Små fag sliter i rektutteringskampen mot tungvekterne

Mens to av de største fagene i byggenæringen, tømrer- og rørleggerfaget, samlet har over 6.400 lærlinger i løpende kontrakter, har små fag som stillasbyggerfaget, isolatørfaget og tak- og membranfaget bare noen titalls lærlinger hver (se faktaboks).

Andre små fag har til og med færre enn ti lærlinger, ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir). I steinfaget er det for eksempel kun fire lærlinger i løpende kontrakter.

– Situasjonen er kritisk. Vi ser at mindre fag nedprioriteres til fordel for de mer kjente og populære fagene. Det er ikke holdbart, men jeg tror ikke alle er klar over situasjonen. Skal vi snu utviklingen, må bedrifter og bransjeforeninger samarbeide, informere og rope et varsku, sier administrerende direktør Solveig Horne i Takentreprenørenes forbund (TEF).

De har i flere år har jobbet for å rette søkelyset på skjevfordelingen av lærlinger.

– Skal du fullføre et bygg, er du avhengig av ulike faggrupper – både små og store. Vi trenger hele bredden, for å sikre seriøsitet og god byggkvalitet som tilfredsstiller alle krav, sier hun og påpeker medlemmer i TEF lenge har varslet om behovet for flere lærlinger.

Ifølge Udir er det nasjonalt kun 83 lærlinger i tak- og membranfaget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ikke angret ett sekund

To av dem er Christoffer Julian Witsø og Tam Chi Dinh. De er lærlinger i Protan, og møter Byggeindustrien på taket på et over hundre år gammelt jernbaneverksted på gamle Sundland Verk i Drammen.

Med rykende apparater og ulike verktøy er de i full gang med å legge nytt takbelegg på det massive teglsteinsbygget som i 1911 var en del av byens kanskje største arbeidsplass.

Nå skal de i alt 13 historiske byggene på Sundland Verk oppgraderes og transformeres til et nytt byområde.

– Vi har jobbet her siden september i fjor og nærmer oss ferdige. Nå legger vi takpapp over gesimsen, og så skal vi tette og lukke langs kantene. Det gjør vi ved å smelte pappen, så den sitter godt, sier Witsø og gløtter utover de langstrakte takene på industribyggene rundt seg.

Videre strekker utsikten seg utover store deler av Drammen, som bader i sol.

– Det beste med å være taktekker er å være mye ute. I tillegg har du veldig interessante arbeidsoppgaver. Jeg har aldri angret et sekund på at jeg valgte dette, sier Tam Chi Dinh før han og Witsø stolt viser oss rundt på taket de har jobbet med de siste månedene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hører ikke om fagene

Her har de sammen med BAS Kasper Bergene Karlsen lagt over 4.000 kvadratmeter med takpapp.

– Når du ferdigstiller et prosjekt, ser du tydelig resultatet av arbeidet ditt. Det er gøy, og gir god mestringsfølelse. Du får jobbe selvstendig og får fort mye ansvar. Jeg har allerede fått signaler om at jeg kan bli BAS når jeg er ferdig med fagprøven, sier Witsø.

– Hvorfor er det ikke flere som trekkes til yrker som dette?

– Det må informeres bedre om mulighetene. Jeg tror det er mange som ikke engang vet at det finnes et eget fag for taktekkere. Mange tenker kanskje at det bare er en del av snekkeryrket, og jeg tror mange små fag i næringen opplever akkurat det samme, sier Tam Chi Dinh.

Både han og Witsø er lærlinger i voksen alder, og har begge som mål å fullføre fagbrevet til sommeren.

– Du hører ikke mye om små fag når du begynner på videregående. Selv gikk jeg på helseyrkesfag, men sluttet fordi jeg tenkte det ikke var noe for meg. Det var først flere år senere jeg ble tipset om å bli taktekker av samboeren min. Det var helt tilfeldig, sier Witsø som nå er voksenlærling.

