SINTEF: – Ikke nok klimatilpasning i kommunenes arealplaner

Styrtregn, temperaturøkning, sterkere vindkast, stigende havnivå og stormflo kan utgjøre store trusler mot bygg og infrastruktur. Nå har forskere i senteret Klima2050 undersøkt hvordan klimatilpasning ivaretas i arealplaner for Trondheim og Oslo. De har gjennomgått planer på alle nivåer, fra kommuneplanenes arealdel til detaljreguleringer, i utsatte områder, skriver SINTEF i en pressemeldingen.

Mest klimatilpasning i overordnede planer

Kartleggingen viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede planer som klima- og energiplaner og andre temaplaner og planbeskrivelser. Detaljreguleringsplanene har derimot få bestemmelser for klimatilpasning av bygg, og da følges ikke nødvendigvis intensjonene i de overordnede planene, ifølge SINTEF.

– Det er bare plankart og reguleringsbestemmelser som er rettsgyldige. Det kan stå mye bra i andre dokumenter, uten at det nødvendigvis blir fulgt opp, sier seniorrådgiver Lars Arne Bø i SINTEF.

Indirekte krav til klimatilpasning av bygg stilles likevel gjennom krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger, konstruksjonssikkerhet og fuktsikring av bygninger i byggteknisk forskrift (TEK 17) og i veiledere, påpeker forskeren.

Mange tiltak, men lite som sikrer gjennomføring

Planer for områder som er utsatt for klimahendelser, omtaler naturlig nok flere utfordringer. Skredfare er et tema som går igjen i flere risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og planbeskrivelser. Områder som ligger spesielt utsatt til eller i direkte tilknytning til fjorden, kan ha bestemmelser knyttet til flomveier og havnivåstigning, skriver SINTEF i meldingen.

Vann- og avløpsnotater, ROS-analyser og planbeskrivelser nevner ofte tiltak for overvannshåndtering, for eksempel fordrøyningsanlegg, regnbed og grønne tak. Men, det er få konkrete bestemmelser som sikrer at tiltakene faktisk gjennomføres, fastslår SINTEF.

Samarbeid og konkrete bestemmelser er suksessfaktorer

Totalt sett har det vært en utvikling mot mer klimatilpasning i planarbeidet de siste årene. Der det tidligere var lite samarbeid mellom vann- og avløp og planavdelingen, fins det nå integrerte arbeidsgrupper i mange kommuner, skriver SINTEF.

– Det er viktig at de som jobber med vann og avløp, involveres i reguleringsplanleggingen så tidlig som mulig, før planene har kommet så langt at det er vanskelig å endre noe, sier Bø.

Forskjell på kommunene

En annen suksessfaktor er ifølge SINTEF konkrete bestemmelser for overvann. Oslo kommune tar overvannshåndtering med i planbestemmelsene og sikrer dermed at det blir tatt hensyn til. For eksempel sier en reguleringsplan i Oslo at "maksimalt 40 prosent av tomtens areal, inklusive bebygd areal (BYA), kan opparbeides med harde, vann-ugjennomtrengelige overflater".

I Trondheim overlates overvannshåndteringen fremdeles i stor grad til vann- og avløpsplanen, og de har dermed ikke like mange bestemmelser i planene, opplyser SINTEF i meldingen.

I neste runde vil forskerne undersøke hvordan planene er fulgt opp i byggesaker og hva som faktisk har blitt bygget.