Årlig kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snøfall og snølaster som mange av bygningene våre ikke er dimensjonert for.
Følg med på endringer
Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, kan det være et varsel om for høy belastning. Noen ganger vil du også kunne høre knirk og smell i konstruksjonen. Da kan det være fare på ferde.
– Når du måker taket, bør det gjøres jevnt. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, da dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.
Tommelfingerregler
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
· 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m 2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
· 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m 2
· Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m 2. Dette finner du også i anvisningen 471.041 "Snølast på tak. Dimensjonerende laster" i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk.
Istapper et faresignal
Får huset ditt mange, lange istapper hver vinter? Da er det stor sjanse for at taket ikke fungerer som det skal, og at det kan lønne seg å gjøre tiltak som å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet.
– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse. Da må isen fjernes snarest, sier Bøhlerengen.
God komfort med etterisolering
Varmeisolasjonen kan være dårlig i boliger bygd før 1990. Bruker du mye energi for å holde huset oppvarmet, vil etterisolering både gi bedre komfort og senke energibehovet. Tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer småhus, finnes i faktaboka Etterisolering . Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen.
Unngå vannskader
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.
– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.
Om du reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann. – Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.
Husk ventilasjonen
Mange stenger igjen alle ventiler og luftespalter om vinteren for å unngå kald trekk. Da kan luftskiftet i boligen bli for lite, og det kan hope seg opp fukt fra beboere og aktiviteter i huset. I tillegg kommer opphopning av uheldige stoffer og gasser fra alt vi omgir oss med. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan dessuten medføre helseproblemer.
– For lite ventilasjon avsløres gjerne ved at det dugger og rimer mye på vinduene. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier seniorrådgiver Lars-Ivar Aarseth ved SINTEF Byggforsk.
Etterisolering og utskifting til nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Ved slike tiltak bør også ventilasjonen forbedres. Vedfyring og bruk av avtrekksvifte på kjøkken krever mer frisklufttilførsel. Det samme gjelder hvis huset bebos av mange mennesker.
Vurder om det er på tide å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.
