Ny beregningsmodell skal gi mer miljøvennlige veier

Det skriver Statens vegvesen i en artikkel på etatens nettsider.

Det er Gaylord Kabongo Booto som står bak forskningsprosjektet. Han er tilknyttet Ferjefri E39-prosjektet og har nylig oppnådd doktorgrad ved NTNU med sitt forskningsprosjekt. Booto er nå ansatt som seniorforsker ved NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning), opplyser Vegvesenet.

– Mitt prosjekt handler om miljøoptimalisering av infrastrukturprosjekter, og jeg har utviklet en beregningsmodell som gjør det mulig å ta kunnskapsbaserte valg allerede i planleggingsfasen av et prosjekt for å ivareta klima og miljø og dermed planlegge for en bærekraftig infrastruktur, sier Booto.

Forskningsprosjektet hadde som mål å:

– Foreslå metoder for å modellere samspillet mellom den vertikale justeringen av en motorvei og miljøprestasjonene til tunge kjøretøy som bruker den.

– Bruke de utviklede metodene for miljøoptimalisering av den vertikale justeringen av en hovedvei.

– Utvikle beregninger for å vurdere motorveiens vertikale justering fra et miljø- og effektivitets perspektiv og bruk dem til å evaluere disse justeringene.

– I min avhandling har jeg konsentrert meg om miljøoptimalisering av den vertikale justeringen i lineære infrastrukturprosjekter i tidlig designfase, forteller Booto.

I prosjektet har han spesifikt undersøkt de to kategoriene modifisering av eksisterende justering og generering av en ny justering.

Booto forklarer at han har modellert med faste geometriske parametere som gjør det mulig å foreta beregninger av ulike faktorer. Han har spesifikt konsentrert seg om faktorene arbeidskostnad, energikostnad og utslippskostnad. I den matematiske beregningsmodellen har han benyttet seg av både eksisterende (Euro V og VI teknologi) og 3 forskjellige modellerte kjøretøyer (en fullt hydrogen lastebil, en fullt elektrisk lastebil og en full diesel lastebil) og et modellert testkjøretøy, i dette tilfellet, en lastebil.

Ved å mate data fra Norsk vegdatabase (NVDB) inn i beregningsmodellene får han et resultat som viser hvilke steg i produksjonsprosessen som har størst miljøpåvirkning. Dette gjør det mulig å utføre tilpasninger for å bedre miljøet i riktig retning og skape et effektivt miljøsystem, for eksempel ved å velge én trase fremfor en annen, og å bygge en vei som er mindre «energikrevende» for kjøretøy og dermed reduserer utslippene fra kjøretøyene.

– Dette er svært nyttig informasjon for ingeniører som skal designe en vei som reduserer klima- og miljøutslipp, resultatene gir dem et bedre kunnskapsgrunnlag for å beslutte hvilken veistrekning som er mest bærekraftig sett i et klima- og miljøperspektiv, sier Tore Askeland, prosjektleder for Ferjefri E39.