– Sekstiårsjubileet er en milepæl, og viser at vi har et levedyktig produkt. Vi har vedlikeholdt og videreført Byggforskserien i 60 år, og det er fortsatt et produkt som byggenæringen trenger. Det er vi veldig stolte av, sier Veslemøy Nestvold, avdelingssjef for kunnskapsformidling i SINTEF Byggforsk.
Jubileet skal feires 30. oktober med konferanse på Christiania Teater i Oslo.
– Vi har fått på plass et interessant program med faglig påfyll og underholdning, og håper på full sal, sier Nestvold, som møter Byggeindustrien i SINTEF Byggforsks lokaler i Forskningsveien i Oslo.
Mer rasjonelle løsninger
Sammen med seniorrådgiver Anders Kirkhus forteller hun at Byggforskserien helt siden sin spede begynnelse har blitt svært godt mottatt i byggenæringen.
– Da gjenreisningen etter krigen begynte å ta fart på 50-tallet, ble det nødvendig å innføre tidsmessig mer rasjonelle løsninger, samt mer materialbesparende metoder. For å spre den kunnskapen ble det i 1958 startet opp en publikasjonsserie kalt Byggdetaljer, med korte og greie forklaringer på hvordan man skulle bygge, forteller Kirkhus.
Siden har Byggforskserien utviklet seg i tråd med behov i næringen og nye produkter i markedet.
– Det var nok litt enklere forskningsmetoder i starten. I dag skal anvisningene gjennom kvalitetssikringer og høringsrunder, som ifølge forskningsrådet overgår det som kreves for vitenskapelig publisering, sier Kirkhus, og ramser opp noen av seriens fokusområder de siste tiårene.
Han påpeker blant annet at Byggforskserien allerede i 1960 anbefalte 15 centimeter isolasjon i bindingsverk, noe som først kom i byggeforskriften i 1985.
– Mange på den tiden la inn isolasjon i veggen fram til bygningskontrollen kom og sjekket at den var der. Deretter plukket de ut isolasjonen igjen og tok den med til neste prosjekt, sier Kirkhus lattermildt.
Frostsikring og ventilasjon
Videre på 70-tallet ble det i Norges byggforskningsinstitutt jobbet mye med å finne bedre metoder for frostsikring, og Byggforskserien var tidlig ute med å anbefale membran på badegulvet.
– På 80-tallet fikk folk mer penger, og da skulle loft og kjellere bygges om til boliger. Det gjaldt også i gamle bygårder, og det var skremmende lav standard på mange prosjekter. Vi så derfor på hvordan bygningene burde bygges om, og utarbeidet nye anvisninger for blant annet etterisolering, sier Kirkhus.
Samtidig introduserte arkitektene universell utforming, og Byggforskserien fulgte opp med nye anvisninger om planløsninger. Undersøkelser om luftkvalitet på 90-tallet førte også til nye anbefalinger for godt innemiljø.
– Tettere hus og høyere innetemperatur førte ofte til innemiljøproblemer, og det ble mer fokus på astma og allergi. Det kom krav om ventilasjonsanlegg, først avtrekksventilasjon og etter hvert balansert ventilasjon. I tillegg ble vi oppmerksomme på radon og tilrettelegging for godt renhold, sier han.
På 2000-tallet fokuserte Byggforskserien på bedre løsninger og anvisninger mot uvær, mens 2010-tallet preges av økt digitalisering og mer miljøvennlige byggemetoder.
Informasjonsoverflod
– Det har skjedd veldig mye de siste årene. Byggforskserien har vært nødt til å endre seg i takt med digitalisering og et stort tilfang av nye produkter, sier Nestvold.
Kirkhus legger til at mens byggenæringen for 100 år siden hadde rundt 50 produkter å velge mellom, har den i dag minst 50.000.
– Vi må følge med på nye produkter og byggemetoder, og dokumentere om de fungerer. Det er en utfordring å holde seg oppdatert og samtidig være trygg og robust. Vi er opptatt av at næringen skal være sikker på at de jobber i tråd med norsk regelverk når de følger våre retningslinjer, sier Nestvold.
Hun merker at stadig flere bruker internett for å innhente informasjon om produkter og løsninger.
- Internett har ført til enorme endringer for mange. Stadig flere googler kunnskap, og det kan være en utfordring å finne fram. Det er overflod av tilgjengelig informasjon på nett, og derfor er det viktigere enn noen gang at vi samler riktig kunnskap, foredler den, komprimerer den og formidler den, sier hun og legger til.
- Leverandører legger ofte ut informasjon om egne produkter på internett. Det kan være en god oppskrift på bruk av produktene deres. Det vi kan bidra med i tillegg, er å sette løsningene sammen og se disse i sammenheng med resten av byggverket. Vi ser på helheten og samvirket.
Miljøvennlige løsninger
Selv om den digitale hverdagen skaper utfordringer, fører den også til store muligheter.
– Digitale hjelpemidler gjør det enklere å kommunisere. Vi jobber nå med IT-systemer, hvor vi kan fange opp kunders innspill og kommentarer til løsningene vi viser. Før måtte alt gjøres muntlig eller per brev, sier hun og påpeker at de også har gjort Byggforskserien tilgjengelig på mobile flater.
- Vi ser en økning i bruken av Byggforskserien på mobil og nettbrett, og jobber med å gjøre den mer brukervennlig. I tillegg jobber vi med 3D og animasjon av anvisningene, og vi ønsker å gjøre serien mer kompatibel med andre digitale systemer, for eksempel BIM.
Nestvold forteller at SINTEF Byggforsk forsker mye på miljøvennlige løsninger for byggenæringen.
- Klima er et kjempeviktig tema. Vi har blant annet forskningssenteret Klima 2050, som jobber med praktiske klimavennlige løsninger som senere skal tas inn i serien. Samtidig er det viktig å påpeke at det meste i serien allerede er klimatilpasset etter årelang erfaring med norsk klima og gode lokale byggetradisjoner, sier hun.
