Foto: Trond Joelson
Får ikke ned antall dødsulykker
Hvert år er det mellom åtte og ti personer som dør på jobb i byggenæringen. Dette er et tall som har ligget noenlunde stabilt over flere år, og selv om det aldri har vært så høyt fokus som nå rundt denne mørke statistikken, ser det ikke ut til at man makter å få dette tallet ned.
Det er selvsagt ikke noe næringen kan akseptere. Det kan ikke være slik at så mange familier hvert år må motta en beskjed om at deres kjære har omkommet på en byggeplass eller i tilknytning til sitt virke innen bygg og anlegg.
I fjor omkom seks mennesker på jobb for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen, og tre mennesker omkom i ulykker hvor en bedrift i bygg og anlegg også var involvert. Mens man har klart å redusere antall ulykker som inntreffer, har man altså ikke klart å få ned antall drepte. Bygg og anlegg topper dermed den den dystre statistikken til Arbeidstilsynet nok en gang.
Det er helt sikkert flere årsaker til at man ikke klarer å få ned dette tallet, men uansett er dette ikke noe som kan fortsette. Det må settes inn enda kraftigere, bedre og mer målrettede tiltak, og man må bli enda flinkere til å dele informasjon om årsaken til ulykker som skjer og hvordan man kunne forebygget at noe slik kunne inntreffe. Næringens aktører har blitt flinke til å dele denne typen informasjon, men det er mer å gå på.
Det er opp gjennom årene stadig satt inn større ressurser på å få til drastiske endringer innen dette feltet, og med tanke på at aktiviteten har vært gjennom en kraftig vekst innen denne sektoren de siste 15 årene, har det vært en bedring – men dette er selvsagt langt fra godt nok. Man kan ikke være tilfreds før man kommer ned i null drepte og alvorlig skadde. En slik nullvisjon kan virke uoverkommelig nå, men med systematisk fortsatt høyt fokus er dette selvsagt noe som er mulig.
Men det vil ta tid, og det må mer til enn at HMS trekkes frem i festtalene – her må det settes inn aktive tiltak fra byggeplassene hvor de fysiske arbeidene skjer og helt opp til toppene hos alle næringens virksomheter. Og ikke minst må det en ytterligere kulturendring til. Det har skjedd enormt mye de senere årene, men fortsatt syndes det for mye hver eneste dag. Man må rett og slett få inn en HMS-tankegang hos alle, og at man hver eneste dag har et fokus på dette. Dette er ikke noen enkel oppgave, men noe man rett og slett må prioritere enda høyere. Å tenke HMS foran hver eneste arbeidsoppgave som skal gjennomføres må bli like selvsagt som hvordan og hvorfor oppgaven skal utføres.