Alle ytterkledninger må likebehandles

Mens problemstillingen gjelder bredt for alle typer ferdige ytterkledninger, er det produsenter av royalbehandlet kledning som har tatt støyten. Også Sverige har problemstillingen på bordet. Der har oppmerksomheten vært mer rettet mot helheten inkludert malte trekledninger og hvordan fargevalget påvirker brannegenskapene. Dette kunne ha vært innfallsvinkelen her i Norge.

For beboere og brukere av fast eiendom er det ferdige produktets egenskaper når bygget tas i bruk det mest interessante, altså når byggeriet er ferdig og det søkes om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Det er på dette tidspunktet at produktet har sin endelige anvendelse.

Brannegenskapene for alle typer ytterkledninger i tre kan da måles på like premisser. Dette vil gi likebehandling. Da kan man også ta hensyn til monteringstilstand, toppstrøk og kledningens øvrige egenskaper.

Viktig tilsyn
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) varslet 28. september 2021 et tilsyn av behandlet trekledning til utvendig bruk. Dette tilsynet er viktig og vil avklare om alle typer behandlet kledning merket med ytelse i Euroklasse D (brann) faktisk har egenskapene som merkingen tilsier.

Klasse D innebærer at FIGRA-verdien («varmeutviklingshastigheten») maksimalt kan være 750 W/s og at kledningen også må tilfredsstille spesifikke krav til antennelighet.

I handelen har vi imidlertid mange ytterkledningsprodukter i tre: Ubehandlet, delvis behandlet og ferdigbehandlet. Fabrikkbehandlet malt eller beiset kledning leveres grunnet, grunnet med mellomstrøk eller grunnet og med to strøk.

Mange produkter får helt andre brannegenskaper etter montering og overflatebehandling på byggeplass. Valg av lys eller mørk farge og konkret beis- eller malingsprodukt påvirker FIGRA-verdien. DiBKs tilsyn gjelder behandlet kledning fra fabrikk. Det vil ikke avklare egenskapene til ytterkledningen når den er ferdigbehandlet på byggeplass. Mange kledninger som ligger under 750 W/s fra fabrikk vil trolig ligge over denne FIGRA-verdien i ferdig tilstand på vegg.

Tilsynet vil heller ikke avklare egenskapene til ytterkledningen etter noen år på vegg når avdampning kan ha forbedret brannytelsen, eller hvordan regelmessig etterbehandling påvirker egenskapene. Tilsynet vil si veldig lite om tryggheten for ulike ytterkledninger gjennom hele livsløpet på tiår og kanskje hundre år.

Likebehandling ved tid for endelig anvendelse
Det er rett og slett slik, at ingen bor eller oppholder seg i byggematerialer slik de kommer fra fabrikk. Derfor bør det ikke være ensidig fokus på kledningens brannegenskaper på leveringstidspunktet. Mer interessant er tidspunktet for endelig anvendelse når det søkes om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Dette tidspunktet vil innebære likebehandling og monteringstilstand, toppstrøk og kledningens øvrige egenskaper kan hensyntas.

FDV og likebehandling av kriterier
FDV-dokumentasjon fra alle produsenter bør tydelig beskrive både egenskaper ved levering og hvilken behandling kledningen må ha før den kan anses ferdigbehandlet.

Sentralt i likebehandling er også produktets tykkelse, massetetthet og montering (f.eks. med/uten luftspalte bak). Standarden NS-EN 14915:2013 – som gjelder land innenfor EU/EØS-området – omhandler dette. Standarden har unntak basert på EU-kommisjonens CWFT-vedtak (Classified Without Further Testing) fra mars 2006 hvor slike faktorer er omtalt. Men, produsentenes anbefalte overflatebehandling etter montering på vegg bør også få betydning i tillegg til massetetthet, tykkelse og monteringsmåte.

Likebehandling handler med andre ord også om en helhetlig vurdering av situasjonen ved endelig anvendelse. I sum må kundene kunne kjøpe kledning, lese leverandørens informasjon og anvisninger, montere og eventuelt behandle med visshet om at FDV er korrekt, at man er innenfor regelverket og at endelig løsning er trygg. I tillegg er den prosjekterende avhengig av korrekt informasjon for å kunne oppfylle kravene til brannsikkerhet i TEK.

Fraviksanalyser ingen varig løsning
Fra 30. april 2021 besluttet Kommunal- og moderniseringsdepartementet å fjerne den absolutte koblingsregelen vi hadde her i Norge mellom forskriften om dokumentasjon av byggevarer (DOK) og byggteknisk forskrift (TEK17) § 3–1. Med sin raske reaksjon reddet departementet en fastlåst situasjon i forhold til flere tusen boliger. Nå kan kommunale bygningsmyndigheter utstede midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest hvor det inngår standardiserte, forhåndsdokumenterte fraviksanalyser for småbygninger med royalpanel.

Denne ordningen med fraviksanalyser er ingen god, endelig løsning, verken for royal eller annen etterbehandlet ytterkledning.

Det vil være enklere og føles tryggere å bygge med ytterkledning som ikke krever fraviksanalyse. Uten å kjenne den brannfaglige bakgrunnen kan fraviksanalyse-verktøyet også skape usikkerhet: «Fraviksanalyse må jo egentlig bety at kledningen ikke er trygt? Jeg monterer noe annet for å være sikker.» Papirarbeidet kan også være lite attraktivt.

I sum kan fraviksanalyser virke konkurransevridende dersom markedet velger kledninger som ikke krever slike analyser, uten at valget er viktig for brannsikkerheten i det ferdige bygget.

Fullgode produkter kan bli sparket ut av markedet
Vi kan se rundt oss og fastslå at det er trygt å bygge med overflatebehandlet tre i Norge.

Tilsynet fra DiBK vil avklare om behandlede trekledninger ved levering har brannegenskapene de er merket med. Tilsynet vil imidlertid ikke avklare om alle de godkjente kledningene også vil tilfredsstille Euroklasse D når kledningene er ferdigbehandlet på vegg og bygget tas i bruk.

Myndighetene har en stor og viktig oppgave utover DiBK-tilsynet for å sørge for trygghet og likebehandling. Selv om intensjonene er de beste, kan konsekvensen av tilsynet bli at fullgode kledninger med unike egenskaper sparkes ut av markedet. Samtidig kan andre kledninger få fripass basert på tilstand fra fabrikk, selv om kledningen ikke yter i henhold til Euroklasse D når bygget er ferdig.

Tilsynet må derfor ses i en større sammenheng hvor behovet for ytterligere endringer i regelverket også blir vurdert.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.