Flompølse mot vannmassene

Varmen i nord gjør at NVE advarer mot flom i Nordland, Troms og Finnmark. Samtidig er det fortsatt flom i Sør-Norge. I Oppland, Hedmark og Akershus ble flomtoppen nådd helt i slutten av mai, men selv om vannstanden er på langsom retur kan dette endre seg raskt.

- Vannstandsprognosen er svært følsom for variasjon i nedbør og temperatur framover, skriver NVE på varsom.no. Et mobilt system for flombeskyttelse ved navn Protan flood protection, eller såkalte flompølser, kan i fremtiden redusere de dramatiske konsekvensene fra stigende vannmasser.

Innovativ løsning

- Tradisjonell flomsikring er dyrt, samtidig trenger samfunnet gode løsninger som minimerer de alvorlige skadene knyttet til flom. Vi mener flompølsa, som allerede er tatt i bruk i deler av Europa, er en slik løsning, sier Erik Øyno, administrerende direktør i Protan.

I fjor var det Kvam i Gudbrandsdalen som opplevde de dramatiske konsekvensene av stigende vannmasser, og ettervirkningene er fortsatt tydelige. Flere fortvilte da det ble klart at Frps Siv Jensen kun satte av 50 millioner kroner til flomsikring i Kvam i revidert statsbudsjett, etter at det hadde blitt understreket at behovet var langt større. Flommen på Østlandet i 2013 kostet samfunnet rundt en halv milliard kroner alene.

Rimelig sikring

Øyno mener ethvert flomutsatt område burde ha flompølsa i sin flomberedskap.

- For å bygge et tradisjonelt flomvern på over 100 meter i løpet av to timer behøver man vanligvis flere titalls lastebiler, hundrevis av mennesker og tusenvis av sandsekker. For å operere flompølsa behøver man utelukkende en bil, en pumpe og inntil fire mennesker.

Beskyttet Vikingskipet

Flompølsa ble for første gang tatt i bruk i Norge i fjor, da flompølser ble lagt ut ved Vikingskipet under flommen på Østlandet.

- Det er helt genialt. Vi slipper å styre med sandsekker, uttalte driftssjef i Vikingskipet Jon Andersen til NRK i fjor.