Fart og førerfeil dreper mest

Siden 2005 har Vegvesenet rykket ut og kartlagt, undersøkt og analysert dødsulykkene på norske veger. I fjor ble 170 ulykker med til sammen 187 trafikkdrepte undersøkt, mens det i hele niårs-perioden er undersøkt 1.718 ulykker med 1.875 drepte.

- Kunnskap er vårt viktigste våpen for bedre trafikksikkerhet. Denne kunnskapen danner beslutningsgrunnlaget for vårt arbeid både på kort og lang sikt, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.

Førerfeil dominerer

Førerfeil og manglende førerdyktighet har blitt vurdert å være medvirkende faktor i nesten halvparten av alle dødsulykkene i 2013. Dette er ofte et resultat av at trafikanten har liten erfaring og kunnskap, noe som kan føre til feilvurderinger og uansvarlig adferd.

- I nesten 70 prosent av disse ulykkene med førerfeil har dette vært avgjørende eller i stor grad medvirket at dødsulykken inntraff. Det som oftest går igjen er manglende informasjonsinnhenting og feil beslutning hos fører. Selv om det har vært en positiv utvikling er fortsatt unge under 25 år innblandet i hele 34 prosent av dødsulykkene, sier Gustavsen.

Høy fart etter forholdene er en annen årsaksfaktor som dominerer i mer enn tre av ti ulykker. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterkt og godt dokumentert.

- I om lag 14 prosent av disse ulykkene er det snakk om ekstrem høy fart. Men vi registrerer også en positiv utvikling over tid. Fartsnivået på norske veger har gått noe ned, sier vegdirektøren.

Vegens betydning

Forhold knyttet til vegen og vegmiljø har blitt vurdert å være medvirkende faktor i 24 prosent av dødsulykkene i 2013.

- Vegen i seg selv er sjelden en direkte ulykkesårsak. I 2013 hadde vi ingen ulykker hvor vegen eller vegmiljø har blitt vurdert å være av såkalt avgjørende betydning. Men hvordan vegmiljøet er utformet, er i større grad med på å avgjøre utfallet når ulykken først er ute. Det er særlig sideterreng, som fjellknauser, steiner og trær i vegens nærområde, som bidrar til alvorlige konsekvenser. Dette er noe som det arbeidets aktivt med i regi av våre regioner, sier Terje Moe Gustavsen.

Kjøring i rus og tretthet bak rattet krever også liv i trafikken. Vegvesenets undersøkelser viser at kjøring i ruspåvirket tilstand har blitt vurdert å være en utløsende eller sterkt medvirkende faktor i 16 prosent av dødsulykkene. Tretthet eller avsovning bak rattet har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 15 prosent av ulykkene, mens sykdom hos trafikanten kan ha spilt inn i 17 prosent.

Flest møteulykker

Ulykkesbildet på norske veger i 2013 domineres av utforkjørings- og møteulykker med 72 prosent av ulykkene og 74 prosent av alle omkomne.

Møteulykker har vært den største ulykkegruppen både i 2013 og i hele niårs-perioden. Det har likevel vært en klar nedadgående tendens de siste årene, som henger sammen med økt utbygging av firefelts veger og økt bruk av midtrekkverk og forsterket midtoppmerking.

Mer enn 3 av 10 ulykker er utforkjøringsulykkene, som ofte henger sammen med høy fart etter forholdene eller fart godt over fartsgrensen. Også på dette området er det en nedgang.

I 2013 mistet 20 fotgjengere livet, noe som utgjør 11 prosent av dødsulykkene.

41 prosent av dødsulykkene skjedde i 2013 på riksveg, mens 48 prosent var på fylkesveg, 10 prosent på kommunal veg og en prosent på privat veg.

Mye slurv med sikkerhetsutstyr

Årsakene til ulykkene og skadeomfanget når ulykken først skjer er kompliserte. Men manglende eller feil bruk av påbudt sikkerhetsutstyr går igjen.

33 prosent av alle omkomne i bil i 2013 brukte ikke bilbelte, som likevel er en forbedring i forhold til tidligere år. Tre av 10 syklister som mistet livet brukte ikke hjelm.