Frykter kriminelle får kontroll over kritisk infrastruktur

– Vi ser klare bindinger mellom det som foregår på mange norske byggeplasser og tung narkokriminalitet, menneskehandel og prostitusjon, sier tidligere politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen til Byggeindustrien.

Meeg-Bentzen – som fra 3. august har vært ansatt som advokat i BDOs granskningsenhet – var aktor i saken der en 31 år gammel mann i januar i år ble dømt til fem og et halvt års fengsel for grovt heleri av 24 millioner kroner og grov momssvindel på seks millioner kroner.

Malerbedriften til den dømte 31-åringen hadde vært involvert i en rekke offentlige byggeprosjekter, blant annet hos Skattedirektoratet og en rehabiliteringsjobb i Forsvarsdepartementet.

– Vi snakker om Forsvaret og nasjonens sikkerhet, men likevel visste man altså ikke hvem som hadde vært inne på jobb i departementet. På et generelt grunnlag er det svært betenkelig, spesielt når man vet at mange av de kriminelle som bruker selskaper i byggenæringen som rene hvitvaskingsmaskiner, har krigserfaring fra det tidligere Jugoslavia og Albania, sier Andreas Meeg-Bentzen.

Fraktet narkotika i malingsspann

Ifølge Meeg-Bentzen finnes det en rekke eksempler på at flere av de som kjempet mot serberne på Balkan, hadde infrastrukturen intakt også etter at krigen var over. Kommandolinjene var klare, men uten en krig å bruke infrastrukturen på, flyttet de seg over i tung kriminalitet – blant annet med byggenæringen i Norge som skalkeskjul.

– I forbindelse med større politiaksjoner i Norge er det funnet narkotika gjemt i tomme malingsspann. Det gir et bilde av sammenhengen mellom byggenæringen og de tunge kriminelle miljøene fra Balkan, sier Meeg-Bentzen.

Må verne om sentral infrastruktur

Nå advarer den tidligere politiadvokaten og kollegaer i BDO både byggherrer og entreprenører mot å miste kontrollen i prosjekter som utgjør ryggraden i den norske infrastrukturen.

De tenker blant annet på arbeidet med et nytt regjeringskvartal i hovedstaden, at satsingen på både sentral infrastruktur som vei og jernbane er på et skyhøyt nivå, og at vi står overfor en enorm opprustning av det norske el-nettet.

– Når man ser på sikkerhet og beredskap, så er det klart det er et tankekors at man slipper kriminelle grupperinger inn og gir dem tilgang til både bygninger og tegninger. Det blir naturligvis ikke noe bedre av at de selv i noen tilfeller også fører opp deler av bygningsmassen, sier Erling Grimstad, partner i BDO.

Fare for rikets sikkerhet

Grimstad har også bakgrunn fra politiet, blant annet som assisterende Økokrim-sjef. Han mener tegninger som forsvinner fra et byggeprosjekt i dag, kan utgjøre en fare for rikets sikkerhet både 10 og 15 år frem i tid.

– Har du bygningsmasser med utsatte terrormål, så er det naturligvis uheldig i et langt perspektiv at den type bygningsinformasjon kommer på avveie. Byggherrer og entreprenører må være ytterst varsomme med hvem de slipper inn på sine byggeprosjekter, sier Grimstad.

Frem til nå har de kriminelle aktørene innenfor bygg og anlegg i stort grad spesialisert seg mot sluttfasen av produksjonen – det vil si mur- og pussarbeider. Det man nå frykter er at de skal komme enda tidligere inn byggefasen – enten det gjelder bygg eller sentral infrastruktur som veier, jernbane, tunneler og el-forsyning.

– Kommer de i en posisjon der de forfalsker byggevare-dokumentasjon og bevisst velger materialer med svakheter, så begynner du virkelig å snakke om et sikkerhetsproblem, sier Meeg-Bentzen.

– De kriminelle har ikke noe magamål. De vil uansett være forduftet den dagen brua har kollapset eller jernbanen har sklidd ut. Da er det ingen andre å stille til ansvar enn byggherren og entreprenøren som har brukt de kriminelle underleverandørene, sier han.

- Bygningsplaner kan være sikkerhetsgradert

Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener det er en bekymringsfull utvikling, dersom kriminelle miljøer får et sterkere fotfeste i byggenæringen.

– For virksomheter underlagt sikkerhetsloven, og bygg og infrastruktur som er omfattet av objektsikkerhets-bestemmelsene i loven, er eier av objektet forpliktet til å beskytte objektet mot informasjonsinnhenting som kan ha til hensikt å forberede sabotasje eller terrorhandlinger, sier seksjonssjef Øivind Mandt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet til Byggeindustrien.

Det vil si at de skal beskytte informasjon om blant annet funksjoner, betydning, kapasitet, sårbarhet og sikkerhetstiltak knyttet til objektet.

– Bygningsplaner til slike objekter vil kunne bli sikkerhetsgradert. Dette innebærer også at objekt-eier må ha god kontroll med hvilke selskaper som gis utbyggings- og vedlikeholdsoppdrag, og at tilgang til sikkerhetsgradert informasjon kun gis til personell med sikkerhetsklarering og autorisasjon. Enkelte slike oppdrag vil også være sikkerhetsgraderte anskaffelser, der selskapets skikkethet til å håndtere gradert informasjon blir vurdert, avslutter Mandt.