Fra leserne: Norsk energipolitikk, "Det grønne skiftet", og BAE-bransjens markedsmuligheter ved energieffektivisering av eksisterende bygninger

Dette innlegget tar sikte på å svare på de to innledende spørsmålene ved å gå igjennom bl.a.; politikernes energimål for eksisterende bygningsmasse, Enovas bidrag, mulige økonomiske virkemidler for å øke renoveringstakten mht. energieffektiviserende tiltak, behovet for å tilrettelegge Byggteknisk forskrift mht. eksisterende bygg, og sammenhengen mellom energibruk i bygg og CO 2-utslipp. Avslutningsvis oppsummeres innlegget.

Politikernes energimål for eksisterende bygningsmasse og Enovas arbeid
Energi- og miljøkomiteen har i sin innstilling 401 (datert 9. juni 2016) til Olje- og energidepartementets (OED) Stortingsmelding 25 Kraft til endring satt som mål at det i eksisterende bygningsmasse skal gjennomføres energireduserende tiltak tilsvarende en total energireduksjon på 10 TWh i eksisterende bygg, sammenlignet med dagens nivå. Dette for å konkretisere OEDs mål om en reduksjon av energiintensiteten med 30 % innen 2030. Energi- og miljøkomiteen ber også at Regjeringen kommer med en plan innen våren 2017 som viser hvordan dette kan gjennomføres. Men; hva mener egentlig Energi- og miljøkomiteen med en reduksjon på 10 TWh? La oss se nærmere på dette.

Siden det ikke er presisert at energireduksjonen skal være årlig, kan det tolkes slik at det skal oppnås en total besparelse på 10 TWh frem til 2030. En slik besparelse kan oppnås ved å årlig gjennomføre energireduserende tiltak tilsvarende 110 GWh, se Tabell 1. Siden de første tiltakene antas å utføres det første året, er det ikke medregnet energireduksjoner for 2017.

De blå kolumnene representerer totalt akkumulert energibesparelse grunnet gjennomføring av energibesparende tiltak. Eksempel: Dersom det i 2017 realiseres tiltak som gir en total energireduksjon på 110 GWh årlig, vil energibesparelsene akkumuleres opp til 110 GWh * 13 år = 1430 GWh til 2030. Neste år blir akkumulert besparelse grunnet tiltakene 110 GWh * 12 år = 1320 GWh, osv.

Den årlige energibesparelsen etter 2030 vil etter beregningen ovenfor være 1,43 TWh, se de grå kolumnene i Tabell 1.

I Enovas årsrapport for 2015 fremkommer det at Enova gitt støtte som realisert energireduksjoner tilsvarende hhv. 315 GWh i yrkesbygg og 15 GWh i boliger (totalt 330 GWh). Forutsatt at Enova realiserer iverksettelse av tilsvarende energireduksjoner frem til 2030, tilsvarer det en total energibesparelse på ca. 30 TWh, og gir etter 2030 en årlig energibesparelse på 4,3 TWh, se Tabell 2.

Ut fra tolkningen at det skal realiseres en total energibesparelse på 10 TWh frem til 2030, ser det ut til at Enovas støtteordninger vil være tilstrekkelige for å nå, samt overskride Energi- og miljøkomiteens anmodning. Siden de energipolitiske målene skal bidra til oppnåelsen av lavutslippssamfunnet (dvs. "Det grønne skiftet"), er det rimelig å anta at tolkningen om en total energibesparelse på 10 TWh ikke er riktig. Det vil bety at det for eksisterende bygninger skal gjennomføres tiltak i bygningene datert fra 2017 og bakover slik at det realiseres 10 TWh mindre årlig energibruk i 2030. Så, hvor store årlige energireduserende tiltak må da realiseres? Svaret på dette er vist i Tabell 3.

I Tabell 3 ovenfor er det forutsatt at det årlig gjennomføres tiltak som reduserer energibruken i bygningsmassen med 769 GWh, hvilket medfører en total energibesparelse på 70 TWh mellom 2017-2030.

Forutsatt at den siste tolkningen av Energi- og miljøkomiteens anmodning til Regjeringen er riktig, og at Enova skal gis mandat til å realisere de energipolitiske målene for eksisterende bygningsmasse, må innvilgede støtteberettigede prosjekt øke med en faktor på 2,3. Ifølge Enovas årsrapport for 2015, var kontraktsfestet støtte for eksisterende bygg hhv. 353 MNOK for yrkesbygg, og 19 MNOK til boliger (totalt 372 MNOK). Den årlige støtten må dermed økes til ca. 856 MNOK. Økningen av realiserte energireduserende tiltak med en faktor på 2,3 samsvarer godt med et punkt i International Energy Agencys (IEA) rapport Nordic Energy Technology Perspectives 2016, hvor det beskrives at renoveringstakten mht. energireduksjoner må økes med en faktor på ca. 2,9 dersom målet om et CO 2-neutralt scenario skal nås til 2050.

