Boligutvikling krever modige politikere

Strømmen av flytting til de store byene vil ikke avta, derfor er det viktig at boligtilbudet økes i takt med tilstrømningen av alle menneskene som ønsker å bosette seg urbant. Alt tyder på at 2014 blir et år hvor spriket mellom behov og faktisk bygging blir enda større.

Nasjonale mål – lokalt ansvar

Boligutvikling er et område regjeringen har nasjonale mål for, men som kommunene har lokalt ansvar for. Med 428 ulike kommuner, er det viktig med rikspolitiske retningslinjer, virkemidler, og et lovverk som sikrer god lokal planlegging og prioritering. Siden kommunene har ansvar for tomtetilgang og boligforsyning for innbyggerne, må de i større grad enn i dag utarbeide langsiktige boligplaner basert på forventet befolkningsutvikling. Kommunalt planarbeid, må på en tydeligere måte forankres i nasjonale boligpolitiske mål.

Fra helter til provokatører

Mens boligbyggelagene (og andre boligutviklere) var gårs­dagens helter, kan dagens nye boligprosjekter provosere mange mennesker. Mens vi før kunne rulle ut nye boligprosjekter på jomfruelig mark, må vi dag ofte bygge tett innpå eksisterende boliger og andre bygg. Alternativt i områder hvor noen mister sin tursti, eller hvor det finnes en sjelden planteart. I dette bildet er det derfor en stadig viktigere kommunal oppgave å sikre at gjenværende gode boligtomter blir benyttet til boliger og ikke noe annet.

Jordvern til besvær

Boligbygging bør i så stor grad som mulig komme i tilknytning til eksisterende infrastruktur og service. Det ligger ikke bare god samfunnsøkonomi og miljøpolitikk i å utvide de tettsteder og byer vi har, men det gir også mer levedyktige og triveligere steder å bo. Selv om det er bred politisk enighet om dette, er det ikke like stor enighet om at det kan gå ut over andre interesser, som jordvern og lokale 100-meters skoger.

Dilemmaet mellom jordvern og boligutbygging er langt fra enkelt, men må løses. Ett grep kan være i større grad å satse på erstatningsjord når man må ta god matjord i bruk til byutvikling. Det nyryddes i betydelig utstrekning også i dag, men dette er en politikk vi er nødt til å videreutvikle og forbedre. For det er ikke tvil om at vi fortsatt må ta matjord til utbyggings­formål, hvis målet er en konsentrert bebyggelse og fortetting.

Det er en fordel at flest mulig saker om boligutvikling løses tidlig, slik at framdriften i boligutviklingsprosjekter går smidig. Målet må være strengere behandling av innsigelser, og sterkere statlig samordning. Slik at det blir enklere å gjennomføre bygging av boliger i områder hvor det er ønskelig med fortetting og vekst.

NIMBY’anere til besvær

Vi er mange NIMBY’anere (Not In My Back Yard) i dette landet. De fleste ser nødvendigheten av ny utbygging, men ikke når det får negative konsekvenser for egen eiendom og nærmiljø. Det er ikke vanskelig å forstå at fortetting kan skape protester fra naboer, og at nybygging kan innebære en belastning for eksisterende beboere i området. Ofte er imidlertid reaksjonene sterkere på planstadiet, enn når prosjektene er ferdigstilt. Uansett er det politikernes jobb å veie NIMBY’anernes interesser opp mot behovet for nødvendig byutvikling og bygging av nye boliger. Det krever modige politikere som ser helheten og tar valg der interessemotsetninger er sterke, slik at vi når de boligpolitiske målene.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

For å lykkes med bygging av flere boliger i tilknytning til infrastruktur, må det utvikles forpliktende infrastrukturavtaler mellom kommune og stat. Det betyr samordning av bolig- areal- og transportplanlegging mellom kommune og stat, men også på tvers av kommunegrenser innenfor etablerte bo- og arbeidsområder. Slik kan vi utløse mer boligbygging i kombinasjon med investeringer i ny infra­struktur.

Det er mange årsaker til at det ikke er god nok samhandling i dag, og finansiering er en av disse. For å få tilstrekkelig fart og tyngde på et større statlig engasjement i denne sammenheng, mener NBBL det er nødvendig å etablere et statlig fond for byutvikling. Et fond hvor ny infrastruktur skal være en viktig prioritering og formål.

Modige politikere

Det er en presserende politisk oppgave å sørge for at utfordringer rundt tilstrekkelig boligbygging igjen kommer høyt på dagsorden. Målet om høy og stabil boligbygging trenger tyngre og mer langsiktig politisk prioritering. Vurderinger og beslutninger i tilknytning til motstridende interesser hører sjelden til det politikerne liker best, men det er likevel politikkens kjerne­område. Skal framtidens boligbehov innfris på en god måte, trenger vi derfor tydelige og modige politikere som tenker langsiktig, og som har nødvendig gjennomføringsevne. Vi trenger politikere som tør stå i ulike dilemma, og ta avgjørelser som fremmer boligbygging i takt med befolkningsutviklingen.