Advokat Morten Goller og advokat Oda Ekre fra Wiersholm er henholdsvis prosessfullmektig og rettslig medhjelper for Skanska i ankesaken mot Bane NOR.

Follobane-saken: Skanska står ved 300-millionerskravet mot staten

– Condotte tilbød en annen løsning enn hva som er satt som minstekrav i konkurransegrunnlaget. De skulle vært avvist. Så enkelt er det.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel

De sa Skanskas advokat Morten Goller i sin sluttprosedyre under siste dag av Follobane-ankesaken mellom Skanska og Bane NOR i Borgarting lagmannsrett.

Bakteppet for ankesaken er at Bane NOR i mars 2017 ble dømt til å betale Skanska 305 millioner kroner for brudd på anskaffelsesregelverket etter at italienske Condotte ble tildelt kontrakten EPC Civil Oslo S i Follobane-prosjektet.

– Hovedspørsmålet i saken er om konkurransegrunnlaget stiller krav til utførelsen av arbeidene i grensesnittet mellom Oslo S-kontrakten og Drill & Blast-kontrakten på Follobanen. Etter Skankas syn er det tilfelle. Det er stilt krav om at Oslo S-entreprenøren skal forsterke fjellet over tresporstunnelen før det sprenges av Drill & Blast-entreprenør. Det skal gjøres ved at det settes ned tre rader med cirka 30 meter lange fjellankere. Dette er derfor så enkelt som at Condotte tilbydde en helt annen løsning og at de etter vårt syn derfor skulle vært avvist, sa Morten Goller innledningsvis i sin prosedyre.

– Avviker fra minstekrav

I prosedyren pekte Goller på at Condottes løsning med å drive en fjelltunnel inn til Drill & Blast-tunnelen, en kontrakt italienerne også hadde fått, blant annet førte til at man unngikk en overgang mellom betongtunnel og en fjelltunnel i grensesnittet mellom de to kontraktene.

Condotte-løsningen førte også til at man unnikk forsterkning av fjellet med fjellankere over Drill & Blast-tunnelen, noe Skanska mener var et minstekrav satt fra Bane NORs (daværende Jernbaneverket) side.

– Løsningen avviker klart fra minstekravene. Det er også gjort flere andre feil i arbeidet med evauleringen fra Bane NORs side, men det er ikke avgjørende for saken. Det avgjørende er dette avviket fra det som er et absolutt krav, sa Goller.

– Vi mener også at det ikke hadde ville ha vært grunnlag for avvise Skanska som tilbyder, og at det derfor er helt usannsynlig at Bane NOR ville avlyst konkurransen. Vilkårene for erstatning er dermed oppfylt, sa Goller som krever at et økonomisk tap på 300 millioner skal erstattes av staten. Det er det samme kravet Skanska fikk medhold for i tingretten, pluss saksomkostninger.

- Andre leverandører kunne tilbydd samme løsning

Follobanens tidligere prosjektdirektør Erik Smith sier det aldri var et krav om fjellsikring med fjellankere, og at hvem som helst kunne tilbudt den samme løsningen som Condotte endte opp med.

Bane NOR mener på sin side at Condottes tilbud som til slutt ble valgt, ikke innebærer noe avvik fra konkurransegrunnlaget.

De avviser at det har vært et krav å ta ut en fjellskjæring med tilhørende fjellsikring i form av fjellankere for å etbalere sikring av fjellet for Drill & Blast-kontrakten.

De mener poenget med EPC-kontraktene som er valgt i Follobane-prosjektet, har vært å gi gi entreprenørene friere tøyler i løsningsvalgene og at det var dette som til slutt førte til at Condotte kom opp med en ny løsning.

– Gjennom disse dagene har jeg dannet meg et bilde av at det er et forskjell på ingeniørlogikk og jus. Det har vært gjennomgående i hele rettssaken, sier tidligere prosjektdirektør i Follobanen, Erik Smith til Byggeindustrien.

- Aldri krav med fjellanker

Han sier det aldri var et krav med fjellsikring med fjellankere, slik Skanska hevder.

- Ankerne er skissert inn, men det står ikke noe krav der. Det står at fjellet skal være tilstrekkelig sikret før Drill and Blast sprenger seg ut, og så mener de det er opplagt at man har ment disse ankerne. Dette var vår metode, men vi ville ikke styre leverandøren. Derfor har vi lagt dette i part II-dokumentene som er for informasjon. Hadde vi styrt dette selv, hadde vi nok valgt denne metoden. Men vi la den der nettopp for å se om leverandøren kunne komme opp med en annen løsning. Det kom Condotte med, og den tilfredsstilte alle minimumskravene som vi satte, sier Erik Smith.

Han håper og tror de har fått frem sine poenger tydelig i langmannsretten.

– Det er ikke noe ved Condottes løsning som i utgangspunktet påvirker nabokontrakten Drill & Blast. Det er ikke overført noe «scope» fra Oslo S-kontrakten til Drill and blast-kontrakten, noe som ble vektlagt i dommen fra tingretten. Metoden som Condotte valgte kunne også en annen leverandør ha tilbudt, og det føler jeg ha kommet klart frem her i lagmannsretten, sier Erik Smith til Byggeindustrien.

Morten Goller og Skanska ønsker ikke å uttale seg om saken før den er ferdigbehandlet.

– Vi kommenterer ikke pågående saker, sier Goller til Byggeindustrien.

Rimeligere løsning

Det var to tilbydere i konkurransen, den nå utkastede entreprenøren Condotte og et joint venture-selskap med Skanska og E. Züblin.

Skanska mener det ble stilt krav i konkurransegrunnlaget om å tilby en bestemt metode som innebærer at det etableres en fjellskjæring med tilhørende fjellsikring, mens Bane NOR mener tilbyderne sto fritt til å velge metode.

Condotte valgte en helt annen løsning enn Skanska for fjellskjæringen og fjellforsterkningen ved utgangen av Ekebergåsen, en løsning som var langt rimeligere enn den Skanska mener Bane NOR satte krav om i konkurransegrunnlaget.

Powered by Labrador CMS