Videre har NVE i OEDs Stortingsmelding 25 Kraft til endring beskrevet at de nye energireglene som trådde i kraft 01.01.2016 vil føre til en total energibesparelse på ca. 18 TWh bare for de nye bygningene som oppføres frem til 2030. Under Norwegian Green Building Councils debatt "Byggenæringen – glemt i det grønne skiftet", som tok plass under Arendalsuka i august 2016 presiserte administrerende direktør for Omsorgsbygg Oslo KF, Per Morten Johansen og Stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås at det finnes et stort potensial for energireduksjoner i eksisterende bygningsmasse.

Siden de nye energireglene estimeres å gi en 8 TWh større besparelse enn den innledningsvis presenterte tolkningen av Energi- og miljøkomiteens anmodning til Regjeringen, og at offentlige representanter viser til et stort potensiale i eksisterende bygg, burde den siste tolkningen være mest riktig.

Økonomi; drivkraften for økt realisering av energibesparende tiltak
Som fremkommer ovenfor, må Enovas økonomiske støttemidler sannsynligvis økes dersom Enova skal bidra til realiseringen av Energi- og miljøkomiteens anmodning. IEA har i rapporten nevnt ovenfor beskrevet at de største barrierene for å gjennomføre energibesparende tiltak er; 1) lange nedbetalingstider grunnet lave energipriser, og 2) ulike aktørers forskjellige insentiver ifm. bl.a. leiekostnader. Disse to barrierene ble også identifisert i arbeidet med min masteroppgave Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften som ble levert våren 2016. I den senere tid har også flere private aktører uttalt seg om at økonomiske insentiv er viktige for å øke realisering av energibesparende tiltak. Eksempelvis taler GK´s konsernsjef, Jon Valen-Sendstad, i en artikkel på bygg.no den 17. juni 2016, at vi må begynne å tenke blått (økonomisk) for å få fart på det grønne skiftet i en artikkel på bygg.no den 17. juni 2016. Hotellmagneten Arthur Buchardt drøfter at Teslatankegangen må inn i byggsektoren, i en artikkel hos fremtidensbygg.no den 2. august 2016. Teslatankegangen handler bl.a. om behovet for statlige subsidier for å få større slagkraft i miljøtenkningen i BAE-bransjen, slik som Tesla har fått i bilindustrien. På bygg.no kunde vi i en artikkel publisert den 27. januar 2016, lese at eiendomsinvestoren Ivar Koteng sier at hans kunder ikke er så opptatt av lavere energibruk, men er mer opptatt av bygg med god komfort og kvalitet, til en lavest mulig pris. Jon-Viking Thunes er enda en person som viser til at nye og utvidede støtteordninger vil være avgjørende for å realisere energireduksjonene, i en artikkel på vvsforum.no den 9. mai 2016. På nettsiden powerhouse.no finner vi artikkelen Plusshus den nye oljen, skrevet av Kim Robert Lisø og Marius Holm, hvor det bl.a. argumenters for at Enovas satsninger må fortsette, og utvides til et trinnvist støttesystem for ambisiøse nybygg og totalrehabiliteringer.

Videre konkluderer Riksrevisjonen i sin rapport Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg, utgitt 24. november 2015 at Enovas økonomiske virkemidler i liten grad fører til redusert energibruk i bygg. En annen hovedkonklusjon i den samme rapporten viser til at det fortsatt er et stort behov for informasjon om energieffektivisering.

Forslag til plan for å realisere målet om en årlig energireduksjon på 10 TWH
I avsnittet ovenfor vises det at en økning av de økonomiske insentivene er viktige for å realisere energibesparelser. Men hvordan kan Regjeringen øke de finansielle virkemidlene? Nedenfor presenteres tre ulike forslag.

Alternativ 1)

I min tidligere artikkel Stortingsmelding 25; Kraft til endring – et første steg for å realisere energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse, først publisert på VVSforum.no 13. juli, omtalte jeg innføring av en skatteordning knyttet til CO 2-utslipp, knyttet til energiforbruk i bygninger. Dette vil være et mulig tiltak for å nå energimålene. Skattene som drives inn bør gis til Energifondet, som distribueres videre til Enovas støtteordning for eksisterende bygninger. Dette bør også ses i sammenheng med en eventuell innføring av kvoteplikt i BAE-sektoren, som kan bli en følge av kommende retningslinjer fra EU. Siden forslaget medfører økte kostnader for byggeiere, er dette imidlertid ikke det første tiltaket man bør se nærmere på.

