– Fullstendig uansvarlig miljøbudsjett

– I fjor gikk vi ut og kalte budsjettforslaget for tidenes verste, men dette er enda verre. Regjeringen overlater jobben med å løse natur- klimakrisa til dem som kommer etter, sier leder Truls Gulowsen i en melding fra Naturvernforbundet.

 – Dette er et fullstendig uansvarlig budsjett med bare småpenger til miljø. Det er tydelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har tatt alvoret i natur- og klimakrisen inn over seg, sier Gulowsen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2025 innebærer blant annet kutt i energisparetiltak til vanlige folk, etter Naturvernforbundets syn.

– Dette er uakseptable grep i arbeidet for et bærekraftig samfunn, sier Gulowsen.

– Urovekkende signaler

– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-målet, og nå kommer regjeringen i tillegg med urovekkende signaler om økt bruk av kvoter, noe Miljødirektoratet har advart mot, sier fagsjef Christian Eriksen i en melding fra Bellona. 

At Grønn Bok viser at det er vanskelig å si om dette budsjettet bidrar til å redusere eller øke utslippene samlet sett, er alvorlig når vi er fem år unna 2030. Bellona hevder budsjettforslaget er langt unna å ta oss i mål. 

– Ambisjonene i budsjettet er langt unna å ta oss til mål i 2030. Ingen friske midler tilføres omstillingen av norsk industri. En koordinert CO2-verdikjede må fortsatt vente. Regjeringen har også lovet «en historisk innsats» for naturen, men igjen står ikke tiltak eller midler i stil med lovnadene.

For å nå målene i Naturavtalen, der 30 prosent av naturen skal bevares og 30 prosent av skadet natur restaureres, må vi både stanse tapet av natur og starte aktiv restaurering, mener Bellona.

– Regjeringen annonserer «en historisk innsats» for naturen, men bevilger småpenger, sier Eriksen.

– Utreder forbud

Mandag ettermiddag presenterte vikarierende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik regjeringens klimastatus- og plan, også kjent som Grønn bok, i Marmorhallen.

– En av flere målrettede satsinger fra regjeringen for å få fart på den grønne omstillingen i utvalgte sektorer. Vi vil sette krav til offentlige anskaffelser om at fem til ti prosent av energibruken på bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfri. Vi utreder forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035, og vil vurdere om det kan settes som krav til anleggsplassene i transportsektoren. Bruk av forbrenningsmotor vil ikke bli forbudt, men det er et klart signal til entreprenørene om å bidra til utviklingen, sa Sandvik.

Videre vil regjeringen vurdere hvordan kommunene kan sette klimakrav til bygge- og anleggsplassene, ifølge klima- og miljøministeren.

– Vi utreder forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming fra og med 2028. Dette brukes i landbruksbygg, næringsbygg og i noen grad i husholdninger. Vi vil vurdere eventuelle unntak, fortalte Sandvik.

Regjeringen bevilger i tillegg 170 millioner kroner til nye naturtiltak, blant annet som oppfølging av deres ferske handlingsplan for naturen, opplyste Sandvik.

– Det her er nye midler neste år og går blant annet til naturrestaurering, naturregnskap, villregn, tamrein og rovvilt, og til å redde villaksen gjennom gyrobehandling i elva og bekjempelse av pukkellaks. Vi satser også på veitransport gjennom Enova, etablering av ladeinfrastruktur og tungtransport på batteri eller nitrogen slipper å betale bompenger frem mot 2030, sa Sandvik.

– Særlig forundret

– Det er lagt inn noen millioner til kartlegging av havbunnen i områder hvor det planlegges utvinning av havbunnsmineraler. Det er en ren provokasjon. Vi er særlig forundret over kutt i de populære kommunale ordningene klimasats og natursats, sier Gulowsen.

I statsbudsjettet for 2025 ønsker regjeringen å bruke cirka femti milliarder mer enn i budsjettforslaget for 2024.

– Det er et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder, men knapt finner penger til å gjøre noe med den krisa som norsk olje er med på å skape. Nå er situasjonen med tap av natur og pågående klimaendringer så alvorlig at det haster med kraftfulle tiltak, sier Gulowsen.