Svein Bjørberg
Professor emeritus, styremedlem NTNU / NBEF
Etter mange års erfaring, som rådgiver innen ombyggingsprosjekter og bygningsforvaltning inkludert forskning og undervisning, er det tydelig at behovet for kompetanse er stadig økende. Dette behovet styrkes også gjennom kommunikasjon med medlemmer i NBEF (Norges Bygg og Eiendomsforening) på kurs og konferanser.
Undervisning innen eksisterende bygningsmasse ble satt på dagsorden ved NTNU (daværende NTH) på slutten av 1970-tallet. Behovet for kompetanse innen bygningsmassen var klart økende, spesielt da byfornyelsen skjøt fart på 1980-tallet, da bygningsmassen fra 1800-tallet skulle oppgraderes til 30-års standard. Senere kom de store transformasjonsprosjekter, som for eksempel Aker Brygge, som omfattet ombygging til ny bruk sett i sammenheng med nybygg. Begrepene forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) ble systematisert for å opprettholde gode bruksforhold.
Ny teknologi skapte, og fortsetter videre i raskt tempo, endringsbehov for det som foregår i byggene i bruksfasen. Bygningsforvaltning, som fagområde, ble viktigere for å kunne opprettholde effektivitet og fornøyde brukere. FDV-begrepet fikk noen nye bokstaver; U for utvikling av bygget og S for service for virksomheten i bygget. Facility Management (FM) kom som det internasjonale begrepet for FDVUS. Internasjonale standarder ble utviklet, og utvikles fortsatt, innen FM. FM-område ble delt i «Hard FM» (FDVU) og «Soft FM» (S).
I tråd med, og som del av, denne utviklingen, har fagmiljøet ved NTNU bidratt i utstrakt grad gjennom internasjonalt nettverk til både forskning og undervisning. Klare studieprogram innen «Ombyggingsteknikk», «Transformasjon», «FM» etc ble utviklet i samarbeid med næringslivets behov for kandidater med kunnskap innen fagområdene. Fra 2004 ble det også etablert et erfaringsbasert etterutdannelsesprogram innen «Transformasjon og eiendomsforvaltning» med over 20 kandidater hvert år. Dette førte til økende interesse fra både ordinære studenter og aktive personer fra ulike deler av næringslivet. Undervisningsformen har utviklet seg de senere år til å bli prosjektbasert undervisning i nært samarbeid med næringslivet. Eksisterende bygg står jo der som modell i 1:1, et unikt samlingspunkt for læring, men det krever tilgang på prosjekter i «nærmiljøet» og derved et aktivt samarbeid.
Samfunnet står overfor en rekke utfordringer så som sirkulær økonomi, oppfyllelse av klimaavtalen, teknologiutviklingen som krever nye måter å gjennomføre kjernevirksomheten i både nærings- og undervisningsbygg. Demografisk utvikling / endring spiller også en stor rolle med blant annet tettstedsutvikling mm. Nybygg vil tilpasse seg dette, men det er i eksisterende bygningsmasse, på rundt 400 millioner m2, det store potensial ligger. Derfor må kompetansen utvikles videre.
Den største aktiviteten, i volum, innen eiendomsutvikling ligger i Oslo-regionen, og det er her vi har stor mulighet til å ta i bruk prosjektbasert undervisning. Men da trenger vi utdanningsinstitusjoner som kan organisere opp og gi undervisning og forskning innen de aktuelle temaer slik man har fått til ved NTNU.
I Oslo-regionen har vi Arkitekt- og designhøgskolen hvor vi finner temaer som urbanisme og arkitektonisk kulturarv (bygningsvern). Ved NMBU på Ås finnes eiendomsutvikling som tar for seg utviklingsprosessen, både for nybygg og omforming / oppgradering, fra tidligfase til ferdigstillelse, hvor juss og samfunnets spilleregler utgjør fagområdene.
Stm 28 fra 2011-2012 har jo den glimrende tittel som forteller at regjeringen ønsker «Gode bygg gir eit betre samfunn». Ingen tvil om gode bygg og områder vil bidra til et bedre samfunn. Men byggene skal ikke bare være gode da de er nye, men det skal opprettholdes, og det krever godt planlagt FM og ombygging.
Men innen ingeniørfagene finnes ingen spesifikke tilbud innen eiendomsutvikling og -forvaltning hvor også ombyggingsteknikk med utfordringer inngår. OsloMet har alle typer ingeniørfag hvor det finnes noen enkelttemaer som for eksempel energitiltak og miljø.
Sett i bærekraftperspektivet, hvor likevekt mellom økonomi, sosiale- og miljømessige forhold inngår, er brukere og eiers well-being gjennom det lange livsløpet vesentlig å kunne opprettholdes. Det sterkeste bidrag til dette ligger i bygningsforvaltningen, dvs innen fagområdet FM. Brukere i denne sammenheng er noe mer enn primærbruker i bygget (gode og riktige arbeidsplasser), men også selve organisasjonene i bygget (virksomheten med effektive arealer), FM organisasjonen (med sitt ansvar, tilgjengelighet for utførelse av alle sine tjenester innen FDVUS) samt besøkene. Artikkel «Oslo skal vokse til rekordhøyder» (Aftenposten 5. februar 2021), viser omfattende fortetting i utpekte knutepunkter. Her vil det finnes alle typer brukere, virksomheter og eiere. Det vil være både private, halvoffentlige og offentlige arealer. For å opprettholde well-being i slike tette strukturer vil vi trenge en utvikling og implementering av FM til Tettsteds-FM (Urban-FM). Et eksempel på dette er Aker Brygge Drift hvor alle disse ingrediensene samkjøres og organiseres. På OsloMet var det et eget studieprogram innen det totale FM, men manglende undervisningsressurser er dette redusert til delemner innen fagområdet på bachelornivå. Det er et klart behov for videreutvikling av tilbudet til å omfatte både bachelor- og masternivå.
Erfaringene med prosjektbasert læring innen ombyggingsteknikk, dvs transformasjon av bygg, er meget gode. Analyser av transformasjonsprosessen kombinert med tematiske forelesninger om byggeskikk, byggeteknikk i eksisterende bygg, avdekking av svakheter, gjennom praktisk tilstandsanalyse av teknisk tilstand, egnethet, tilpasningsdyktighet, samt gjennomføringsmodeller, lover og forskrifter etc, gir den ønskede kompetansen.
Utvikling av fagområdet FM til Urban-FM vil med fordel også kunne utvikles i Oslo regionen hvor det utvikles stor tetthet og mangfold ved knutepunktene. Her vil for eksempel nye fag som sikkerhet og trygghet ble viktige.
Det er på tide at det etableres et godt utdanningstilbud i Oslo-området innenfor eksisterende bygningsmasses utfordringer. Byggenæringens ulike aktører i hele verdikjeden, dvs gjennom hele livsløpet, trenger dette for å bidra til «Gode bygg for eit betre samfunn». Modellene i 1:1 ligger der, aktørene er der, samarbeidet gjennom prosjektbasert undervisning ligger glimrende til rette for å kunne lykkes.