Alternativ 2)

En annen mulighet vil være å innføre fradrag for renovering, ombygging og tilbygging, også kalt ROT-fradrag. Ordningen finnes i dag i Sverige og Finland, og ble innført bl.a. for å redusere det svarte arbeidsmarkedet i BAE-bransjen. Til sammenligning med Enovas støtte på 372 millioner NOK (MNOK), betalte det svenske skatteverket ca. 17 milliarder SEK i erstatning for utførte ROT-arbeid i 2014. Finansdepartementet i Norge konkluderte i 2015 med at "ROT-fradraget vil være et dyrt virkemiddel mot svart arbeid". Mitt forslag som presenteres nedenfor, er at Finansdepartementet revurderer konklusjonen om ROT-fradraget, slik at det kan innføres lignende ordning i Norge, med fokus på energibesparende tiltak. Ordningen bør kunne benyttes av både privatpersoner, samt offentlige og private næringsaktører. Som alternativ kan til å opprette en ny ordning kan Enova få økonomiske virkemidler og tilstrekkelig mandat til å innføre en slik ordning. Å innføre en slik ordning vil kunne gi en rekke positive effekter:

* Det svarte arbeidsmarkedet reduseres, og seriøse aktører får økt oppdragsmengde, ifølge erfaringer fra ROT-ordningen i Sverige.

* Energibruken fra eksisterende bygningsmasse reduseres, grunnet at antall energireduserende tiltak økes, både i husholdninger og yrkesbygg.

* Ordningen finansieres delvis av økte skatteinntekter, som genereres ved at antallet skattebetalende aktører øker.

* Som følge av økt omsetning i rehabiliteringsmarkedet, vil arbeidsledigheten gå ned.

* Markedet for energieffektive "grønne" løsninger økes, hvilket i tillegg til økt antall arbeidsplasser, bidrar til økt kompetanse i BAE-bransjen. Det vil også potensielt øke allmenhetens bevissthet om viktigheten av energieffektivisering i bygg.

Alternativ 3)

I forbindelse med at Enova har overtatt energimerkeordningen, så ønsker jeg å presentere et tredje alternativ til vurdering. Alternativet innebærer at innføre sanksjoner mot eiendomseiere som enda ikke utført; 1) energimerking, 2) tilhørende kartlegging av energibesparende tiltak, og 3) energivurdering av tekniske anlegg på egen eksisterende bygningsmasse. Utgangspunktet for dette argument er at Energiloven § 8-1 sier følgende "Eier skal sørge for at en bygning har gyldig energiattest i tilfeller som nevnt i § 8-2 til § 8-4. Energiattesten skal bestå av dokumentasjon av de faktiske opplysninger utregningen bygger på, et energimerke og en tiltaksliste for energisparetiltak". Forslaget bør også ses i sammenheng med Energilovens § 8-5 Energivurdering av tekniske anlegg i yrkesbygninger og offentlige bygninger, som pålegger eiere å gjøre regelmessige energivurderinger av kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, og av klimaanlegg. Iht. statistikk fra NVE mottatt den 27. januar 2016 mottatt i forbindelse med min masteroppgave, er ca. 20 6000 av Norges ca. 79 164 yrkesbygg energimerkede, dvs. ca. 26 %. Potensialet for å kartlegge mulige energireduksjoner ved å kombinere sanksjoner til ikke energimerkede bygninger sammen med økonomiske virkemidler fra Enova gjennom støtteordningene Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg og Støtte til eksisterende bygg er dermed stort! For å realisere målene om en reduksjon på 10 TWh bør det selvsagt ikke utelukkende fokuseres på yrkesbygningene, uten også på boligmassen som utgjør ca. 1,5 millioner boenheter. Det vil også være viktig at Enova ser over kravene for å få innvilget støtte, slik at det ikke utelukkende er aktører med en eiendomsportefølje over 50 000 m² har mulighet til å få innvilget kartleggingsstøtte.

Alternativ 2) og 3) kan med fordel kombineres.

I tillegg til ovenstående Enova, vil Innovasjon Norge og Norges forskningsråd være sentrale aktører for få fart på det grønne skiftet i BAE-bransjen, både ifm. å videreutvikle dagens teknologier, og i utviklingen av nye energieffektiviserende teknologier og konsepter.

