Forbrukerrådet på villspor

Boligmarkedet er på mange måter komplisert - men det kan også oppsummeres relativt enkelt: Det er behovet som styrer markedet. Er det for få boliger i markedet vil prisene gå opp og kampen om de beste boligene blir tøff. Finnes det et bredt utvalg boliger å velge fra vil ikke markedet være villige til å betale mer enn de er verdt.

Om boligbyggerne, og de fleste andre næringsaktører skulle vi tro, hadde hatt så stor makt at de, med god hjelp fra media, kunne styre boligmarkedet dit de ville, hadde nok overskuddene virkelig lyst i gull i selskapenes årsrapporter. For de som ikke kjenner marginene i denne delen av bransjen så godt, kan man nok kanskje tro Forbrukerrådet når de sier at boligbyggerne som opererer i og rundt storbyene i Norge, har enorme overskudd. Byggenæringen generelt, og boligbyggerne er ikke noe unntak, leverer derimot stor sett relativt lave marginer i forhold til omsetning og ikke minst risiko. Selvsagt tjener noen godt, det gjør det beste i alle næringer, men snittet er slett ikke noe å rope hurra for. Marginene er absolutt ikke høyere enn de bør være, og det er slett ikke slik at man håver inn penger til aksjonærene.

Vi håper ikke Forbrukerrådet virkelig ønsker en bransje som balanserer rundt null slik at man sliter med å få regnskapene til å akkurat bikke over i pluss. For er det noe som virkelig går utover forbrukerne så er det om et boligprosjekt blir stående halvferdig fordi utbyggerne gikk overende midt i prosessen på grunn av anstrengt økonomi. Marginene blant boligbyggerne er ikke høyere enn de bør være for å kunne operere som solide og forutsigbare virksomheter som kan levere gode prosjekter. Det skulle bare mangle om ikke dyktige virksomheter skal sitte igjen med noen kroner etter at et prosjekt er ferdigutviklet og solgt til nye boligeiere.

Vi tror ikke boligkjøperne er så uvitende at de betaler hva som helst for boligene de skal kjøpe. Og de kjøper ikke en ny bolig fordi de leser i media at det er for få boliger i markedet og at prisene vil kunne stige enda mer om man venter. Folk flest kjøper en ny eller brukt bolig fordi de har behov for et sted å bo – der og da. Da ser de først og fremst på sitt behov, og betaler hva de mener boligen er verdt for dem.

Misforstå ikke - boligbyggerne er som alle virksomheter interessert i å tjene penger, og jobber ikke først og fremst for at du og jeg skal få kjøpe våre boliger så billig som praktisk mulig mens de selv går i null – men de forsøker å selge boligene for det de må og hva de mener boligen er verdt. Slik er og slik skal markedet fungere.

Det er åpenbart dyrt å kjøpe bolig i Norge, i hvert fall i pressområdene, men her spiller mange faktorer inn – og bunnlinjen til boligbyggerne er ikke den drivende kraften. For få og dyre tomter de riktige stedene, for langdryge reguleringsprosesser, krav og regler - ofte med gode intensjoner - vil åpenbart fordyre. Samtidig kan selvsagt også byggenæringen både bli mer effektiv og jobbe smartere.

Men årsaken til at prisene går opp er først og fremst fordi det er mangel på boliger i pressområdene – og ikke fordi noen sier at det er slik.