Flere arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg i 2019 - dette er de vanligste årsakene

Det skriver Arbeidstilsynet i en pressemelding torsdag.

– Ett arbeidsskadedødsfall er ett for mye. Det jobbes godt på bransjenivå for å få ned ulykkestallene i bygg og anlegg, men likevel skjer det mange alvorlige ulykker i næringen. Det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk med ulykkesforebygging, slik at flere liv blir spart, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Byggenæringen er den næringen i Norge med flest arbeidsskadedødsfall per år, skriver Arbeidstilsynet i meldingen. De siste fem årene har det gjennomsnittlig vært syv dødsfall årlig i næringen. For at en dødsulykke skal registreres inn under bygg og anlegg i Arbeidstilsynets oversikt, må den omkomne være ansatt i et selskap registrert innen bygge- og anleggsnæringen.

I 2018 registrerte tilsynet et historisk lavt antall med fire arbeidsskadedødsfall, men i 2019 registrerte de en økning til ni dødsfall i næringen. I tillegg var det to arbeidstakere fra andre næringer som omkom i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid.

Støt og fall

Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har i en fersk rapport kartlagt ulykker og dødsulykker i bygge- og anleggsnæringen. Dette er sjette gang den årlige rapporten gis ut.

Last ned rapporten Ulykker i bygg og anlegg – Rapport 2020 her.

I rapporten er det sett nærmere på Arbeidstilsynets register over arbeidsskadedødsfall og statistikk over ikke‐dødelige arbeidsskader fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er i tillegg gjort en analyse av 146 ulykker hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn etter alvorlig skade eller dødsfall i 2019 og en analyse av 21 ulykker med prefabrikkerte elementer.

I 2019 ble det registrert 2.664 ikke-dødelige arbeidsskader i bygge- og anleggsnæringen. Det var dermed 9,8 arbeidsskader per 1.000 ansatte, noe som er omtrent det samme som de to foregående årene, skriver Arbeidstilsynet.

Av arbeidsulykkene registrert av SSB er støt eller treff av gjenstand den hyppigste ulykkestypen, med nær 600 registrerte tilfeller. Deretter følger ulykkestypene fall, stikk eller kutt av skarp eller spiss gjenstand og elektrisk spenning.

Blant de 146 ulykkene hvor Arbeidstilsynet har vært på fysiske tilsyn, var fall fra høyde som tak og gulv den hyppigste ulykkestypen. Her utgjorde fallulykker nærmere halvparten av ulykkene, og i 80 prosent av ulykkene var fallhøyden to meter eller mer, eter det i meldingen.

Unge menn mest utsatt

Det var i all hovedsak menn som ble skadet i ulykker i bygg- og anlegg i 2019. Arbeidstilsynet skriver videre at det var en «betydelig overhyppighet av skader» i aldersgruppen under 25 år sammenlignet med gruppen over 25 år.

Én nærliggende årsak til at flere unge skader seg på arbeid, er at de ofte utfører de mest risikoutsatte arbeidsoppgavene på bygge- og anleggsplassene, mens en større andel eldre arbeidstakere jobber med ledelse og administrasjon. Mindre erfaring og kompetanse, fremheves også som en viktig årsak.

Det er gjennomført en årsaksanalyse av de 146 ulykkene som Arbeidstilsynet har ført fysisk tilsyn med, for å finne ut hvorfor ulykkene skjer og hvordan de kan forbygges.

Disse faktorene var en årsak i flest ulykker:

• Handlinger og atferd av arbeidstakere på operativt nivå medvirket til 84 prosent av ulykkene. Dette inkluderer handlinger av den skadde selv og handlinger av andre som direkte påvirket ulykken.
• Mangler ved operativ ledelse var en medvirkende faktor i 69 prosent av ulykkene. De fleste av ulykkene dreide seg om at arbeidsoperasjonen ikke var risikovurdert, eller at arbeidsoperasjonen var dårlig planlagt, som igjen fikk konsekvenser for sikkerheten. Det var også mange ulykker hvor arbeidstakergrupper som krever ekstra oppfølging, eksempelvis unge arbeidstakere, uerfarne, lærlinger og innleide, ble satt til farlig arbeid uten tilstrekkelige opplæring.
• Mangler ved risikostyring ble funnet i 65 prosent av ulykkene. De vanligste manglene var arbeidsoperasjoner som ikke var risikovurdert, sentrale risikofaktorer som ikke var vurdert, bruk av arbeidsutstyr som ikke var risikovurdert og manglende involvering av virksomheter og arbeidstakere i risikovurdering og planlegging.

– Bygg- og anleggsproduksjon innebærer mye farlig arbeid i omgivelser som endrer seg kontinuerlig. Det er nødvendig å hele tiden ha kompetente arbeidstakere, god ledelse og god risikostyring. For å redusere risikoen for arbeidsulykker i næringen, må virksomhetene jobbe systematisk og kontinuerlig med HMS, sier Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.