Differensiering av støttemidlene
En annen aspekt som bør tas til vurdering, er at støttenivåene til tiltak på eksisterende bygninger bør differensieres, basert på om tiltakene er på bygningsmessige eller tekniske oppgraderinger. Dette siden oppgraderinger av bygningens klimaskall oftest har lengre nedbetalingstid enn tiltak på de tekniske installasjonene. Årsaken til den lengre nedbetalingstiden er høyere investeringskostnader, og lavere energibesparelser generelt. Bygningsmessige tiltak har imidlertid lengre levetid og mindre drifts- og vedlikeholdsbehov, hvilket gjør dem mer robuste. Støtteordningene bør derfor differensieres slik at bygningsmessige tiltak blir berettiget et høyere støttebeløp per spart kWh, slik at de økonomiske støttemidlene for robuste løsninger blir større enn de er i dag. Selvsagt bør også tekniske oppgraderinger være berettiget støtte. Som eksempel til investeringsnivået, vil en investering i oppgradering av et ventilasjonsanlegg til TEK10 nivå i en kontorbygning bygget mellom 1970-1990 gå i ±0 med ved en investering på ca. 700 kr/m² BRA, ut fra et avkastningskrav på 10 år. En oppgradering av klimaskallet (vegger, vinduer, tak, lekkasjetall) til TEK10 nivå for samme bygget gi mulighet til å investere for 460 kr/m² BRA dersom avkastningskravet holdes likt. Den tekniske oppgraderingen vil dermed være lønnsom selv med en investering på 240 kr/m² mer, samtidig som tiltaket koster mindre å gjennomføre. Dersom det utføres tiltak på både klimaskillende konstruksjoner og tekniske installasjoner må samvirkeeffekten av tiltakene ivaretas. Med samvirkeeffekten menes eksempelvis at en forbedring av varmegjenvinningsgraden i ventilasjonsaggregatet ikke gir like store reduksjoner dersom bygningen etterisoleres og får et redusert varmebehov. Ut fra et inneklimaperspektiv er det imidlertid ofte gunstig å gjennomføre både bygge- og installasjonstekniske tiltak.

Beregningseksemplet ovenfor er basert på en energipris på 0,80 kr/kWh og en realrente på 4 %. Beregnede energibesparelser er hentet fra min masteroppgave, og er redusert med 30 % for å vise et konservativt anslag. I forbindelse med gjennomføring av tiltak på spesifikke bygninger, må det foretas prosjektspesifikke vurderinger mht. bygnings tilstand, rentenivåer, tilgjengelig egenkapital, skattefradrag, inflasjon, energipris, forandring av kostnader knyttet til effektbehov, innvirkning på virksomhetens drift, m.m. Siden energiprisen sannsynligvis vil øke i fremtiden som følge av en større integrering av energinettet mot EU, vil denne være en viktig paramenter å se nærmere på. Andre økonomiske parametere som bør inkluderes i den enkelte vurderingen er økt verdi av bygningen og økte leieinntekter.

Det tilføyes at Enovas støtteprogram for eksisterende bygninger allerede har en type differensiering for ulike tiltak. Algoritmen for beregningen er ikke kjent for forfatteren.

Kostnadsnivåer for oppgraderinger
Nedenfor vises en grov oversikt på kostnadsnivået for å utføre tiltak på de klimaskillende konstruksjonene. Dette for å vise hvor store investeringer byggherrer må regne med for å realisere oppgraderingstiltakene, og kunne sammenligne disse kostnader med kostnadsbesparelse grunnet redusert energibruk. Prisene er vist per m² BTA for et typisk kontorbygg på 5 000 m², og er hentet fra Norsk Prisbok 2015.

Siden merinvesteringen for tiltak på bygningskroppen er ca. 10 ganger større enn eks. utskifting av ventilasjonsanlegget, samtidig som tiltakene har lengre nedbetalingstid, må støttenivået differensieres om det skal være lønnsomt å investere i robuste løsninger.

Selvsagt finnes det mange flere mulige energireduserende tiltak. Eksempelvis er etablering av et Energi oppfølgingssystem (EOS) vil være et tiltak som reduserer energibruken til en minimal kostnad. Andre tiltak kan være utskifting av belysningen, installering av varmepumpe, skifte energiforsyningssystem, etterisolere rør og kanaler, tilleggsisolere gulvet, m.m.

Som nevnt i avsnittet differensiering av støttemidlene¸ bør også økt bygningsverdi og økte leieinntekter som følge av oppgraderingene vurderes for å danne et godt totalbilde for de økonomiske vurderingene.

Markedsmuligheter for BAE-bransjen
For å vise markedsmulighetene for norsk BAE-bransjen ifm. en økt renoveringstakt, vises nedenfor et grovt regnestykke over hvor mye mer kvadratmeter per år som bør renoveres for å realisere energimålene.

