Frp vil unngå nye skattesjokk – vil forby tilbakevirkende skatter

– Dette er et veldig viktig prinsipp å slå fast i Grunnloven, sier Frp nestleder og stortingsrepresentant Hans Andreas Limi til NTB.

Han leder programkomiteen i Frp, som i neste uke legger fram utkastet til nytt partiprogram.

Som vanlig blir skatter og avgifter et viktig tema for partiet.

– Vi vil avvikle formuesskatten. Vi vil ha næringsbeskatningen ned på et nivå som gjør at det blir like konkurransevilkår for norske og utenlandske. Og så er vi veldig opptatt av å senke skatten på arbeidsinntekt, spesielt for dem med lave og middels inntekter, sier Limi.

– Greit å binde det opp

Og så vil partiet altså endre Grunnloven. De vil unngå at Norge igjen skal få innført skatter som gjelder tilbake i tid.

Dette gjorde regjeringen for eksempel da de innførte grunnrenteskatt på oppdrett av ørret og laks, den såkalte lakseskatten.

Regjeringen varslet høsten 2022 om at de ville innføre skatten fra 1. januar året etter, men selve vedtaket og innretningen på skatten ble først vedtatt i stortinget i mai 2023.

– Vi har jo ingen garanti for at ikke vi ender opp med en regjeringskonstellasjon av Senterpartiet og Arbeiderpartiet en gang til i fremtiden. Da er det veldig greit å ha bundet dette opp i Grunnloven, sier Limi.

Han mener regjeringen brøt med viktige prinsipper da de innførte høyprisbidraget på vannkraft og lakseskatt.

– Det var helt nye skatter, som ikke hadde vært ute på ordinær høring, som da ble innført med tilbakevirkende kraft, sier Limi.

– Viktig for næringslivet

Frp-politikeren nevner også økningen i utbytteskatten, som trådte i kraft med umiddelbar virkning i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

– Det er viktig for næringslivet vårt at selv om det blir et politisk skifte, så blir det ikke noen brå, store endringer i rammebetingelsene. Det skal være stabilt og forutsigbart, sier han.

Han mener at de brå skatteendringene er med på å skremme bort utenlandske investorer.

– Det har alltid vært relativt høyt skattenivå i Norge, men det har ikke vært noe politisk risiko, det har vært ganske forutsigbart. Det vurderer selskapene også når de skal investere. Nå er situasjonen annerledes, sier han.