– Som utbygger og sammen med totalentreprenør tar vi selvfølgelig det fulle ansvar for å utbedre reklamasjonen, forsikrer adm. direktør Espen Pay i Sørenga Utvikling som står for utbyggingen.
– Sammen med utbygger er vi enige om ikke å lansere noe quick fix. Løsningen vi kommer frem til, skal være god og varig, følger Arne Landmark opp. Han er adm. direktør hos totalentreprenøren Ingeniør Gunnar M. Backe.
– Vi starter med utskiftning og omlegging av rørene så snart som mulig på de områdene hvor vi nå har en løsning. Vi trenger fortsatt noe tid til å finne den optimale måten for omlegging på deler av prosjektet, men vi skal få det til her også, sier utbyggingssjef Petter Odlang i Sørenga Utvikling som regner med å kunne gi komplett utbedring i julegave til beboerne.
To ganger i juni i år oppstod det kloakkstopp. Styret i sameiet Sørenga 1 tok umiddelbart initiativet til en uavhengig videofilming av bunnledningsnettet under byggene.
Masser og deformasjon
Den første videfotograferingen av 33 meter av bunnledningene i juli avdekket betydelig tilstopping av masse som man trodde var avrettingsmasse som var spylt ned i kloakken av håndverkere som jobbet med innredning av restaurantlokale etter ferdigstillelse. Enda mer alvorlig var det at rørinspeksjonen kunne indikere at det kunne være skader på rørskjøtene som man først trodde var skjedd i forbindelse med legging av rørene. Avsløringene førte til at styret i boligsameiet sendte reklamasjon til utbyggeren Sørenga Utvikling.
En ny og mer omfattende videoundersøkelse, avdekket at deformasjonsproblemene omfatter nesten hele ledningsnettet under de tre byggene i byggetrinn 1. Resultatet er betydelig redusert kapasitet i rørene, og på enkelte punkter synes de å være i ferd med å gli fra hverandre.
Partene møtes
Eter en del korrespondanse og flere interne møter mellom utbygger og totalentreprenør startet en omfattende serie av møter 2. september. Her deltok både styret i sameiet, Sørenga Utvikling og de fleste firmaene som var involvert i legging av kloakkanlegget. På møtet ble det bestemt å engasjere uavhengige sakkyndige og danne en ekspertgruppe for å finne årsaken til skadene, og hvordan feilene kan løses.
Alle byggetrinnene på Sørenga står på en armert betongplate som er fundamentert med stålpæler på fjell. Dybden til fjell varierer fra 82 til 62 meter på første byggetrinn. Her henger rørledningene i opptil to meter lange stag som er festet i undersiden av betongplaten. Rommet mellom rørene helt opp til bunnplaten er fylt med grøftemasser i form av singel.
– Dette er i utgangspunktet en helt vanlig løsning. Man bygger hus oppå en plate som legges på grunnen hvor bunnledninger i forkant legges i grøfter under platen. De fleste steder ligger grunnen rolig, og alt stabiliserer seg. I Bjørvika og på Sørenga setter imidlertid grunnen seg med inntil en cm i året. Stagenes funksjon er da å holde rørene på plass når grunnen langsomt svinner, opplyser utbyggingssjef Odlang.
Uheldig stagløsning
Ekspertgruppen som er etablert på Sørenga, består av Sintef som er engasjert av utbyggeren som nøytral ekspert. Sweco er oppnevnt av boligsameiets forsikringsselskap, mens utbygger og entreprenøraktørene har trukket inn Norconsult Geoteknikk.
Det viser seg at det er løsningen med stagene som er uheldig på Sørenga. Bilder fra videoinspeksjonen har avdekket at rørene skades i form av deformasjoner der de er festet til stagene. Det er vekten av singelmassene som bidrar til å dra rørene nedover. De får en oval form nedover samtidig som de deformeres og etter hvert kollapser. Denne årsaken understøttes av at rørene mellom stagene har fått svanker slik at de tar form som en hengekøye.
– Dette betyr at rørene må skiftes ut, konkluderer Odlang. Han opplyser videre at problemene kunne vært unngått hvis man i stedet for singel brukte løs leca som oppfyllingsmesse.