Som nevnt tidligere eksisterte det i Norge i starten av 2016 ca. 79 164 yrkesbygg. Fordelingen av snitt oppvarmet BRA i statistikk fra NVE over energimerkede yrkesbygg mottatt ifm. min masteroppgave vises i Tabell 5 nedenfor, sammen med antall yrkesbygninger pr. starten av 2016.

Dersom snitt oppvarmet BRA per bygningskategori multipliseres med totalt antall bygninger registrert i SSB blir totalt oppvarmet BRA ca. 233,34 millioner m². Divideres dette areal med en energibruk på 35 TWh, ender snitt energibruk på ca. 150 kWh/m² og år, hvilket ikke kan betraktes som representativt for alle yrkesbygningene i Norge. Hvis man istedenfor forutsetter at snitt energibruk er 250 kWh/m² per år ender totalt oppvarmet BRA for yrkesbygningene på ca. 140 millioner m², hvilket er mer sannsynlig ut fra perspektivet gjennomsnittlig energibruk. Tar vi det samme regnestykket for boligmassen, ender denne opp på ca. 180 millioner m², eller ca. 120 m² per boenhet (areal per boenhet er basert på SSB-statistikk fra 2016 som viser at det eksisterer ca. 1,5 millioner boenheter).

Forutsatt at det skal gjennomføres energireduserende tiltak som resulterer i at energibruken fra eksisterende bygningsmasse årlig blir 10 TWh mindre sammenlignet med 2017, må det som beskrevet ovenfor realiseres tiltak med årlige energibesparelser lik 769 GWh. Enovas støttemidler bidrog i 2015 til hhv. 315 GWh i yrkesbygg og 15 GWh i boliger, dvs. at ca. 95,5 % av støttemidlene gikk til yrkesbygg. Hvis det forutsettes at fordelingen av økonomiske støttemidler til energireduserende tiltak vil være lik frem til 2030, tilsvarer disse 95,5 % en årlig reduksjon på 734 GWh for yrkesbygg, eller 419 GWh mer enn i 2015. For boligmassen tilsvarer det en årlig reduksjon på 35 GWh, dvs. en økning på 20 GWh. Dette betyr en økning av renoveringstakten mht. energireduserende tiltak som vist i regnestykket nedenfor. Det er antatt at de iverksatte tiltakene fører til en halvering av energibruket per m² og år.

(419 GWh / 250 kWh/m²) x 2 = 3 352 000 m² = Økt antall m² yrkesbygg som må renoveres/rehabiliteres mht. energieffektiviseringer.

(20 GWh / 250 kWh/m²) x 2 = 160 000 m² = Økt antall m² boligbygg som må renoveres/rehabiliteres mht. energieffektiviseringer.

Ut fra et økonomisk perspektiv medfører den nødvendige økningen av renoveringstakten at Enovas økonomiske støttemidler til eksisterende bygg må økes fra de totalt 372 MNOK i for yrkesbygg og boliger i 2015, til et årlig beløp på ca. 867 MNOK. Beløpet er estimert ut fra at de realiserte energireduksjonene i 2015 korrelerer med utbetalte støttemidler. Sett til beregningene i avsnittet Kostnadsnivåer for oppgraderinger, kan det argumenteres at støttebeløpet må økes enda mer, hvilket kan være mulig ved en innføring av eks. ROT-fradraget nevnt tidligere.

En slik økning av renoveringstakten vil gi:

* Økt oppdragsmengde og omsetning i BAE-bransjen

* Økt fokus på energieffektivisering i eksisterende bygg og generelt i samfunnet

Siden eksisterende boligmasse utgjør en vesentlig del av det norske energibruket (45 av 75 TWh i 2014), viser beregningen ovenfor at de økonomiske støttemidlene til boliger bør få en vesentlig økning.

Totalt sett vil en økning av renoveringstakten bidra til å redusere arbeidsledigheten, samtidig som fokuset på klimavennlige løsninger økes!

Tilrettelegging av regelverket for eksisterende bygg
I en artikkel på fremtidensbygg.no fra 5. august 2016, kan vi lese at Svein Bjørberg drøfter behovet for en ny teknisk forskrift tilpasset rehabilitering av eksisterende bygningsmasse (Rehab-TEK), samt et behov for økt kompetanse om eksisterende bygg i hele byggebransjen.

Hensikten med en ny Rehab-TEK, slik jeg tolker det, er å unngå skader grunnet mangelfulle vurderinger av bygningsfysiske konsekvenser, fjerne krav som medfører uhensiktsmessig høye kostnader, samt for forenkle saksbehandlingsprosessen. Viktigheten ved å vurdere bygningsfysiske og inneklimarelaterte problemstillinger ved tiltak på en bygnings klimaskall og tekniske installasjoner, samsvarer godt med konklusjonene i min masteroppgave. Et annet samsvarende punkt er behovet for økt kompetanse.

