Gass øker skogbrannfaren

–Når det blir så tørt som det har vært mange steder i sommer, utsondrer lyng og gress etylengass når de tørker inn og dør. Gassen er svært lettantennelig og det skal svært lite til for å utløse en brann, sier Kjell Anders Vikan i Statskog.

Statskog er Norges største grunneier og forvalter 4,7 millioner dekar produktiv skog.

–Skogsentreprenører følger nøye med og flytter avvirkingen til våtere områder hvis det er for tørt. Det har ingen hensikt å drive skogsdrift i knusktørr skog, brannrisikoen er for stor, sier Vikan.

Den store skogbrannen i Västmanland i Sverige antas å ha blitt startet av en skogsmaskin.

65 skogbranner

Etter flere år med stor nedgang i antall skogbranner, var det i fjor en økning. Økningen blir enda større i år. Brannslokkingshelikoptre er blitt brukt til 65 branner hittil i år, mot 40 i hele fjor, viser ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

–Det er først og fremst menneskelig aktivitet som forårsaker skogbranner. I år er mange også blitt startet av lynnedslag, sier sjefingeniør Heidi Vassbotn Løfqvist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

I slutten av juli gikk direktoratet ut og varslet om stor skogbrannfare i hele landet. På ett tidspunkt var slokkingshelikoptre i sving på syv branner i Hedmark, fire i Telemark, en i Marker, en i Nesbyen, en på Sørøya og flere steder i Buskerud.

–Regnværet i det siste har redusert brannfaren. Men i tillegg til en tørr juli, har den tørre vinteren ført til at det fortsatt er mye tørt trevirke, sier Løfquist.

Tomme tårn

Norge har stilt sitt beste slokkingshelikopter til rådighet for svenske myndigheter og den pågående skogbrannen i Västmanland. Den såkalte brannbøtta under spesialhelikopteret har en kapasitet på 3000 liter vann.

De gamle skogvoktertårnene i Norge er stort sett helt borte og ubemannet. I stedet driver kommunene overvåkingstjeneste ved hjelp av småfly som rekognoserer.

–Skogbrannberedskapen er mye bedre i dag enn før i tiden. Slokkeutstyret er også bedre. Et større veinett gjør at man kommer fortere fram til der det brenner, sier Kjell Anders Vikan i Statskog.

DSB har slokkingshelikoptre stasjonert rundt omkring i landet. Helikoptrene settes også inn på lyng- og gressbranner.

Langt fra alle skog- og utmarksbranner slokkes med helikoptre, de fleste er så små at de slokkes på bakken av lokalt brannvesen, eller dør ut av seg selv.

Vinden ødelegger mer

Det er likevel ikke skogbranner som påfører norske skogeiere de største tapene.

–Voldsomme, lokale uvær kan ødelegge trær i hopetall. Forrige uke mistet vi 3000 kubikk drivverdig skog i Hedmark på grunn av sterk vind. Store furutrær var knekt tvers av, sier Vikan.

Åpen ild i skog og mark er ikke lov mellom 15. april og 15. september.

Skogbranner:

2008: 164 branner

2009: 99 branner

2010: 59 branner

2011: 44 branner

2012: 24 branner

2013: 40 branner

2014: 65 branner (hittil)