Frank Ivar Andersen skriver om endringer i anskaffelsesreglene og bruk av standardkontrakter

Blikkenslagerbransjen i Bergen har som følge av entreprenørkonkurser og påfølgende økonomiske tap for underleverandørene, gjennom sin bransjeorganisasjon VBL, reist kritikk mot bruk av totalentrepriser i offentlige prosjekter.

Det er legitimt å ta denne diskusjonen, men i Bygghåndverk Norge har vi, som NHO, det standpunkt at forbud mot ulike entrepriseformer ikke er veien å gå. Samtidig har det offentlige som oppdragsgiver et ansvar for at den balansen som er lagt til grunn mellom byggherre og totalentreprenør, videreføres til leverandørleddene.

Diskusjonen om ulike entrepriseformer, og da særlig vilkår for underleverandørleddene, svinger med konjunkturene. Derfor er det ikke noe nytt når blikkenslagerbransjen i Bergen nå prisverdig tar opp den risikoen som ligger i totalentrepriseformen Blikkenslagerne tar en for laget og løfter kontraktsform nasjonalt. Samtidig er det ikke slik at underleverandørene automatisk tar den økonomiske risikoen. Det skjer ikke på grunn av entrepriseformen, men fordi man ved avtaleinngåelsen aksepterer vilkår som fraviker fra standardkontrakten NS 8417 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser.

NS 8417, som øvrige standardkontrakter, har som intensjon å balansere risikoen mellom partene. Gjeldende økonomisk risiko er det særlig grunn til å vise til at standardkontrakten har bestemmelser hvor begge parter skal stille sikkerhetsstillelse. Det er videre lagt til grunn en rimelig betalingsfrist ved avdragsfakturering gjennom prosjektperioden. Dessverre er det en praksis i næringen at man ved avtaleinngåelse velger å fravike fra standardkontraktenes bestemmelser. Risikoen ved dette øker i mer krevende tider, men det er vurderinger som avtalepartene må ta ansvaret for, uavhengig av entrepriseform.

I Bygghåndverk Norge er vi godt kjent med at disse temaene jevnlig diskuteres mellom organisasjonene. Bl.a. var det et større prosjekt på dette i NHO Byggenæringen for en tid tilbake. Et annet eksempel er at det nylig er utarbeidet nye kontraktstandarder for kjøp av byggevarer (NS 8411 og NS 8412). Partene i verdikjeden, inkludert Virke som representerer handelsleddet, uttrykker at de i denne forbindelse har jobbet godt sammen for å få på plass balanserte vilkår, hvor det bl.a. annet er lagt opp til kredittid på 28 dager. Nylig kunne man registrere presseoppslag med eksempler på at treindustrien og øvrige byggevareprodusenter ble møtt med krav fra handelsleddet om en kredittid på 90 dager.

Resultatet av prosjektet i NHO Byggenæringen er ukjent, men både i den sammenheng og i eksemplet med kontraktstandarder for kjøp av byggevarer, er det åpenbart en grense for hva organisasjonene kan bidra med. Organisasjonenes oppdrag er å arbeide for balanserte standardkontrakter, informere sine medlemmer om disse og konsekvenser når man velger å fravike bestemmelser fastsatt for å regulere risiko.

Når det gjelder offentlige anskaffelser er det allikevel et handlingsrom for organisasjonene. De kan arbeide for at det stilles skjerpede krav i anskaffelsesreglene som vil kunne bidra i den retning som blikkenslagerbransjen i Bergen ønsker.

Bygghåndverk Norge mener at de krav til balanserte kontrakter som gjøres gjeldende ovenfor totalentreprenør må videreføres til underliggende leverandørledd. Vi legger til grunn at valg av entrepriseform hos offentlige byggherrer, ikke er tatt i den hensikt å tilrettelegge for en forretningsmodell som gir totalentreprenøren mulighet for å skyve økonomisk risiko nedover på sine underleverandører. Bygghåndverk Norge har ved flere anledninger foreslått ovenfor offentlige myndigheter endringer i anskaffelsesreglene, senest når vi i 2024 avga høringssvar på NoU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser.

Vårt innspill i høringen var at standardkontraktene i bygge- og anleggsnæringen er omforente og har til formål å ivareta den nødvendig balanse og risikodeling mellom avtalepartene. Når utvalget som utarbeidet NoU 2023:26 anbefaler bruk av standardkontrakter, kan det kun oppfylles ved at disse forutsetninger videreføres til underleverandørene.

I Bygghåndverk Norge er vi vel kjent med at det er ulike interesser også i organisasjonene gjeldende dette. Det er vårt ønske at de som ønsker en sunn næring og balanserte avtaler i oppdrag for offentlig sektor, uavhengig av entrepriseform, står sammen og i blikkenslagerbransjens ånd «tar en for laget» når forslag om lovendringer i anskaffelsesreglene blir lagt frem.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.