Med bakgrunn i ovenstående, stiller jeg meg bak Bjørbergs anmodning om etableringen av en ny Teknisk forskrift for eksisterende bygninger. Dette siden mange av de aspektene som vil være viktige å inkludere ved vedlikehold og oppgraderinger i eldre bygg drøftes. Det vil også være viktig å tilpasse regelverket siden saksbehandlingstiden for tiltakene må ned dersom det årlig skal iverksettes tiltak tilsvarende ca. 3,5 millioner m² mer, sammenlignet med dagens nivå.

Det tilleggs at jeg i min fagartikkel Stortingsmelding 25 – Kraft til endring; et første steg for å realisere energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse, anmodet at det bør implementeres følgende endringer i forskriften:

* Endre systemgrensen for energiberegninger fra netto til levert energi. Dette bør ses i sammenheng med de kommende revideringene av TEK og enermerkeordning. Beregningspunktet for evaluering av energikravene i TEK bør samsvare med beregningspunktet for bygningers energimerke.

* Differensiere energikravene mht. bygningens lokalisering i landet. Dvs. ut fra landets ulike temperatursoner.

* Sette krav til maksimalt levert energibruk i eksisterende bygninger. Kravene må vurderes ut fra bygningens forutsetninger. Eksempelvis har eldre uisolerte bygninger med tegl-bæring, hvor fasadene ofte er vernede, ikke samme muligheter for tilleggsisolering som bygninger oppført med bindingsverksfasader.

Endringene i punktlisten ovenfor tror jeg vil føre til bedre estimat av reel energibruk, hvilket vil gi en bedre estimering av redusert energibruk. Differensieringen av ulike krav til ulike bygningstyper vil bidra til å redusere antall byggeskader knyttet til bygningsfysiske aspekter.

I mitt arbeid som energirådgiver opplever jeg at de ulike energikravene, bl.a. i TEK og energimerkeordningen, ibland bidrar til forvirring ved spørsmål om hvilke energikrav som gjelder. Anmodningen til å endre systemgrensen slik at det er samsvar mellom energikravene i TEK og beregningspunktet for bygningers energimerking, vil tilrettelegge for et mer oversiktlig regelverk.

I de nye energireglene, TEK10 § 14-4, annet ledd, kan vi lese at bygninger over 1 000 m² skal ha energifleksible varmesystemer, og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Det tidligere kravet var at bygninger over 500 m² måtte utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov måtte dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. De nye reglene med veiledning kan dermed tolkes slik at man nå kan benytte direktevirkende elektrisitet fullt ut, så fremt at elektrisiteten kan genereres fra ulike kilder. Å utelukke vannbårne oppvarmingssystemer i nye bygninger, ser jeg liten grunn for. Men, i eksisterende bygninger uten et allerede eksisterende vannbårent oppvarmingssystem, åpner denne regelendring for reduserte byggekostnader ved større utskiftninger og oppgraderinger av energiforsyningssystemet. En lemping av kravet til energiforsyning mht. eksisterende bygninger bør dermed være en fjerning av kravet til fleksibilitet, slik at ordinær direktevirkende elektrisitet kan benyttes. Den andre endringen som er verdt å bemerke, er at kravet nå gjelder for bygninger over 1 000 m², hvilket medfører at man i bygg mellom 500-1 000 m² nå står fritt i valg av energiforsyningskilde.

En realisering av et nytt regelverk stiller krav til at politikerne i større grad involverer seg i BAE-bransjen. Det er flere komiteer i Stortinget som vil være viktige å involvere i dette arbeidet. Eksempel på komiteer som vil være viktige er; Energi- og miljøkomiteen, Kommunal- og forvaltningskomiteen, Næringskomiteen og Finanskomiteen. For å øke samarbeidet mellom BAE-bransjen og politikerne bør de ulike komiteene utnevne Stortingsrepresentanter for bransjen. Det er også viktig at Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et tett samarbeid. Bl.a. ifm. utformingen av de anmodende endringene av energireglene.

Sammenheng mellom energibruk og CO2-utslipp
I 2014 brukte norske husholdninger og yrkesbygg ca. 36 % (75 TWh) av årlig netto innlands energibruk. Det samme året utgjorde dette ca. 4,8 % av totalt CO 2-utslipp forbundet med den samme energibruken. Et relevant spørsmål å stille bør då være: hvordan henger redusert energibruk i bygninger sammen med målet om et lavutslippssamfunn?

