Innlegg: Standardisering lønner seg

Byggevareforordning regulerer omsetning og tilsyn av CE‐merkede byggevarer innenfor EØS‐ området.Dette er regler som har stor betydning for BAE-næringen. Det finnes felles europeiske standarder for mesteparten av de byggevarene som selges i Norge. Dette er såkalte harmoniserte standarder som kan brukes til å dokumentere at forordningens krav til varen er oppfylt. I Norge er disse kravene tatt inn i Forskrift om dokumentasjon av byggevarer.

10. desember hadde administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien et innlegg på bygg.no der hun kommenterer EUs Byggevareforordning, men også en rekke forhold rundt standarder og standardisering som vi er nødt til å kommentere.

Høring om byggevareforordningen
For tiden gjennomfører EU-kommisjonen en høring i Europa knyttet til en mulig revisjon av forordningen. Høringen som er gjort tilgjengelig på Dibk sine nettsider, avsluttes 25. desember i år. Europeiske produsenter, importører og distributører av byggevarer er invitert til å delta i høringsprosessen, men den er også åpen for andre interesserte som entreprenører, arkitekter og ingeniører.

Det har lenge vært kjent at mandatene fra EU til CEN, som utvikler de harmoniserte standardene, til dels er uklare og at nye standarder ikke blir sitert i EUs Official Journal, den formelle kilden for blant annet referanse til standarder i europeisk regelverk. Konsekvensen blir at produsentene må CE-merke produktene etter gamle standarder, og det er uholdbart. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har derfor over lengre tid vært i tett dialog med kommisjonen, og kommer til å kommentere dette i høringen.

Byggenæringen bidrar selv til å sette standarden
Vi kan forstå at Finstad stiller spørsmål ved hvordan kommisjonen opptrer med hensyn til Byggevareforordningen, men vi forstår ikke at hun kan stille spørsmål ved om systemet med standardisering er tilpasset byggenæringens markedsmuligheter og behov. Som medlem i Standard Norge og i flere komiteer kan det se ut som Treindustrien rett og slett ikke har fulgt med i timen.

I Norge har vi en meget oppegående byggenæring som setter både digitalisering og klima- og miljøkrav høyt, og som får sine behov ivaretatt når standardene utvikles. Å ivareta markedsbehovene er hele poenget med standardisering. Byggenæringen representerer en av Standard Norges viktigste interessentgrupper, og vi har et eget sektorstyre for BAE, ledet av Dibk, som skal å ivareta næringens interesser. Sektorstyret er bredt sammensatt med Byggevareindustrien som en av representantene. Byggevareforordningen er for øvrig blitt diskutert i sektorstyret ved flere anledninger

Undersøkelser viser at standardisering lønner seg, for eksempel en nordisk studie blant nesten 1.200 nordiske selskaper som Menon Economics og Oxford Research gjennomførte i 2018. Den viser at standardisering er knyttet til 28 prosent av BNP-veksten i Norden mellom 1976 og 2014, og at verdien av standarder hovedsakelig kommer fra økt produktivitet og effektivitet.

Standarder og bærekraft

Krav til klima og miljø prioriteres høyt både innenfor nasjonal og internasjonal standardisering. En lang rekke standarder bidrar direkte eller indirekte til FNs bærekraftsmål, og i ISO er det for eksempel et krav om at samtlige standarder skal vurderes med hensyn til bærekraftsmålene. CEN er på vei til å innføre liknende praksis, og EU-kommisjonen peker i sin New Green Deal til standardisering som et viktig virkemiddel i det grønne skiftet.

Nasjonalt gir vi ut en rekke norske standarder som er tilpasset klima- og miljøkrav. I 2018 kom for eksempel NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger, verdens første standard på dette området, og svært viktig for næringen. I år har det vært betydelig interesse for Norsk Standard for blågrønn faktor, og i forrige uke startet standardiseringsarbeidet knyttet til utslippsfrie byggeplasser med stor deltakelse fra næringen. Innenfor sirkulær økonomi har Norge nå 14 internasjonale eksperter representert i et omfattende ISO-arbeid. Dette er bare noen få eksempler, og FN har sammen med ISO gjort en stor undersøkelse der de dokumenterer hvordan standarder bidrar betydelig til alle de 17 bærekraftsmålene.

Standarder og digitalisering
At standarder skal tilpasses et stadig mer digitalt samfunn- og næringsliv, er høyt prioritert i Standard Norges strategi. Initiativene knyttet til digitalisering i byggenæringen er mange, og Norge leder blant annet standardiseringsarbeidet for digital byggeprosess både i ISO og CEN med sentrale representanter for Dibk, Byggevareindustrien og Byggtjeneste i spissen. Arbeidet med standardisering av PDTer (produktdatamaler) som Finstad etterlyser, er en viktig del av dette arbeidet.

Standard Norge har satset stort på digitalisering de siste årene. Vi tilgjengeliggjør allerede utvalgte standarder i maskinlesbart format, og er sannsynligvis den eneste standardiseringsorganisasjonen i Europa som tilbyr dette. For eksempel kan samtlige NORSOK-standarder for petroleumsnæringen leveres i maskinlesbart format.

For tiden jobber vi med digitalisering av standardiseringsprosessen, og vi tar i bruk et eget verktøy der standardene allerede under utviklingen skrives i et maskinlesbart format. De aller fleste av våre nærmere 40 000 standarder er konvertert til XML, og vi jobber med utvikling av nye tjenester, både egne og i samarbeid med ulike leverandører.

Standard Norge er en åpen medlemsorganisasjon som er helt avhengig en byggenæring som engasjerer seg aktivt i arbeidet vårt og bidrar med kunnskap og erfaring når standardene skal utvikles. Vi setter pris på at Treindustrien og andre setter standardiseringen på dagsorden, og inviterer til dialog rundt både Byggevareforordningen, miljø, klima og digitalisering.