Flere utdanningsløp

For å bli taktekker er det flere utdanningsløp å velge mellom. De samme løpene gjelder for de fleste av de små fagene i byggenæringen:

• 2 + 2
• Den vanligste måten er å gå 2 år på
• skolen og så være lærling ute i en bedrift i 2 år.
• 1 år: VG1 Bygg- og anleggsteknikk.
• 2 år: Vg2 Klima- energi og miljøteknikk (KEM).
• 3-4. år: Lærling i bedrift.
• 1 + 3:
• Enkelte steder i landet finnes ikke VG2 KEM. Derfor er dette en ganske vanlig løsning.
• 1 år: VG1 Bygg- og anleggsteknikk.
• 2-4. år: Lærling i bedrift. Samtidig må du ta fellesfagene for VG2.
• 0 + 4
• Fire år som lærling rett fra ungdomsskolen. Du tar da teorien fra VGS underveis i læretiden.
• Voksenlærling
• For voksne som ønsker karrierebytte. Du inngår en lærekontrakt, og opplæringen tilrettelegges etter læreplanen. Du må i løpet av læretiden ta manglende teori i felles- og taktekkerfaget.

Man kan også ta fagbrev på jobb, en ordning for voksne i et arbeidsforhold, eller som praksiskandidat i en bedrift i to til fire år. Et alternativ til fagbrev er kompetansebevis. Da tilpasses læringen kompetansenivået til kandidaten, og det lages individuelle opplæringsplaner. Etter opplæringen får du bevis på kompetanse i faget, men ikke fagbrev.

Rekrutteringskampanjer

Horne i TEF mener rekruttering er den største utfordringen som både de og andre små fag møter.

– Takbransjen gjør det bra over hele landet, men vi mangler fagfolk. Mange tar inn voksne lærlinger. Det har nok vært en redning for mange, men vi er avhengige av å rekruttere flere fra videregående, sier hun.

Horne sier de tar utfordring på stort alvor, og derfor har satt i gang flere rekrutteringsprosjekter.

– Det siste året har vi blant annet fått laget en reklamekampanje for faget, egen nettside og videoer som er lagt ut på sosiale medier der ungdom befinner seg. Vi har blant annet kommet oss på TikTok, sier hun.

– Vårt budskap er at hvis du vil utdanne deg til sikkert arbeid med gode lønnsbetingelser og muligheter til utvikling, så må du søke deg til de små fagene. Vi hører ofte om mangel på læreplasser i de store fagene, men de små er klare til å ta imot langt flere enn i dag, legger Horne til.

I år var det likevel ikke flere enn 77 søkere til Klima, energi og miljøteknikk (KEM), programområdet i andre klasse på videregående for de som vil videreutdanne seg innen isolatørfaget, tak- og membranfaget eller ventilasjon- og blikkenslagerfaget i tredje klasse.

Tidligere inngikk rørleggerfaget som det største faget i KEM, men nå har rørlegger-elevene fått sitt eget løp. Mange fylker har derfor prioritert Vg2 Rør fremfor Vg2 KEM, som har ført til at utdanningstilbudet har forsvunnet i flere deler av landet.

– Mangelen på utdanningstilbud gjør rekrutteringen enda vanskeligere. Nord for Trondheim finnes det ikke en eneste KEM-linje. Heller ikke i Akershus. Vi jobber derfor opp mot fylkeskommunen i Troms, sammen med Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) og Anleggsgartnerne (NAML). Målet er å få etablert nye KEM-linjer eller kombinasjonsklasser, og gjøre fagene søkbare nye, sier Horne.

– Hva blir konsekvensene av den svake rekrutteringen?

– Konsekvensene kan bli dramatiske hvis vi ikke får tak i nok håndverkere. Det kan føre til at flere bedrifter ikke kan ta på seg flere jobber på grunn av mangel på folk. Samtidig strammes det inn på innleiemarkedet. Bransjen vil mye heller utdanne fagarbeidere, men det er ikke flere lærlinger å ta inn. Det må politikerne ta innover seg. Nå blir det en kamp om fagfolkene, sier Horne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Har én av fire lærlinger

Og den kampen er det mange som merker.