For å svare på spørsmålet presenteres nedenfor statistikk per sektor over netto innlands energibruk og CO 2-utslippene, se Tabell 6 og Tabell 7. Videre presenteres fordelingen av energibærere til energibruk i norske bygg, samt fordeling av energibruken i bygningene, se Tabell 8 og Tabell 9. Deretter drøftes den presenterte statistikken.

Svaret på spørsmålet er at flere parametere må vies hensyn. Gjeldende energieffektiviseringer knyttet til bygningers energiforbruk i driftsfasen (oppvarming, kjøling, belysning, teknisk utstyr, m.m.), hvilket utgjør en stor del av netto innlands energibruk for bygg, vil effektiviseringene føre til en frigjøring av fornybare TWh. Den frigjorte fornybare energien kan deretter distribueres til de mer utslippstunge sektorene, som transport og industri. I tillegg vil energireduksjoner fra bygningers drift kunne øke eksportpotensialet for Norges fornybare energi. Samtidig bidrar frigjort energi til forsyningssikkerheten i kraftnettet. Disse påstand må ses i sammenheng med at ca. 82 % av energibruket i bygningsmassen i 2013 bestod av elektrisitet.

Ut fra fordeling av energiforbruket i bygg, ser vi at energi til romoppvarming dominerer, og utgjør ca. 56 %. Eldre bygninger har overlag, sammenlignet med nye bygg, dårligere varmegjenvinning, dårligere virkningsgrader på energiforsyningssystemene, større luftlekkasjer og større transmisjonstap. At en stor del av energibruken går til romoppvarming, og at eksisterende bygninger har et større oppvarmingsbehov, er enda en indikator på behovet for å prioritere energireduserende tiltak i dagens eksisterende bygningsmasse, dersom BAE-bransjen skal bidra til lavutslippssamfunnet.

Forbedret inneklima; En positiv konsekvens ved gjennomføring av energieffektiviserende tiltak

I tillegg til at energieffektiviserende tiltak på eksisterende bygningsmasse; 1) reduserer energibruken, 2) øker omsetningen i BAE-bransjen, 3) øker fokuset på energieffektivisering generelt, og 4) bidrar til lavutslippssamfunnet, gir tiltakene ofte et forbedret inneklima. Dette eksempelvis gjennom bedre ventilering og økt termisk komfort. Det er imidlertid viktig å huske at tiltakene også bidra til et dårligere inneklima. Eksempelvis kan tilleggsisolering av eksisterende klimaskall øke risikoen for fuktskader. For å unngå slike uheldige konsekvenser, er det viktig å benytte seg av riktig kompetanse ved kartlegging og bestemmelse av hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Drøfting og oppsummering

Siden Energi- og miljøkomiteen i sin innstilling til OEDs Stortingsmelding ikke presisert om det skal realiseres en total energireduksjon på 10 TWh mellom 2017 til 2030, eller om det skal gjennomføres energibesparende tiltak frem til 2030 som medfører at den årlige energibruken reduseres med 10 TWh sammenlignet 2017 nivå, må dette konkretiseres.

Dersom det menes en total energireduksjon, vil målet nås og overskrides dersom Enovas arbeid i 2015 fortsetter med en lineær utvikling. Om det istedenfor handler om å iverksette tiltak som etter 2030 har et årlig energibruk som er 10 TWh lavere enn i 2017, trenges det større økonomiske insentiver og en økt renoveringstakt. Samtidig vil det være et behov for å øke de økonomiske midlene til energieffektivisering av boligmassen. Dette grunnet at en stor del av Enovas støtte til eksisterende bygg i dag går til yrkesbygg.

Nedenfor oppsummeres kort noen av de positive effektene som en økt renoveringstakt vil bidra til. Først drøftes hvilket av de anmodede alternative Regjeringen bør vurdere for å finansiere det økte behovet for økonomiske midler til energireduserende tiltak.

