For lett å bli konkurskjeltring
Kriminalitet i arbeidslivet er ikke noe nytt, og luringer og kjeltringer har alltid klart å svindle til seg midler ikke burde fått tilgang til. Med et stadig tøffere næringsliv og i en tid hvor arbeidslivskriminalitet florerer burde arbeidet for å hindre og kontrollere konkurskriminaliteten prioriteres høyere.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Det er i flere år meldt om store summer som forsvinner i lommene til de kriminelle som opererer i næringslivet. Spesielt i løpet av de siste råene har vi sett at antall aktører som jobber tett opptil og over lovens grenser har økt – og det er å frykte at mørketallene er store.
Det er derfor liten tvil om at mye kriminalitet skjules gjennom en lang rekke konkurser – og konkursrytterne er dessverre mange. Det ser vi i hele næringslivet, også i byggenæringen. Hver uke presenterer vi i Byggeindustrien en oversikt over antall konkurser som skjer i byggenæringen, og omfanget er stort.
Det er å frykte at flere av disse skjuler kriminell aktivitet. Hvor omfattende dette problemet er, finnes det dessverre ikke mye oversikt over – og vi er helt enig når Konkursrådet nå roper et varsku om situasjonen. De mener at det settes av alt for lite ressurser til å følge opp de mange konkursene som skjuler kriminelle handlinger. Dette går utover samfunnet som helhet, og ikke minst de som arbeider hardt hver dag for å følge lover og regler i et tøft marked. Konkurrerer du med kjeltringer og konkursryttere vil det selvsagt være svært tøft å hevde seg i konkurransen.
En konkurs kan være en dyr affære, for flere ulike parter. Det er mange som sitter igjen med store tap etter å ha levert til selskaper som går konkurs, og mange selskaper kan selv veltes overende når slike ting oppstår. Privatkunder kan også rammes hardt. Når folk spekulerer i en slik type virksomhet, og bevisst slår sine selskaper konkurs om og om igjen, må straffen blir hard. Ødeleggelsene er store, og de forrykker konkurransen.
Justisminister Anders Anundsen har vært klar på at han vil prioritere kampen mot konkurskriminalitet, men så langt er det ikke satt av nok ressurser til at situasjonen er blitt bedre – tvert om. Konkursrådet mener at saker nå henlegges på grunn av manglende kapasitet og at alvorlig kriminalitet blir skjult. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringen har hevet fanen høyt i kampen mot arbeidslivskriminalitet, men da må dette også prioriteres over budsjettene. I klartekst betyr dette at man setter av flere midler til arbeidet – og gir politiet de riktige virkemidlene slik at de virkelig tar opp kampen, og at dette ikke blir nedprioritert i konkurransen mot andre alvorlige forbrytelser. Det er i dag dessverre altfor lett å gjennomføre organisert juks og kriminalitet gjennom misbruk av selskaper.
