Byggenæringen - av og for menn? Også i fremtiden?

Jeg og mange andre leste sikkert artikkelen der vinnerne av Yrkes-NM presenteres. Er det bare meg som blir litt lei meg og en tanke motløs når jeg leser dette?

Blant alle medaljevinnerne (og deltakerne) i byggfagene finnes det ikke en eneste kvinne. Ingen! Jeg vet at en del av, og kanskje den mest opplagte forklaringen, er at det er få jenter i byggfagene. (>2%) Men jeg vet også at av de jentene som finnes er det mange som er vanvittig flinke. Hvorfor ser vi ikke de i NM?

Hvordan foregår utvelgelsen til Yrkes NM?
Praksis for uttak av kandidater til Yrkes-NM varierer. Noen gjennomfører uttakskonkurranser (med varierende innhold) der bedriftene kan melde på kandidater, andre lar lærlingene melde seg på selv. Opplæringskontorene foretar også noen steder direkte uttak basert på hvem de vet er flinke, ut ifra kjennskap til lærlingene. Det som er sikkert er at man i stor grad er avhengig av de som jobber med lærlingene og står for arrangementet når man skal finne kandidater til NM. Kan alder og kjønn på de som har med uttak til NM å gjøre også ha noe å si for kjønnsbalansen blant deltakerens i Yrkes-NM for byggfagene?

Hvem er rollemodellene?
Yrkes-NM er en arena der titusenvis av ungdommer er innom for å hente inspirasjon på veien mot sitt valg av yrke og utdanning. I løpet av NM er flinke oppegående ungdommer godt synlige mens de utfører sitt fag, de er gode og synlige rollemodeller som mange ungdommer relaterer seg til. Hovedgrunnen til at man bruker store ressurser på å arrangere Yrkes-NM er nettopp rekruttering og muligheten til å gjøre seg attraktive for ungdommen som står i startgropa av voksenlivet. Hva signaliserer vi når INGEN av deltakerne i det vi kaller byggfagene har kvinnelige rollemodeller med på NM?

I år er det godt mulig at det ikke finnes en eneste kvinne i noen av byggfagene som kunne kvalifisert seg til NM. Men jeg tror dessverre ikke det er så enkelt. Jeg mener IKKE at man skal kvotere inn kvinner til deltakelse i NM, men jeg stiller spørsmål ved måten vi finner kandidater på. Vi vet at det ofte er forskjell på gutter og jenter i forhold til selvtillit og tro på seg selv når man skal måles på noe. Forskning viser at i forbindelse med rekruttering til lederstillinger må kvinner oppmuntres i veldig mye større grad enn menn til å søke - på tross av at de er bedre kvalifisert enn mange av mennene som søker de samme stillingene. Kan denne problemstillingen være tilfellet i forbindelse med fravær av kvinnelige NM-kandidater også?

Er det lang erfaring som er tiltrekkende for ungdom?
Under Yrkes-NM tok jeg meg i å gå rundt å kikke på hvem som er tilstede for å snakke med ungdommene. De andre rollemodellene, de som ikke konkurrerer, er de som jobber med faget i det daglige fra bransjeforeninger og opplæringskontorene. Mange fag var bemannet med lærlinger/elever på “stand”, men for byggfagene var fellesnevneren at mange av de som var på jobb for å snakke med ungdommen hadde et påfallende høyt «hårfeste». Dette er garantert meget erfarne engasjerte bransjefolk som “kan” rekruttering og har jobbet med dette i mange år. Men dersom målet med Yrkes-NM er å rekruttere ungdom til våre fag burde vi kanskje endre strategien vi har kjørt i alle år? Det kan det hende at vi må sende hjem ”gamlingene” (de over 30 år) når standen er ferdig rigga, og hyre inn ungdom som kan styre skuta noen dager. Jeg sier ikke at erfaring ikke er viktig, men kanskje det ikke er det som tiltrekker seg ungdom i disse settingene? Jeg mener vi alle sammen rett og slett må lage en ny strategi der formen og uttrykket helt kynisk er laget for å treffe og fange ungdommen. Det er ikke mulig å bevise at en slik strategi vil gi bedre uttelling på yrkesmessene, men har vi råd til å la være og prøve noe nytt?