For å øke Enovas budsjett er det tidligere presentert tre ulike forslag:

1. Innføre en skatteordning knyttet til CO 2-utslipp knyttet til energibruk i bygninger

2. Innføre ROT-fradrag med vekt på energireduserende tiltak

3. Innføre sanksjoner for eiendomseiere med ikke energimerkede bygninger

Ut fra argumentene som er ført tidligere, anser forfatteren at alternativ 2 er det rimeligste. ROT-fradrag ordningen kan med fordel implementeres i finansieringssystemet for Enovas nåværende støtteordninger for eksisterende bygninger, bl.a. gjennom at Enova tilrettelegger sine program slik at flere tiltak blir berettiget støtte. ROT-ordningen vil kunne føre til å:

* Øke omsetning i BAE-bransjen

* Redusere det svarte arbeidsmarkedet

* Øke kompetansenivået i BAE-bransjen om eksisterende bygg i energieffektivisering

* Øke allmenhetens bevissthet om viktigheten av å redusere energibruken dersom vi skal nå målene for lavutslippssamfunnet

En innføring av ROT-fradrag vil også kunne bidra til en vesentlig høyere renoveringstakt enn den som er nødvendig for å realisere den årlige energireduksjonen på 10 TWh fra 2030, sammenlignet med 2017 nivå. Dette begrunnes med at nødvendig revidert Enova-støtte ble estimert til å være 867 millioner NOK. Til sammenligning ble det utdelt ca. 17 milliarder SEK i ROT-fradrag i 2015. Selv om vi deler det svenske ROT-fradraget i to (overslagsberegning ut fra befolkningstall), utgjør dette 8,5 milliarder SEK, eller nesten 10 ganger mer enn nødvendig økning av Enova-støtten.

De økonomiske støttemidlene bør differensieres slik at robuste løsninger med lang levetid får større støtte per spart kWh, sammenlignet med tiltak med kortere levetid. Robuste løsninger med lang levetid vil hovedsakelig være tiltak på bygningenes klimaskall. Selvsagt skal oppgraderinger tiltakene med kortere levetid, dvs. tekniske installasjoner, også være berettiget støttemidler. Tekniske installasjoner er imidlertid ofte mer økonomisk lønnsomme grunnet høyere energibesparelser. Derfor er det selv med en lavere støtte per spart kWh, mer økonomisk gunstig å gjennomføre disse. Dette er bekreftet i regnestykket vist i avsnittet Kostnadsnivåer for oppgraderinger. Om ROT-fradraget innføres vil de ekstra økonomiske midlene kunne distribueres til robuste løsninger, slik at de blir mer attraktive å utføre ut fra et kostnadsperspektiv.

For å kunne iverksette flere tiltak, vil det være fordelaktig å innføre en Teknisk forskrift for eksisterende bygninger. Dette for å unngå uhensiktsmessige kostnader gjennom fordyrende forskriftskrav, redusere saksbehandlingstiden, og unngå uønskede skader grunnet mangel på bygningsfysiske vurderinger. En endring av regelverket vil også kunne bidra til å forbedre inneklimaet i eksisterende bygningsmasse, uten at det medfører uønskede konsekvenser. For å realisere en slik endring, vil det være viktig med politikere som aktivt samarbeider med BAE-bransjen. Et forslag til hvordan samarbeidet mellom politikere i Stortinget og BAE-bransjen kan økes er at de ulike komiteene utnevner hver sin Stortingsrepresentant som har i hovedoppgave å lytte til og ta frem løsninger ut fra innspill fra bransjen.

Som beskrevet tidligere, bidrar energibruken i norske bygninger til en relativt liten del av CO 2-utslippet siden en stor andel av norsk energi kommer fra vannkraftproduksjon (fornybar energi). Gjennom å redusere energibruken frigjøres denne fornybare energien til bruk i andre mer utslippstunge sektorer, som eks. industri og transport. I tillegg bidrar effektiviseringen til å øke forsyningssikkerheten. Samtidig åpner energieffektivisering av bygningsmassen en mulighet for å eksportere mer fornybar energi til utlandet.

Selv om Enova vil være en viktig aktør i realisering av disse tiltakene mht. økonomiske midler og kunnskapsspredning, må andre aktører i BAE-bransjen ta et samfunnsansvar i forbindelse med å gjennomføre energireduserende tiltak. I dette ligger eksempelvis å investere i oppgraderinger av eksisterende tekniske installasjoner til dagens nivå, eller å tilleggsisolere klimaskallet der det lar seg gjøre. Dette er spesielt relevant å tenke på ifm. behov av større vedlikehold/oppgraderinger av egen bygningsmasse. Mange aktører er i dag aktive med å investere i energieffektiviserende (bærekraftige) løsninger, men alle bør komme med på banen. Det er i andre ord viktig at alle aktører i BAE-bransjen tar et samfunnsansvar mht. investeringer i bærekraftige løsninger for fremtiden, siden Enovas-støttemidler alene ikke vil være nok. En innføring av ROT-fradragordningen vil imidlertid kunne bidra kraftig ifm. å gjøre tiltakene lønnsommere.

Ut fra ovenstående, så konkluderes det med at den kommende energipolitikken mot 2030 og veien mot lavutslippssamfunnet vil kunne åpne store markedsmessige muligheter for BAE-bransjen.