Bedriften Ellingard Naturstein, som satser på opplæring i steinfaget, utdanner én av de totalt fire lærlingene som står oppført i Utdanningsdirektoratets statistikk.

Avdelingsleder Morten M. Larsen sier de gjerne skulle hatt flere.

– Dette er et nisjefag. Da jeg tok utdannelsen, var det bare seks elever i klassen på skolen i Larvik som da var en landsdekkende linje, sier han.

Larsen sier de utdanner mange praksiskandidater, men gjerne skulle hatt flere lærlinger fra videregående. Steinfaget har ingen egen bransjeforening, men bedriften besøker ofte skoler selv og promoterer faget.

– Vi er jevnlig ute og presenterer steinfaget på skolene i Oslo-området. Da opplever vi at det er veldig få som vet hva faget innebærer. Det er også mange som ikke engang vet at det er et fag, sier han.

– Hva innebærer steinfaget?

– Vi utfører rehabilitering, levering og montering av alle typer naturstein og terrazzo på fasader, gulv, trapper, bad, kunst og utsmykning. Vi utfører også alt av mur & flisarbeider, sier Larsen.

Han forteller at de jobber med alle typer bygg med naturstein, som for eksempel Nye Nasjonalmuseet, The Hub, prosjektene i Barcode og Sommerro Hotel.

– Vi opplever stor etterspørsel, og er derfor opptatt av å formidle til elevene at de kan få gode og trygge arbeidsplasser. De får være med å sette fotavtrykk på mange spennende prosjekter, og vi tilbyr også kompetanseheving og videreutdanning, sier Larsen.

Han påpeker at de som steinmestre er opptatt av å ta vare på og videreføre kompetansen i faget.

–Manglende rekruttering kan føre til at steinfagkompetansen i næringen svekkes. Derfor er det behov for flere lærlinger og god opplæring, men vi opplever lite drahjelp fra fylkene og læremiljøene. Elever må bli mer opplyst om faget vårt, og få muligheten til å velge dem, sier Larsen.

Udekket kompetansebehov

Et lysglimt for steinfaget er at det ifølge Udir er fem søkere til faget på videregående skole i år, altså flere enn det totale antallet som nå er i løpende kontrakter.

Søkertallene for videregående opplæring ble lagt ut sist måned, og viste at søkingen til yrkesfag generelt var rekordhøy.

Likevel var det 3,6 prosent færre som i 2024 søkte VG1 bygg- og anleggsfag på førsteplass.

Kompetansedirektør Kjetil Tvedt i NHO Byggenæringen sier søkertallene var bedre enn fryktet, men understreker at næringen trenger flere søkere - ikke færre.

I NHO sitt kompetansebarometer fra høsten 2023 rapporterte nesten 75 prosent av bedriftene i NHO Byggenæringen at de har et udekket kompetansebehov innenfor håndverksfagene.

Sju av ti medlemsbedrifter har forsøkt å rekruttere det siste året, uten å få tak i ønsket kompetanse.

Tvedt bekrefter at de er særlig bekymret for rekrutteringen til de mindre fagene i byggenæringen, blant annet ventilasjon- og blikkenslagere, isolatører og takentreprenørene.

Han peker også på at fag som malerfaget og stillasarbeiderfaget sliter med svært lave søkertall.

– Enkelte fag har nesten ingen søkere i det hele tatt, og det er mange av medlemsbedriftene våre som merker den lave rekrutteringen på kroppen. Når det er så få som søker seg til de små fagene svekkes også opplæringstilbudet. Det blir vanskeligere å få tak i lærerkrefter, og tilbudet krymper inn og blir mindre tilgjengelig, sier Tvedt.

– Fagutdanninger kan dø ut

Han påpeker at et sviktende tilbud igjen kan føre til enda færre søkere, og at enkelte fag dermed kan komme inn i en svært negativ spiral.

