Feiret at opplæringskontorene ble reddet, men nå sås det ny tvil

Da forslag til ny opplæringslov ble lagt fram, var det med en endring i opplæringskontorenes rolle som mange berørte, samt politikere, var skeptiske til. I forslaget lå det at opplæringskontorene ikke lenger skulle være part i lærekontraktene, noe som skapte stort engasjement. Men - under komitébehandlingen ble dette gjort om på, og komiteen påpekte at det er «viktig at opplæringskontorene fortsatt kan få anledning til å være part i lærekontrakten og motta lærlingetilskudd som part i lærekontrakten.»

Komiteen påpekte at rollen som bindeledd er viktig for å formidle lærlinger og rekruttere flere lærebedrifter, og ble feiret med kake for å ha reddet opplæringskontorene.

Den nye opplæringsloven ble vedtatt 2. juni 2023, med en egen tekst om samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor):

«Lærebedrifter som er tilknytta eit samarbeidsorgan for lærebedrifter, kan avtale at samarbeidsorganet inngår lærekontrakt etter § 7-2 og mottar tilskot etter § 7-8 på vegner av lærebedrifta. Departementet kan gi forskrift om samarbeidsorgan for lærebedrifter.»

Ikke ansvar

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var med og understreket at opplæringskontorene fortsatt skulle ha en rolle og være part i lærekontraktene. Nå har det imidlertid kommet forskrifter på høring, hvor alle alternativene til løsninger innebærer at opplæringskontorene ikke skal ha ansvar for opplæring.

Det er det flere som reagerer på, blant andre Håkon Høst, forsker ved NIFU og Svein Michelsen, professor ved Universitetet i Bergen. De har skrevet et innlegg i Byggmesteren der de kaller høringsnotatet som Utdanningsdirektoratet har sendt ut på vegne av departementet, for «oppsiktsvekkende».

– Opplæringskontorene skal, etter departementets vurdering, verken ha ansvar for opplæring eller kunne drive opplæring. Hvor er logikken i at opplæringskontorene kan være part i en juridisk bindende kontrakt om opplæring, men uten at de har noe ansvar for denne opplæringen, spør de i innlegget, som har tittelen «Vil regjeringen ha omkamp?»

Stiller spørsmål

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) har merket seg uroen som igjen har oppstått rundt opplæringskontorene, og mener at det som nå kommer som et forslag, ikke er i tråd med Stortingets intensjon. Hagerup har permisjon fra jobben som HR-leder i Asko Rogaland, der de gikk fra null lærlinger til å ha lærlinger både innenfor lastebil og logistikk – med opplæringskontoret som et viktig bindeledd.

– Vi samarbeidet godt med opplæringskontoret og vet hvor viktige de er, sier Hagerup til Byggeindustrien.

Hun har nå stilt skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om opplæringskontorenes rolle framover.

«I forslaget som nå ligger ute til høring er det tre alternativer, hvor alle innebærer at opplæringskontorene ikke skal ha ansvaret for eller drive opplæring. Det er dramatisk for fag- og yrkesopplæringen, og kan i ytterste konsekvens føre til færre lærlinger», skriver hun, og spør hvorfor ministeren tillater omkamp i denne saken.

– Hvis vi skal få flere fagarbeidere, må vi ha opplæringskontorene med på laget, sier Hagerup.

Frykter konsekvensene

– Opplæringskontorene har levd med usikkerhet gjennom de siste årene, og brukt masse tid på å snakke med politikere, skrive høringssvar og så videre. Nå risikerer vi at fagmiljøer forvitrer, mener hun.

Dersom forskriften går gjennom, frykter hun både at det blir færre lærlinger og at færre bedrifter som vil ta inn lærlinger.

– Opplæringskontorene spiller en viktig rolle både forbedrifter og lærlinger med å matche disse, sørge for at man får den opplæringen man skal ha, og at den gjennomføres på en god måte. Fylkeskommunene har ikke kompetanse og kapasitet til å ta over dette. Både bedriftene, lærlingene og fylkeskommunene trenger opplæringskontorene som gode samarbeidspartnere, sier Hagerup.

– Dagens modell fungerer utmerket

Som svar på høringen skriver Næringsforeningen Haugalandet og Næringsforeningen i Stavanger-regionen følgende:

– Dagens modell med opplæringskontor fungerer på en utmerket måte i Rogaland. Rogaland er det fylket med høyest gjennomføring i fagopplæringen, og det fylket med høyest innsøking til yrkesfag. Det er etter vår mening bevis for at dagens modell fungerer utmerket. En rokker med hele modellen som har gitt størst suksess i landet om en gjennomfører de endringene som er foreslått. Målet i fagopplæringen må og skal være å få gjennom flest mulig ungdommer og voksne til en fullført utdanning gjennom et fagbrev. Det har historien vist i Rogaland at gjøres best gjennom dagens ordning og modell.

Bygghåndverk Norge: Overrasket

Frank Ivar Andersen i Bygghåndverk Norge uttaler i en pressemelding at opplæringskontorene trenger forutsigbare og nødvendige rammebetingelser, og at organisasjonen er «overrasket over at Utdannningsdirektoratet skaper usikkerhet om nødvendigheten av å regulere opplæringskontorer».

– Med henvisning til Stortingets vedtak om kontorenes betydning og at de er lovfestet i opplæringsloven, er det avgjørende at det stilles krav til disse og at dette reguleres i forskrift. Uten nødvendig regulering vil man svekke fag- og yrkesopplæringens viktige kobling med arbeidslivet. Særlig innen bygghåndverk med vår struktur og lange historie med opplæringskontorer, vil dette være ødeleggende for rekrutteringen og utdanningen til våre bransjer. Det kan oppfattes som en omkamp om opplæringskontorenes posisjon, advarer han.

Fra Utdanningsdirektoratet får Byggeindustrien opplyst at de vil oppsummere alle innspillene etter at høringsfristen har gått ut, og komme med sine faglige anbefalinger til Kunnskapsdepartementet. De skriver at de ikke kan uttale seg til media om de faglige vurderingene knyttet til innholdet i forskriften i denne perioden.