Finanstilsynet vil stramme inn i utlånsforskriften

I dag er maksgrensen for låntakeres gjeld 5 ganger brutto årsinntekt. Finanstilsynet foreslår nå at denne grensen skal justeres ned til 4,5.

Årsaken til at tilsynet vil stramme inn er at det nå er økt risiko for finansiell ustabilitet sammenlignet med da nåværende utlånsforskrift ble fastsatt.

– Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, skriver de i sin begrunnelse.

– Sårbart

Tilsynet trekker videre fram at det har vært en sterk økning i antall lån gitt til låntakere med gjeldsgrad opp mot maksgrensen, og at gjennomsnittlig gjeldsgrad har økt betydelig.

– Et stort omfang av nye lån til låntakere med høy gjeldsgrad bidrar til sårbarhet hos den enkelte låntaker og i det finansielle systemet, heter det fra Finanstilsynet.

I tillegg foreslås det at utlånsreguleringen utvides til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån. Dette vil dermed omfatte for eksempel billån.

Vil gi bankene mindre handlingsrom

Videre foreslår tilsynet at fleksibilitetskvoten for boliglån blir redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Denne kvoten gir rom for at bankene kan innvilge lån som ikke oppfyller alle lånene i forskriften.

Finanstilsynet mener at dette gir økt risiko for at sårbare låntakere kan innvilges for høye lån som de ikke er i stand til å betjene.

– Dette tilsier at rommet for å gå ut over kravene i forskriften bør begrenses.

Åpner for å skroting

På den andre siden peker de på at dersom renta stiger ytterligere, og det blir et markert boligprisfall og økt arbeidsledighet, vil det også bidra til strammere utlånspraksis i bankene.

Likevel mener tilsynet at man ikke bør basere seg på en slik forventning. De skriver samtidig at de vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer eller avvikling av forskriften dersom utviklingen skulle tilsi dette.

Det var i januar 2021 at dagens boliglånsforskrift ble iverksatt. Forskriften gjelder til årsskiftet 2025, men Finansdepartementet ba i mars om nye råd og en vurdering av om det er behov for presiseringer og justeringer.