I årets forsvarsanalyse er det gjort et større poeng ut av de utilstrekkelige økonomiske rammene for utviklingen av Forsvaret. Den nye langtidsplanen for Forsvaret fram mot 2036 ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, men det er ikke nok penger til å gjennomføre tiltakene – og kostnadene vil øke.
Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert år, ifølge Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) beregninger.
– Med FFIs forutsetninger er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene i langtidsplan-perioden. Det er høy risiko for at kostnadene blir enda høyere, heter det i rapporten.
– Forsvarsbudsjettet har blitt doblet de siste årene, og det er jo fordi det er helt nødvendig. Det er ikke noe nytt det FFI kommer med, men det er et veldig godt råd, en påminnelse om først og fremst å fylle opp de lagrene vi trenger, og ha utholdenhet og beredskap i vårt forsvar, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.
Eldrebølge
Forsvarsanalysen har blitt gitt ut årlig siden 2021. En stor bredde av forskere i FFI gir råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av Forsvaret.
Forsvaret strever med en eldrebølge. Mangel på offiserer som det tar lang tid å utdanne, omtales som «spesielt krevende».
Kristoffersen er helt tydelig på at det er personell som er det viktigste for det norske Forsvaret framover. Selv om rekrutteringen er god, velger for mange å forlate Forsvaret, medgir han.
– Ser vi på tallene, er det under 4 prosent som slutter i Forsvaret. Men det er folk som vi har brukt mye tid på å utdanne, og det er kompetanse vi ikke kan kjøpe andre steder, sier forsvarssjefen.
I rapporten kommer det konkrete forslag til tiltak, blant annet å konvertere noe av spesialistbefalet til offiserer, økte utdanningskvoter og hevet aldersgrense. I tillegg mangler det fortsatt mye utstyr, og det mangler gjennomføringsevne til å gjøre noe med det, ifølge rapporten.
Dystert bakteppe
Bakteppet for årets forsvarsanalyse er dystert, medgir forskerne. Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet i det geopolitiske sikkerhetsbildet.
– Våpenkappløpet er i gang. Kina ruster betydelig opp, Russland har en industri som går på høygir, og så har USA over mange år og gjennom flere presidenter påpekt at Europa må gjøre mer for sikkerheten sin, og det ser vi at europeiske land gjør nå. Alle bruker mer på forsvar, og Norge gjør også det, sier Kristoffersen.
I rapporten pekes det nettopp på at Russland fortsetter krigføringen i Ukraina og har demonstrert vilje til brutal atferd over lang tid. De har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina.
Samtidig blir Kina en stadig tydeligere utfordrer. Utviklingen i Midtøsten forsterker en allerede forhøyet terrortrussel, og Vestens motstandere finner i stadig større grad sammen, pekes det på i rapporten.
– Iran og Nord-Korea har sluttet seg til Kina og Russland, og alle støtter Russlands krigføring i Ukraina.
Slik ser de på Trump
Presidentvalget i USA i 2024 har skapt større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa, heter det i rapporten. Dette har også blitt enda tydeligere av de siste dagers utvikling knyttet til Sikkerhetskonferansen i München og fredsforhandlingene mellom Russland og USA om Ukraina.
– Valget av Donald Trump øker usikkerheten om USAs rolle i verden, heter det i rapporten.
Forsvarsanalysen trekker fram tre noenlunde konsistente trekk ved Trump som likevel antyder USAs retning og gjør det mulig å forstå ham.
Han er motstander av frihandel, foretrekker kortsiktige avtaler fremfor institusjonsbygging, og han har respekt for sterke, autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin.
– USA vil under ham mest trolig nedprioritere Nato, skriver de.
Samlet Norden
Et av lyspunktene er at det er en historisk enighet i Stortinget om en kraftig satsing på forsvar. Et annet lyspunkt er at Norden nå er samlet i Nato etter at Sverige ble medlem i fjor. Mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre, heter det i rapporten.
Ellers er FFIs tre råd til forsvarsledelsen i stor grad like som i fjorårets analyse, blant annet at Forsvaret må «utvikle evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord».
De peker på at langtidsplanen for forsvarssektoren, som har som sin visjon å utvikle et større forsvar som virker, har stor handlingsfrihet. Forsvaret bør forvalte denne handlingsfriheten i utviklingen, og tydeligere prioritering av operative kapasiteter vil bli viktig, heter det.
Kristoffersen er tydelig på at det er grunn til å være bekymret for det som skjer i verden.
– Det er en polarisert verden. Samtidig står Nato sterkt. Vi er medlem av verdens sterkeste militærallianse, og vi ruster opp vårt eget forsvar. Vi har fått to nye Nato-medlemmer – Finland og Sverige, så vi skal være bekymret, men vi skal ikke være redde, sier han til NRK.