Fokus på bevisstgjøring og rekruttering av de rette folka
Resultatlistene fra NM er et sterkt signal om at vi i byggenæringen må tenke nytt for å tiltrekke oss de flinkeste folka, uavhengig av kjønn. Fraværet av kvinnelige rollemodeller under NM var synlig for flere enn meg. Det jeg er mest bekymret for er ubevisstheten rundt kjønnsbalanse i hele byggenæringen. Byggenæringen blir fremstilt som at det også i fremtiden er og skal være en manneverden. Det finnes fortsatt menn i byggenæringen som mener at de som jobber i byggenæringen gjør “mannfolkarbeid”. Helt sant!

Dette berører kjernen i hva vi i Ingeborg-nettverket jobber med. Etter NM har vi fått bekreftet at arbeidet vi har begynt på med bevisstgjøring av bevisst og ubevisst diskriminering pga. iboende holdninger mange ikke engang vet at de har, er viktig.

Vi vet at vi i rørleggerfaget årlig må rekruttere minst 700 nye svenner og at det i hele byggenæringen er det behov for 8000 nye fagarbeidere. Hvert eneste år! Nye tall om rekruttering er snart på vei fra SSB. Vi trenger ca.1500 nye ingeniører hvert år, og helt ærlig, det hadde vært en fordel om det var ingeniører med en fagutdanning som utgangspunkt. Vi vet nå at en fagarbeider i stadig større g rad må kunne mye mer enn å skru og konstruere, håndverkere i dag bruker mye tid på blant annet dokumentasjon – det betyr at vi må rekruttere på andre ferdigheter enn vi “alltid” har gjort. Har vi tenkt over det? Betyr det noe for hvem vi rekrutterer og hva de lærer på videregående?

Hvem tar ansvar?
Utfordringen med at det ikke er kvinnelige rollemodeller i byggebransjen er at de fleste jenter heller ikke ser for seg en karriere i bransjen. Jenter rekrutterer jenter! På administrativt nivå har det skjedd positive endringer med kvinneandelen etter at man på spesielt ingeniørsiden knakk rekrutteringsnøtta. Blant fagarbeiderene er vi pinlig langt etter. Kun 2% kvinnelige fagarbeidere vitner om at alle tidligere rekrutteringskampanjer for å øke kvinneandelen har vært helt mislykket i våre fag. Vi har bare gjort en ting, som det påpekes i nettlederen til Arve Brekkhus, - Vi bare prater om det, svært få gjør noe.

Bakgrunnen for Ingeborg-nettverket på vår inspirasjonsdag nylig inviterte Morten Grongstad fra AF-Gruppen er at han har vist som å være en handlingens mann som gjør mer enn å snakke. De er en rollemodellbedrift på dette området og er en inspirasjon for resten av byggenæringen.

Hva skal til for å skape handling? Hvem skal ta jobben med å løfte frem de kvinnelige rollemodellene? Er det hver og en bedrift? BNL? Bransjeforeningene? Politikere ? Bedriftene? Vi som jobber i bransjen? Kvinnene? Mennene? Eller må vi rett og slett gjør jobben sammen?

Kan flere kvinner medføre noe bra?
Vi i Ingeborg-nettverket er overbevist om at en økt kvinneandel på alle nivå i byggenæringen også vil gi bedre drift og økt lønnsomhet hos de firmaene som lykkes i dette arbeidet. Vi vet fra andre bransjer at det er tilfelle, og det er ingen grunn til å betvile at vi også i rør- eller byggebransjen vil oppnå store fordeler av et bedre mangfold. Vi pleier å si vi «bare rekrutterer fra halve Norges befolkning». Det stemmer ikke! Det er absolutt ikke et flertall av Norges mannlige befolkning som kunne tenke seg å begynne å jobbe i byggenæringen. I Ingeborg-nettverket tror vi at fokus på tiltak som rekrutterer flere kvinner også vil gjøre at vi tiltrekker oss flere menn.

La oss være ærlig. Vår bransje sliter med omdømme og kulturutfordringer som mange ikke vil forholde seg til. Det som gjør at mange menn ikke vil inn i byggenæringen er også årsaken til at mange kvinner ikke ser for seg en karriere i Norges største og viktigste fastlandsnæring.

Så kjære byggebransje kollegaer, vil vi fortsette som i dag med en bortimot enkjønnet byggenæring? Skal vi fortsette som før og gå år etter år i møte med yrkes-NM der vi fremstår som en bransje kun menn kan hevde seg i? Eller skal vi sammen stake ut en kurs, ja rett og slett bestemme oss for å ta tak å gjøre noe? Er det noen som klarer det så er det oss, vi er jo alle sammen ikke ukjent med i å ta i et tak!