– Det er et økosystem rundt de ulike fagene i byggenæringen, og det er nå i ferd med å svikte i enkelte av de små fagene. Det fører til at det på sikt er en fare for at enkelte fagutdanninger kan dø ut, sier Tvedt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hvordan kan man få flere til å åpne øynene for de mindre fagene?

– Lærlingene kommer ikke av seg selv, så utdanningene må først og fremst være søkbare og synlige. Da må det opprettes flere VG2-klasser rundt i landet som utdanner potensielle lærlinger til fagene. Videre må organisasjonene, opplæringskontorer og bedrifter samarbeide om å rekruttere til klassene, sier han.

– Det er også behov for rekrutteringskampanjer og informasjon på de sosiale mediene som brukes av ungdom, men det i seg selv er ikke nok. Dette må bli prioritert av både kommuner og fylker, og opplæringskontorer må samarbeide med lokale bedrifter for å avdekke hva slags type lærlinger det er behov for, legger Tvedt til.

– Må prioriteres på alle nivåer

Kompetansedirektøren legger til at byggenæringen er en distriktsnæring, og at flere lærlinger i små fag er god næringspolitikk.

– Skal vi ha et mangfoldig næringsliv i distriktene må det være mulig å rekruttere lokal ungdom til lokale kompetansearbeidsplasser. Da må det bli prioritert av politikere på alle nivåer, sier han og legger til:

– Kommunene må koble næringspolitikk og utdanning, og rådgivere må gi elevene informasjon om hvilke utdanninger som gir jobb lokalt. Fylkene må dimensjonere utdanningstilbudet ut ifra behovet i arbeidslivet, ikke ut ifra elevene sitt førsteønske. Skal vi dekke behovet i arbeidslivet må staten lage et nasjonalt verktøy som kartlegger behovet ved å spørre bedriftene om de trenger lærlinger. Bedriftene og vi i NHO Byggenæringen må på vår side bidra med rekrutteringstiltak som gjør at flere elever velger våre fag.

Tvedt påpeker at medlemsbedriftene deres er bekymret for at underdekningen av lærlinger vil føre til en mangel på fagpersoner, og at de må ta på seg færre oppdrag.

– Det har i flere måneder vært rekordlave tall for salg og igangsetting av nye boliger. Det har ført til et stort boligunderskudd. Vi forventer at byggingen vil ta seg opp når renta går ned, og da vil behovet for faglærte øke tilsvarende. Skal vi greie å ta igjen etterslepet vil vi trenge flere lærlinger og fagarbeidere i både små og store fag. I tillegg foreslår nå regjeringen en kraftig innstramming i krav til lærlinger i alle fag i offentlige byggeprosjekt. Skal vi levere på det, må det utdannes flere, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Skrikende behov

Når byggeaktiviteten tar seg opp igjen vil det også bli et stigende behov for stillaser.

Stillasbransjen har opplevd en sterk vekst de siste ti årene, med en omsetning på mellom seks og åtte milliarder kroner. Likevel sliter de med rekrutteringen, og tallene til Utdanningsdirektoratet viser at det kun er drøyt 60 løpende lærekontrakter i stillasbyggerfaget.

– Vi sliter med å rekruttere nok arbeidskraft. Det vil bli et skrikende behov for flere stillasarbeidere i løpet av ett til to år når boligbyggingen tar seg opp, sier Geir Gule, daglig leder i Christiania Stillas og styreleder i Stillasforum i Korrosjons-, Isolerings- og Stillasentreprenørenes Forening i Norsk Industri (KIS).

Han sier det blir stadig færre lærlinger, og at det er en trend de har sett over tid.

– Hvis bransjen skal overleve er vi nødt til å snu den trenden, men vi har ikke funnet noen løsning på situasjonen. Vi må bare fortsette og prøve å ansette flere, sier Gule.

