Slik får du en flott plen

Uansett hvor lite eller hvor mye tid du tilbringer i hagen: De fleste strever med å få den optimalt vakre, frodige og grønne plenen.

De som har flotte plener vil fortelle deg at å oppnå perfeksjon krever tid, penger og mye dedikert arbeid, blant annet med å kante gresset, luke ugress, toppdresse (strø på sand), lufte, gi næring, sprøyte for å unngå sykdommer, sopp og annet.

Og ikke å forglemme: Klippe, klippe, klippe! Dette er ikke skrevet for å skremme, men det er en kjensgjerning at vil du ha en flott og perfekt plen – ja, så krever det innsats.

På den annen side: Hvis du gjør det riktig fra starten av, pleier og passer plenen, så vil den vare et livsløp.

Det er ikke så vanskelig å få til, men noen grunnregler må følges.

Følg vår plenguide steg for steg, og du kan snart vandre stolt på et grønt teppe som spirer og gror, mens naboene sender deg lange blikk!

Ny plen

Aller først må du bestemme om du skal så selv, eller ta hurtigutgaven – altså ferdigplen.

Uansett hva du velger, er grunnarbeidet relativt likt. Gressfrø og ferdigplen krever ren jord å vokse på. Det vil si at du, så langt det lar seg gjøre, bør luke vekk ugress som for eksempel skvalderkål og kløver.

Har du mye ugress, anbefaler jeg å låne en jordfreser og frese opp hele området, fjerne ugress, store steiner og røtter, og fylle på med ren, gjødslet ny jord på toppen. 20 cm bør holde i de fleste tilfeller.

Har du en relativt grei gressplen, som du vil fornye, kan du klare deg med å fylle på 20 cm, ny, gjødslet jord, uten å frese opp først. Hvis jorden er tilpakket, kan det være en god idé å lufte den gamle plenen før du fyller på ny jord.

For den tålmodige

Når du har planert jordoverflaten godt, skal det såes. Det kan være en fordel å rake forsiktig i overflaten, slik at gressfrøene får god kontakt med jorden. Du må være nøye med å følge anvisningene om mengder gressfrø pr. kvadratmeter, for dette varierer med de forskjellige gresstypene.

Når du har strødd ut en fin og jevn mengde med gressfrø, kan du godt tromle en gang over der du har sådd, men husk: Ikke lag groper med fotavtrykk!

Den spirende plenens fiende nr. 1 er tørke! Det er veldig viktig at plenfrøene får jevn tilførsel av vann, og dette må du sørge for minimum hver dag i 14 dager fra såing. Etter denne perioden vil du snart se at plenfrøene vil spire, hvis du har gitt dem gode vekstforhold.

Å opparbeide en plen er et langtidsprosjekt, og det første året vil du nok synes at det er litt spedt og stusslig. La meg trøste deg med at allerede året etter vil du synes det ligner mer på det du har definert som plen og sett for deg!

For den utålmodige

I dag er vi så heldige at vi også kan kjøpe plen ferdig på rull. Grunnarbeidet er det samme som for når man skal så, men når det først er gjort, er det bare å rulle ut ferdigplenen.

En ting er viktig å tenke på: Gressrøttene er «revet opp» fra jorden samme dag dere henter plenen, og de trenger så snart som mulig å ta til seg næring og vann fra bakken for å kunne overleve. Plenen må derfor legges helst samme dag den hentes, senest dagen etter.

Også her er det viktig å vanne godt etter legging og fremover. Ferdiggresset trenger ikke like mye som gressfrøene; ca. 15 mm pr kvadratmeter bør holde. Bruk gjerne regnmåler.

Den beste tiden å anlegge plen på er om våren (når kulda har gitt seg), eller i august/september. Da er sommerheten normalt over. Det er viktig at gresset får etablert seg godt innen den gjennomsnittlige døgntemperaturen går ned til ca. 10 grader. Da slutter nemlig gresset å gro.

Klipping

Klipp plenen først etter et par uker, aller helst først når den har blitt 6-7 cm høy. Første klipp bør ikke være lavere enn 4 cm. Senere skal du huske at du aldri klipper mer enn 1/3 av gressets høyde.