Han opplyser at ekspertgruppen har vært med på å avdekke årsakene samtidig som gruppen er med på å vurdere løsningene. Løsningene prosjekteres nå i første omgang av de som i utgangspunktet stod for prosjekteringen.
Sørenga Utvikling i samarbeid med entreprenørene og rådgiverne er i full gang med å finne løsninger. Flere steder kuttes rett og slett dagens bunnledninger i grunnen ut, og avløpsrørene legges over bunnplaten. Rørledninger fra leilighetene ned til samleledninger i kjelleren som fra start førte kloakken til vertikale rør ned i bunnledningen og pumpekum, føres nå i stedet langs taket i bodene og videre til eksisterende pumpekum. Eller de kan gå rett fra ny samleledning via parkeringshuset til pumpekummer.
– Her er det rett og slett bare snakk om rørleggerarbeid, kommenterer Odlang.
Enkelte steder er det ikke noe kjellerrom å føre avløp gjennom. Her lager man et stort hull i veggen ved parkeringshuset som ligger ved siden av. Derfra går man inn under bunnplaten og suger ut all singelmassen med en kjempestøvsuger. Norsk Gjenvinning har den praktiske løsningen og verktøyet. Og når massene er fjernet, går man inn gjennom hullet og reparerer rørene som nå vil bli hengende i luften på vanlig måte uten å bli dradd ned av omliggende masser.
Begynnende svanker
Odlang opplyser at det også er gjennomført rørinspeksjon under byggetrinn 2 og 3. Under begge kan man se tendenser til svanker som skal undersøkes nærmere.
– Hvis årsakene er den samme som for byggetrinn 1, ligger det an til at vi kan bruke de samme metodene for å få reparert rørene, kommenterer Odlang som legger til at dersom det ikke er observert skader på rørene, kan man se for seg en betydelig mindre omfattende utbedring.
På byggetrinn 4 hvor det er overlevering før jul, er det AF som er totalentreprenør. Her er det ikke foretatt kartlegging. Dessuten er mange av rørene lagt i betongkulverter som er festet under bunnplaten. For byggetrinn 5 og 6 bygger Sørenga Utvikling grunnarbeidene i egen regi. Her har man valgt å prosjektere løsning med rørføring i støpte betongkulverter. Arbeidene er nå under utførelse.
– Kjedelig, men ikke katastrofalt
Espen Pay opplyser at utbedringsarbeidene ikke medfører noen økonomisk katastrofe for Sørenga-utbyggingen.
– Dette dreier seg ikke om betydelige summer sett i den store sammenhengen. Selv om det er kjedelig og sterkt beklagelig, er ikke denne type problemer blant de verste som kan oppstå. Vi er vant til å leve med høy usikkerhet på denne type prosjekter. Øker antall pæler til fjell, eller at det tar lenger tid å sette dem, møter vi på kostnadsavvik i en helt annen størrelsesorden. Men det er selvsagt uansett kjedelig å oppleve noe slikt, men også gledelig å se at vi klarer å løse problemene på en god måte, sier han.
– Problemene er knyttet til arbeider som vi som firma ikke har utført. Vi har som kontrakten krever sendt reklamasjon til vår underentreprenør som har totalansvar for sin del av jobben. Slik er situasjonen i dag. Hvordan ekstrakostnadene eventuelt skal fordeles, er ikke avgjort, opplyser Arne Landmark.
Transparent prosess
Styreleder Alf-Erik Vollen i Sameiet Sørenga 1 har på det nåværende tidspunkt følgende kommentar:
– Vi har overfor utbygger krevd transparent prosess når det gjelder faglige vurderinger og målbare data. Styret er videre opptatt av raskt løsning, og at kvaliteten på løsningene ikke skal være dårligere enn det man opprinnelig trodde man hadde kjøpt. Vi har i klartekst overfor Sørenga Utvikling redegjort for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for hvordan dette skal løses og forventer at de blir fulgt opp. Vi har også bedt om dokumentasjon på at den valgte løsningen for bunnledninger er en vanlig brukt løsning, og den har vi ikke mottatt.
Byggeindustrien følger opp saken faglig når det gjelder løsningen som er valgt.