Han forteller at de spesielt har problemer med å rekruttere unge lærlinger fra videregående, og at interessen for faget er aller minst på Østlandet. I år er det ingen på videregåendeelever i hverken Akershus, Oslo eller Østfold som har søkt seg til stillassbyggerfaget.

– Vi har for det meste voksne lærlinger. Det er noen unge lærlinger på Vestlandet, men veldig få, sier Gule.

– Hvilke konsekvenser får de lave søkertallene?

– Det betyr at vi må lete etter arbeidskraft andre steder enn i Norge. Rundt 70 prosent av de som jobber i bransjen er fra utlandet. De fleste er fra Øst-Europa, men lav kronekurs og økte lønninger i hjemlandene gjør det stadig vanskeligere å rekruttere utenlandske arbeidere også. Innleieforbudet gjør heller ikke situasjonen lettere, så vi kommer til å slite med å dekke behovet framover, sier han.

Gule mener den lave rekrutteringen kan komme av at stillasfaget ikke har høy nok anerkjennelse og fort blir satt i skyggen av større yrkesfag.

– Vi tar imot alle. Det skal ikke stå på oss, men jeg tror de store fagene virker som tryggere valg. Vi har besøkt ulike videregående skoler for å promotere faget, men det er ikke så lett å markere seg. Jeg tror heller ikke rådgiverne på skolene er blant de som er mest informert om stillasbransjen, sier han.

Ungdommer er mangelvare

Fosby Stillas er blant lærebedriftene på Østlandet som tross aktiv deltakelse på utdanningsmesser og foredrag på skoler om stillasbyggerfaget ikke har noen ordinære lærlingkontrakter med elever fra videregående.

Daglig leder Trine Eidesmo er også styreleder i bransjeforeningen KIS, og peker på at det også er et stort behov for rekruttering til de små fagene isolering og overflatebehandling.

– Det er et stort antall søkere til yrkesfag i år. Det er godt, men vi skulle ønske bedrifter innen stillasfaget og andre små fag kunne fått noen av dem. Vi har ikke landet noen vanlige lærekontrakter hittil i år i Fosby Stillas. Vi har derfor jobbet målbevisst med egne nyansatte om å ta fagbrev i jobb. Vi forteller om hvilke muligheter det er hos oss til å tilegne seg et fagbrev som stillasbygger ved hjelp av egen innsats og tilrettelegging for opplæring. Vi oppfordrer også ansatte med mer enn fem år praksis til å gå opp som privatist, sier hun og legger til:

– De fleste som begynner i stillasbransjen, kommer hit etter å ha hoppet av fra et annet fag eller en annen jobb. Da kan de i samarbeid med fylkeskommunen og oss som lærebedrift søke om å inngå en avtale om fagbrev på jobb. Det innebærer at de får vanlig lønn under opplæringen og vi får tilskudd. Det er en god måte å få folk, som ellers kan ramle utenfor arbeidslivet, til å fullføre et utdanningsløp.

Eidesmo reiser mye rundt på skoler i Østfold for å presentere stillasyrket, og opplever at det er altfor lite kunnskap om faget hos lærere og rådgivere. Når hun under sine presentasjoner har spurt elevene om deres førstevalg, ser hun alltid flest hender i været for tømrer-, elektriker- og rørleggerfaget.

– Vi opplever at lærere vet for lite om faget vårt, og at de er mest opptatt av fagområdene de selv har bakgrunn fra. Hvis du har en lærer med tømrerbakgrunn første året på videregående, faller valget fort på tømrerfaget videre også. Men det ikke alltid det lureste. Jeg kjenner til flere som har fått råd fra foreldre og andre om å begynne i et av de store fagene, men så faller de fra, sier Eidesmo og legger til:

– Jeg tror flere må tørre å tenke annerledes, og se til de mindre fagene. Hos oss vil det i hvert fall være et stort behov for arbeidskraft i mange år. Stillasmontører har en trygg og stabil jobb, hvor du aldri vil bli erstattet av kunstig intelligens. Det er en grunn til at dette er et av de eldste fagene i verden.