Husket du å sende gressklipperen til rens og sliping av blader sist høst? Det håper jeg, for en sløv gressklipper fliker opp gresset, og du står igjen med et gress med gule, tørre topper.

Når du klipper er det lurt å klippe i motsatt retning av den du gikk siste gang. Ved å gjøre dette unngår du at gresset til sist legger seg ned og får dårlig tilførsel av luft. Klipp gjerne på tvers av den retningen du gjorde sist.

Mose og ugress

Når ugresset gjør seg gjeldende må man trå til med enkle, men smarte knep. Mose kommer gjerne på steder det er mørkt, fuktig og lite lufttilførsel.

For å motarbeide mose, skal du korrigere forholdene og være forsiktig med å kalke. Gi heller gresset godt med næring, noe som setter gresset istand til å utkonkurrere mosen.

Kløver og groblad er ugress som trives i plener. De sår seg ved frø, og jo tettere gresset ditt er, jo verre blir det for disse å etablere seg. Det er derfor viktig å gi gresset godt med næring i første halvdel av sommeren, slik at det blir frodig og tett. Lufting vil også forbedre forholdene.

Løvetannfrø kommer flyvende med vinden og etablerer seg akkurat der de vil. Før du vet ordet av det har du små lysende, gule hoder mange steder i plenen. Det er lett å falle for fristelsen til å kjøre gressklipperen over, men naturen har utstyrt løvetannen med intelligens nok til å tilpasse seg gressklipperens høyde, og neste gang setter den blomster i en lavere høyde enn det du klippet.

Den eneste måten å ta opp kampen mot løvetann er å bruke løvetannfjernerredskap eller kniv og skjære rundt planten og fjerne hele planten med roten. Et møysommelig arbeid, men innsatsen verdt hvis man vil ha en perfekt plen

Ugressfjerner

Men hva med ugressfjerner? Jo, det finnes, både det og plenrens. Det kan ta knekken på både mose og annet ugress, men dessverre stopper den ikke der. Du skal ha god kontroll når du bruker det, fordi det kan skade andre planter enn de du ønsker å «gjøre kål på».

Ofte kan slike kjemiske sammensetninger gjøre skade på treverk og fliser, så vær nøye med hvor og hvordan du bruker dette.

Igjen tilbake til vår læresetning: Sørg for gode vekstforhold for plenen, og du er langt på vei til å forhindre at uønskede gjester etablerer seg.

Gi plenen organisk gjødsel 1-2 ganger jevnt fordelt innen sankthans. Ved sankthans-tider gir du en siste gjødsling, som bør være så nært opp til ren kalksalpeter som mulig.

Når juli kommer, begynner plenen og forberede seg på vinterdvalen og skal derfor ikke ha mer næring. Høres rart ut? Ja, men så lenge den får næring, vil den konsentrere seg om å vokse og dermed være totalt uforberedt på vinteren når den kommer.

Vanning

Når plenen har etablert seg, skal det under normale forhold ikke være nødvendig å vanne den. Kommer det derimot en tørkeperiode eller uforholdsmessig varmt vær, bør man trå til med sprederen.

Vanning om natten vil gi deg mye bedre utnyttelse av vannet, da vannet ikke fordamper, men gir 100% til plenen. For å få til dette, kan du skaffe deg et tidsur som du fester på utekranen.

Men du skal heller ikke vanne for ofte og for mye! Det som da skjer er at gressrøttene blir late og ikke gidder å søke seg ned i bakken for å finne vann. Vann heller sjelden men mye, enn ofte og lite. Resultatet er at gresset vil tåle en eventuell tørkeperiode bedre.

Vedlikehold

Skulle det danne seg groper eller bare flekker i plenen, er den beste løsning å fylle dette opp med sandholdig jord og strø på gressfrø. Det eksisterende gresset vil også begynne å vokse inn i jordflekken. Dette gjelder også hvis det er blitt store hull etter fjerning av mye ugress.

Har du groper i plenen der vannet samler seg, er det tegn på at du har dårlig drenering og plenen bør luftes.

PS! Har du spørsmål om plen? Send inn til hage.no's hageekspert på firmapost@bygg.no og få gratis svar på på våre nettsider. Du kan også søke i vårt rikholdige spørsmål- og svararkiv.