regjeringen sett seg nødt til å gjeninnføre den ordningen som ble opprinnelig ble godkjent i 2014. I praksis innebærer dette at ambulerende virksomheter vil nyte godt av den lavere AGA satsen dersom de ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeidet i en sone med lavere sats.
2020 har vært et "annus horribilis" for de fleste bedrifter i Norge. Dette er imidlertid en god nyhet for bygg- og anleggsbransjen og gir gode muligheter til å kunne spare noen kroner i 2021. Det kan komme godt med for en bransje hvor det nå er en del usikkerhet omkring fremtidig aktivitet og inntjening. La oss håpe at reglene slik de blir til neste år, også blir videreført etter 31. desember 2021.