– Etter at myndighetene hadde gjort lite i ukene før, måtte man rundt 12. mars gjøre noe. Valget sto likevel ikke mellom omfattende nedstenging eller ikke noe. Man kunne ha valgt en middelvei, sier professor og fungerende smitteverndirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Pandemien preget nesten alle sider ved samfunns- og hverdagslivet fra den første nedstengingen 12. mars 2020 til de siste strenge smitteverntiltakene ble opphevet 12. februar 2022.
Folk ble beordret til å jobbe hjemmefra, begrense reiser og unngå møter med andre. Skoler, organisert fritidsaktivitet og idrett ble stengt helt ned. Men hvor forholdsmessig var egentlig myndighetenes styring?
Fem år etter nedstengingen er det offentliges gjennomgang av pandemihåndteringen avsluttet. Nylig var Stortingets kontrollkomité klar med sin innstilling.
Understreker alvoret
Koronakommisjonen var tidlig ute, allerede i 2021, med å påpeke at myndighetene ikke var godt nok forberedt da pandemien sto på dørterskelen året før. Det til tross for at man visste at pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stiller seg bak denne konklusjonen i sin innstilling.
Det gjør også smitteverndirektør Aavitsland. Han deltok i håndteringen og observerte pandemien både sentralt og lokalt gjennom jobben som overlege ved FHI, som kommuneoverlege og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen.
– Hva mener du er den viktigste lærdommen for Norge etter nedstengingen?
– Den første lærdommen er at beredskap er viktig. Den andre er at uoverveide smitteverntiltak kan ramme alle mennesker, næringslivet, foreningslivet og undervisningssektoren. Skadevirkningene kan bli enormt kostbare, sier Aavitsland.
I Koronakommisjonens første rapport fra 2021 ble det nemlig påpekt at myndighetene «åpenbart» ikke forsikret seg om at tiltakene helt i starten av pandemien var i tråd med menneskerettighetene. Blant annet innførte mange kommuner besøksforbud i omsorgsboliger våren 2020 uten å ha hjemmel til det.
– Komiteen er enig med kommisjonen i denne vurderingen og vil understreke alvoret i funnene på dette punktet, heter det i innstillingen.
Usikkerheten rådet
Våren 2022, da Koronakommisjonen la fram sin andre rapport, var Norge blant landene i Europa som hadde lavest dødelighet og sykdomsbyrde, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i den økonomiske aktiviteten.
– Komiteen mener dette gjelder både i perioden hvor regjeringen Solberg hadde ansvaret og etter at regjeringen Støre tok over, heter det i kontrollkomiteens innstilling.
Både Koronautvalget og -kommisjonen har pekt ut smitteverntiltak de i ettertid mener var unødvendige eller for svakt begrunnet. Det endrer imidlertid ikke kontrollkomiteens konklusjon om at myndighetens håndtering samlet sett var god.
– Komiteen vektlegger her den betydelige usikkerhet som hele tiden forelå rundt smittespredningens omfang og pandemiens utvikling.
– Klarte ikke skjerme barna
Mens samfunnet her til lands ble stengt ned, gikk svenske myndigheter for en annen strategi som i langt større grad baserte seg på frivillighet.
Da pandemihåndteringen var tema for høringen i Stortinget i desember 2024, stilte saksordfører spørsmål om vi «i dag med trygghet kan si at den norske strategien var mer vellykket enn den svenske». Både tidligere FHI-direktør Camilla Stoltenberg og tidligere helsedirektør Bjørn Guldvog slo i sine svar fast at vi ikke kan det.
To år med begrensninger som stengte skoler og fritidstilbud utgjør en stor del av barndommen eller ungdomstiden. Fem år etter nedstengingen mener kontrollkomiteen at det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av dette.
Barneombud Mina Gerhardsen la under høringen i Stortinget vekt på at pandemien ble en stor belastning for barn som allerede var i en utsatt situasjon – blant annet barn i familier med rusproblematikk, psykiske lidelser, høyt konfliktnivå og vold.
– På tross av målet om å skjerme barn og unge, klarte ikke myndighetene våre dette, sa Gerhardsen.
Hvem skal fatte vedtak?
Det formelle vedtaket om å stenge ned landet for fem år siden ble ikke fattet av regjeringen, men av Helsedirektoratet med hjemmel i hastebestemmelsen i smittevernloven.
Koronakommisjonen gjorde en juridisk vurdering av dette vedtaket og betegnet det som «tvilsomt» at det bare var direktoratet som kunne fatte beslutningen fort nok. Vedtaket burde vært fattet i statsråd, mente kommisjonen.
Etter dette første pandemitiltaket 12. mars 2020 endret daværende statsminister Erna Solberg (H) praksis, og det ble deretter statsrådsbehandling av nye tiltak.
– Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, vil slå fast at den manglende statsrådsbehandlingen 12. mars 2020 var uakseptabel, skriver kontrollkomiteen i innstillingen.
Høyre og Venstre satt i regjering da beslutningen ble tatt. De mener, ifølge innstillingen, at Helsedirektoratets vedtak om nedstenging ble gjort i tråd med lovverket.
Kunne valgt middelveien
Hadde nedstengingen vært mulig å unngå? Aavitsland mener tiltakene helt i startfasen i det minste kunne vært mindre omfattende dersom myndighetene hadde forberedt seg bedre.
Regjeringen burde tatt styringen, lagt en strategi, bestemt et mål for håndteringen og vurdert fordeler og ulemper med hvert tiltak, mener smitteverndirektøren.
– Etter en slik prosess ville man neppe ha stengt barnehager, skoler og universiteter, forbudt utendørsidrett og langt på vei stengt grensene. Altså, barna måtte være hjemme, men fedrene deres kunne gå på pub for å spise pizza og se fotballkamp.
Når Aavitsland sier at myndighetene kunne ha valgt en middelvei i den innledende pandemihåndteringen, sikter han til en vei som hadde tatt flere hensyn enn smittetallene.
– Problemet var jo ikke å finne på tiltak som ville bremse smittespredningen, men å finne tiltak som hadde bra balanse mellom nytte og ulemper, sier han og utdyper:
– Så, nei, jeg tror ikke at alle tiltakene var forholdsmessige. Det virker som om de fleste nå er enige om at særlig skolestengingen var en feil.
Bedre forberedt nå
Alt det som har kommet fram under gjennomgangen av pandemihåndteringen, har ført til at Stortinget fremmer flere forslag.
Blant annet ber Stortinget nå regjeringen om å gjennomgå alle krise- og beredskapslover for å sikre at hensynet til barn blir ivaretatt i krisetid.
Og skal vi tro smitteverndirektør Aavitsland, er Norge bedre forberedt på en pandemi nå enn det vi var i 2020. Blant annet har FHI styrket overvåkingen av smittsomme sykdommer, regjeringen har etablert et helseberedskapsråd, og det vil snart komme endringer i smittevernloven, den nasjonale helseberedskapsplanen og pandemiplanen.
– Men så er det svært viktig å huske at neste pandemi kan arte seg helt annerledes. Derfor bør ikke myndighetene uten videre benytte de samme virkemidlene neste gang. Det må ikke bli sånn at pandemi automatisk betyr testing, isolering og stenging av skoler, idrett og grensene, avslutter smitteverndirektøren.
