Bygg høyere og tettere rundt knutepunktene

Gruppen mener at det må settes inn store ressurser på å gjøre byene mer klimavennlige, og fremtidens byutvikling må baseres på kompakte byer med effektive kollektivtilbud siden transport er en betydelig kilde til globale utslipp fra fossil energi.

Dette blir en stor og viktig oppgave også for Norge, som har passert fem millioner innbyggere og blir seks millioner innbyggere allerede i 2027 dersom prognosene slår til. Samtidig blir befolkningen eldre og ikke minst mer urbane. 18-åringer drømmer ikke lenger om lappen. De reiser kollektivt og bor i by. Derfor må vi i mye større grad sørge for at folk bosetter seg der det allerede ligger til rette for gode kollektivløsninger, og vi må våge å bygge enda høyere og tettere rundt tog- og T-banestasjoner. Vi må sørge for at vi plasserer både boliger, arbeidsplasser og servicetilbud i selve knutepunktet. Oslo S er i dag det 4.største kjøpesenter i Oslo sentrum. Rom Eiendom, som eier og driver Norges største og viktigst knutepunkt mener det er helt riktig at det er nettopp her folk skal sørge for innkjøp og andre ærender fremfor å sette seg i en bil og kjøre til et kjøpesenter utenfor byen etter arbeidstid.

For å løse de oppgavene må vi tenke annerledes enn hva vi var vant til. Det er krevende å skape nok gode boliger som folk har råd til og arbeidsplasser som ligger plassert slik at det er mulig å reise kollektivt, eller til og med gå eller sykle. Det er hevet over tvil at vi må utvikle tog og baneløsninger i tillegg til å legge enda bedre til rette for buss.

Denne erkjennelsen siger inn over oss med varierende hurtighet. Noen vil at det skal være som før med spredt bebyggelse og lav arealutnyttelse. Utvikling av kollektivløsninger skal komme etter hvert. Andre ser at det er et behov for større grep.

Bjørvika/Barcode utbyggingen startet for drøyt 10 år siden. Det er i hovedsak næringsbygg, drøyt 12.000 arbeidsplasser er utviklet der.I årene som kommer blir det mye boliger i dette området. Vi husker alle debatten som var – dette var for høyt og tett – en uønsket fremmedelement i idylliske Oslo. I dag er tonen en annen. Selvsagt er noen kritiske, men hovedmelodien er at dette ble bra. Mange mener at man burde bygget enda mer.

Transportøkonomisk institutt har analysert konsekvensene av å bygge tett rundt Norges viktigste knutepunkt, Oslo S. I forhold til å spre arbeidsplassene som er skapt i Bjørvika på Oslo sin øvrige kontorbebyggelse sparer byen 110.000 kjørte kilometer med bil hver dag, eller 5,5 millioner tonn CO2 i året. En av ti bruker bil i Bjørvika i forbindelse med jobb. Mange reiser kollektivt. Overraskende mange sykler eller går. Det oppleves rush på sykkelparkering, ikke bilparkering.Løsningen på befolkningsveksten ligger derfor i byene og er den eneste løsningen som gir et bosettingsmønster som er bærekraftig inn mot neste generasjoners utfordringer.

Mange norske byer får snart servert noen «gavepakker» i forhold til nytt areal. Gamle godsterminaler flyttes ut av byene fordi det er mer effektivt å legge dem andre steder. I Trondheim arrangeres det idekonkurranser om hva man skal bruke en slik mulighet til. Ikke uventet er det forhold som grønne lunger, fornøyelsespark etc. som dukker opp.Parker bør byer ha, men ikke i trafikknutepunktene. For 16 år siden fikk Osloområdet tidenes gavepakke. Hele Fornebu området ble frigjort. Denne muligheten ble skuslet bort. Man bygget næringsbygg der det burde være boliger, og la til rette for forholdsvis få boliger der man kunne ha fortettet – og skapt et nytt knutepunkt. Vi kunne ha løst en utfordring for fremtidens generasjoner. I stedet ga vi våre etterkommere uløste problemer i fanget.

Noen byer har ligget i forkant, hatt en tverrpolitisk forståelse av i hvilken retning man må gå.Drammen er et av de beste eksemplene vi finner i så måte. Vi trenger en felles erkjennelse av at befolkningsøkningen må møtes med en god overordnet plan for fortetting av byområder, med hovedvekt på knutepunktene i reisemønsteret, og med utbygging av nye kollektivløsninger i kombinasjon med veksten.