Foruroligende lave marginer

I Byggeindustrien nummer 12, som kommer ut denne uken, har vi oppdatert listen over de 100 største i bygg og anlegg. Flere av selskapene som ikke hadde regnskapene sine klare før ferien, har nå presentert sine tall. Nå har vi fått inn årsresultatet for 96 av 100 største utførende virksomhetene innen bygg og anlegg. Det samlede resultatet til de 96 virksomhetene er på meget lave 2,3 prosent. Vi må tilbake til 2002 for å finne et år med så svake resultater. I et bygg- og anleggsmarked som har vært stabilt bra over mange år, både i bygg og anlegg, er dette selvsagt foruroligende. At det ikke skal være høyere marginer i dagens marked er et problem. Det bør ringe en del alarmklokkene rundt om i næringen - og ikke bare hos entreprenørene selv. Det er ingen som på sikt er tjent med at entreprenørene, de som bygger det som skapes i næringen, ikke sitter igjen med tilfredsstillende marginer. Det må være lov og mulig å sitte igjen med mer på bunnlinjen enn dette som nå kommer frem.

I dette bildet er det viktig å ta med seg at resultatene ikke er jevnt fordelt. Noen gjør det veldig bra - og tjener langt over snittet – mange har bunnlinjer på det jevne - og noen går i minus. Flere selskaper går også med store minustall. Spesielt har vi sett at flere av anleggsentreprenørene har måttet tåle store tap – noe som også påvirker hele bildet.

Likevel er det totale snittet nå selvsagt altfor lavt. Skal entreprenørene være det lokomotivet vi trenger i byggenæringen, må de makte å sitte igjen med mer på bunnlinjen. Om ikke entreprenørene tjener penger, står vi i fare for å miste innovasjonskraften og viljen til satse på utviklingsprosjekter som kanskje ikke ligger inne i kjernedriften. Kanskje vil vi også står i fare for at innsatsen med å gjøre næringen mer klimavennlig ikke vil holde høyt nok tempo? Kanskje står vi i fare for at det å satse på nye markeder og områder ikke ses på som like interessant – og det å investere i ny teknologi må kanskje settes på vent. Går virksomheten med store minustall – eller rett og slett ikke klarer å tjene penger – er det dette som diskuteres på styrerommet. Man fokuserer da på å få opp igjen fortjenesten – og ikke like mye på hvor store summer man skal satse på FOU, grønne løsninger, nye investeringer og så videre.

Det at entreprenørene sitter igjen med for lite på bunnlinjen er heller ikke et sunnhetstegn for næringen. Selvsagt er det flere av entreprenørene som ikke har gjort en god nok jobb, men det viser også en næring med et sterkt konkurransebilde, der ikke alle forholdene ligger til rette for at de beste alltid vinner gjennom - og at fokus på pris kan bli for omfattende. Hele verdikjeden, ikke minst byggherrene, er avhengige av å ha leverandører som kan levere tilfredsstillende tall for å sikre et godt leverandørledd - på både kort og lang sikt. Det er ikke slik at man skal sitte igjen med gullkontrakter der millionene renner inn – men man må sikre at leverandørene sitter igjen med tilfredsstillende avkastning på den store risikoen, innsatsen og investeringsviljen som legges igjen – ikke minst i de store jobbene.