– Vi ser at smittetallene begynner å gå ned, og det er vi glade for. Det kan tyde på at tiltakene har effekt på deltavarianten, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Foto: Torstein Bøe / NTB
FHI: Kan trenge enda strengere koronatiltak
FHI er fortsatt usikre på hvor smittsom omikronvarianten er. I sine mest pessimistiske scenarioer mener de det vil bli behov for enda strengere koronatiltak.
I verste fall antar FHI at virusvarianten har en doblingstid på 2,4 dager. Da regner de med tre millioner smittede allerede innen februar.
Det gjelder også med dagens tiltak, som FHI beregner at vil ha om lag 40 prosents dempende effekt på smitten.
– I disse scenarioene vil ikke 40 prosents reduksjon i kontakt mellom mennesker være nok til å hindre en stor bølge med smittetopp allerede tidlig i januar. I disse scenarioene vil mer enn tre millioner mennesker, altså mer enn halvparten av befolkningen, være smittet innen februar, skriver FHI i modelleringsrapporten.
Dette vil i så fall innebære mellom 30.000 og 40.000 mennesker med behov for sykehusinnleggelse og om lag 1.000 innlagte per dag.
– Hvis omikron har en raskere doblingstid på 2,4 dager kan vi stå overfor en betydelig smittebølge som fører til overbelastning av helsetjenesten selv med dagens tiltak, skriver FHI.
Kan bli behov for sterkere tiltak
FHI skriver samtidig i rapporten at det finnes betydelig usikkerhet, både rundt omikron-variantens smittsomhet, vaksinenes effekt på omikron, effekten av smitteverntiltakene, og hvor stor faren for alvorlig sykdom er med denne varianten.
– Dette er ikke prognoser, det er scenarioer gitt det vi nå vet om omikronvarianten. Vi vet at spredningsevnen er stor, men det er mange forutsetninger vi er usikre på, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK Dagsrevyen.
Modellene viser at vaksinasjon og oppfriskningsdoser kan bidra til bedre kontroll på epidemien. Det samme kan strengere tiltak.
– Det ser ut til at smittespredningen blir svært stor. Samtidig ser det ut til at vi kan hjelpe til med vaksinasjon og med de tiltakene vi har. Det kan imidlertid bli behov for ytterligere tiltak, sier Stoltenberg.
Hun sier til NRK at FHI allerede i romjulen kan komme med en anbefaling om nye tiltak.
Stoltenberg sier det per nå ligger an til en smitteøkning et sted mellom det optimistiske scenarioet og det pessimistiske. Da spår FHI-direktøren at man vil ha en virkelighet der smitten er slik at det er et håndterbart antall mennesker som blir syke samtidig.
Optimistisk scenario: Én million smittede
Selv i optimistiske scenarioer venter FHI over en million smittede innen utgangen av juni. Her forutsetter FHI en doblingstid på fire dager.
Da blir omikron-smittebølgen utsatt, og smittetoppen blir også betydelig mindre enn i de mer pessimistiske scenarioene.
– Dette delvis på grunn av at det gis tid til å distribuere oppfriskningsdosene, som gir større beskyttelse mot infeksjon. Det totale antallet smittetilfeller er mye lavere enn i de pessimistiske scenarioene, men selv her blir over 1 million mennesker smittet av omikron i løpet av simuleringstiden, skriver FHI.
Dette innebærer om lag 125 nye koronainnleggelser per dag i snitt når smitten topper seg rundt mai måned neste år, skriver FHI.
Simuleringstiden er mellom 27. desember 2021 og 30. juni 2022.
Kjerkol: Må fortsatt ha tiltak
Av ukesrapporten FHI publiserte samtidig med modelleringsrapporten, går det fram at de mener omikronvarianten vil dominere i løpet av få dager. Der kunngjorde de også at man i uken som var, fikk første innlagte koronapasient med omikronvarianten.
I alt ble 242 nye pasienter innlagt på sykehus i uke 50, mot 226 i uke 49. Det var en kraftig økning i pasienter i aldersgruppen 45–64 år. Andelen sykehusinnlagte var betydelig høyere blant uvaksinerte enn fullvaksinerte.
Smitten avtok noe med 30.358 tilfeller av korona i uke 50, mot 34.123 i uke 49. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vektlegger dette tallet i sine kommentarer til ukesrapporten.
– Vi ser at smittetallene begynner å gå ned, og det er vi glade for. Det kan tyde på at tiltakene har effekt på deltavarianten. Men presset er fremdeles høyt i helsetjenesten, og vi må fortsatt ha tiltak for beholde kontrollen over pandemien, skriver hun i en epost til NTB.