Nå skal hun lede en tverrfaglig arbeidsgruppe gjennom Bygg21 bestående av åtte fagfolk som skal bidra til å utløse næringens potensial for bærekraft - i alle betydningene av ordet.
Bygg21 skal bidra til grønn konkurransekraft i bygge- og eiendomsnæringen. I følge KMDs mandat skal Bygg21 gi anbefalinger som stimulerer til bygg med verdi for sluttbruker og omgivelsene.
Bramslev peker på at det nettopp er dette som ligger i begrepet bærekraft, med de tre dimensjonene økonomisk, sosial og miljømessig. Da den nyutdannede sivilingeniøren Katharina Bramslev i 1991 dro til Danmark for å være gjesteforsker i København på Statens Byggeforskningsinstitut var begrepet fortsatt nytt og relativt ukjent. Siden den gang er det først og fremst den grønne dimensjonen av begrepet bærekraft som har blitt mest fremtredende i bygg- og eiendomsnæringen i Norge. Katharina Bramslev mener det nå er i ferd med å snu.
– Miljø blir mindre og mindre en egen greie. Det grønne skiftet ses i en større sammenheng - fra grønne tekniske særløsninger til måten vi alle må jobbe og leve på framover. Vi skal kun velge løsninger som både er sunne, brukervennlige, kostnadseffektive og miljøvennlige. Det som også blir mer aktuelt i Norge nå, er at vi utvider perspektivet fra enkeltbygg til områder. Vi må finne formelen på et bærekraftig område. Hvordan kan vi fortette byer og områder med gode kvaliteter, til steder som er gode å være i og spennende å reise til, sier Bramslev.
Gruppearbeidet er helt i startfasen og de jobber nå med å bryte ned oppdraget i mindre deler. Leveransene som er bestilt er:
• Gi råd om hvordan markedet bør forholde seg til kunnskap om kvalitet.
• Foreslå insentiver som kan dekke deler av omleggingskostnadene for det grønne skiftet, med referanse til «Eiendomssektorens veikart mot 2050».
• Gi råd om hvordan vi kan gjenkjenne bærekraftig kvalitet.
• Gi en anbefaling om bygg- og eiendomssektorens betydning i forhold til klimagassutslipp.
Bredt sammensatt
Gruppa er bredt sammensatt for å fange ulike perspektiver i arbeidet med å, blant annet, definere hvilke kvaliteter utbyggere bør blir målt på og hvilke kvaliteter markedet vil etterspørre.
Foruten Bramslev består gruppa av Cathrine Vigander fra Element Arkitekter, overlege Tor Erik Danielsen fra Arbeidstilsynet, Christian Lorange fra Arealstatistikk, Morten Haveraaen fra Statsbygg, Kristin Kongsrud fra SEB, Tom Brinck-Mortensen fra næringsmeglerne Moment Eiendom og kvalitetssjef Stein Solvik i JM.
Sammen skal de i løpet av 2017 levere konkrete innspill til hvordan norsk bygg- og eiendomsnæring kan bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.
Det er de handlingsutløsende prosjektene som motiverer Bramslev.
– Jeg ønsker praktisk endring. Vi må komme med konkrete forslag som kan følges opp i det daglige av hele verdikjeden. Utredninger som ender opp i en blekke og som blir liggende å støve et eller annet sted, er uinteressant, sier hun.
Hun håper at Bygg21-gruppen kan bidra til å avlive mytene om at bærekraftige bygg koster mer.
– Ofte tenker man at ”miljø er en kvalitet, kvalitet koster og da koster miljøkvaliteter”. Da ser man ofte på tiltak enkeltvis, for eksempel energitiltak, og regner ikke med at en investering et sted gjør at du sparer penger et annet sted. For eksempel vil en bedre og noe dyrere klimaskjerm gjøre at du kan fjerne radiatorene under vinduene og spare tilsvarende. En dyrere eksponert himling vil kunne gi besparelser på kjølesystemet. Slike ting har man sjelden sett i sammenheng, men det skjer i større grad nå. Større grad av ombruk, mer fleksible kontorløsninger eller elektrisk byggeplassutstyr framfor fossil energi er andre viktige miljøtiltak som samtidig gir kostnadsbesparelser. Og ser man investeringene i et livsløpsperspektiv er det ingen tvil om at grønne løsninger lønner seg, sier en optimistisk Bramslev
I alle Bygg21s arbeidsgrupper er positiv anerkjennelse og spredning av beste praksis et viktig grep for å skape endring. Bygg21s direktør, Sverre Tiltnes, snakker om en lyskaster av positiv oppmerksomhet som kan det kan bli kaldt å stå utenfor. Også Bramslev mener det er mest å hente på å løfte fram de flinkeste og den beste praksisen.
– I dag er det fortsatt marked for kortsiktige profittjegere som ikke tar ansvar. Men på lang sikt er det ikke plass til dem. Det jeg først og fremst ser nå, er at mange faktisk helhjertet ønsker å ta ansvar. Men de har vært usikre på hvordan. Og det er blant annet derfor jeg synes dette arbeidet er så bra fordi det viderefører tanken om at det er visse kvaliteter vi ønsker å stå for. Da blir det enklere for alle å vite hva som forventes og enklere å levere bygg og områder med høy verdi for alle involverte, sier hun.
Innspill ønskes
I løpet av 2017 skal gruppa ”Kvalitet og bærekraft” levere på mandatet de har fått. For å skape varig endring, er Katharina Bramslev opptatt av brede, men effektive, medvirkningsprosesser. Derfor ønsker hun nå innspill, eksempler på beste praksis og gode forslag inn i arbeidet de skal levere.
– Jeg er opptatt av å ha bred medvirkning fordi det er mange som sitter på gode ideer og som kan vise til god praksis. Næringen må også få et eierforhold til arbeidet. Det er nok av rapporter og utredninger som ikke endrer noe som helst. Jeg vil at vi skal ende opp med noe som er veldig konkret. Vi skal endre noe i praksis. Derfor håper vi du som leser dette vil sende oss en mail med et tips, en tanke eller et eksempel på god praksis innenfor bærekraftig og kostnadseffektiv bygg- og byutvikling, avslutter gruppelederen.
