Europeiske storbyer trues av el-kollaps under langvarige hetebølger

Klimaendringene fører blant annet til høyere temperaturer. Når det blir varmere, og antall dager med ekstrem varme øker, stiller det høye krav til at stedene der vi bor, kan kjøles ned. En ny studie viser at spesielt byene ligger bak i planleggingen. Der trengs det store investeringer i strømnettene.

Vahid Nik, professor i bygningsfysikk ved Lunds tekniske universitet, sier at temperaturene i én og samme by kan variere veldig.

– I byer der husene ligger tett sammen, kan ekstreme værforhold forsterkes. Hvis temperaturen for eksempel stiger med 3 grader, kan den enkelte steder i en by stige med 6 grader, understreker han.

I Norge er Oslo er det stedet i landet som er mest utsatt for hetebølger. Oslo får nå fire ganger så mange hetebølger i snitt som for 30 år siden, ifølge Meteorologisk institutt.

Urbane varmeøyer

At byer rammes spesielt hardt, skyldes blant annet det som kalles urbane varmeøyer. De er forårsaket av akkumulert varme fra vegger, bygninger og annen infrastruktur i tettbygde områder. Dette skaper høyere temperaturer i byen enn i omkringliggende områder og gjør det vanskeligere for byene å kjøle seg ned i løpet av natten.

For å finne ut hvordan klimaendringer og hyppigere ekstremvær vil påvirke energiforbruket i byer, har Vahid Nik og medarbeidere utviklet en modell.Den kobler sammen ulike klima- og energimodeller og testet utfallet i 18 europeiske hovedsteder, deriblant Stockholm.

Konklusjonen deres, publisert i Nature Energy , er at urban fortetting, som er en anbefalt strategi for å oppfylle FNs energi- og klimamål, vil kreve mer av strømnettet under framtidens hetebølger. Byer vil altså kreve mer energi, og dagens strømnett er for sårbare.

Under varmebølger øker energibuken. For eksempel øker etterspørselen etter kjøling med 68 prosent i Stockholm på de varmeste dagene, heter det i rapporten.

– Det er et stort gap mellom byplanlegging og modeller for energibruk og kunnskapen vi har om hvordan klimaet vil endre seg. Aktører innen for eksempel byplanlegging og byggenæringen må ta større hensyn til hvordan det vil se ut i fremtiden, sier Vahid Nik.

Nye retningslinjer

Ifølge forskerne er det nødvendig med et betydelig større samarbeid mellom ulike forskningsområder når det gjelder å ruste opp og planlegge byer. Ellers er risikoen at strømnettene i byene ikke vil klare belastningen og at det rett og slett ikke blir strøm.

Uten å ta hensyn til ekstreme klimahendelser, samtidig som man fortsetter fortettingen i byene, vil påliteligheten til strømforsyningen reduseres med opptil en tredel.

Vahid Nik forteller at det er behov for retningslinjer og metoder som kan brukes av blant annet arkitekter, ingeniører og andre aktører.

Dødelige hetebølger

I byer sør i Europa har man opplevd flere dødelige hetebølger. Både i fjor sommer og sommeren i 2021 opplevde store deler av Europa effekten av ekstremvær. I sørlige og sentrale deler av kontinentet var det gjentatte hetebølger.

Ifølge EUs klimaovervåking Copernicus var fjorårets tre sommermåneder tidenes varmeste, og det ble registrert nye temperaturrekorder i Spania, med 44 grader i både Sevilla og Cordoba, og i Storbritannia, 40,3 grader.

Bare i Frankrike ble det anslått at overdødeligheten var på 10.000 dødsfall som følge av den varme sommeren. En firedel av dem inntraff i løpet av de tre hetebølgene i landet. I de hardest rammede regionene var overdødeligheten på mer enn 20 prosent.

Spania er allerede i vår rammet av tørke, og myndighetene stålsetter seg for en usedvanlig tidlig hetebølge.

Også byer i Nord-Europa vil få behov for økt kjøling under hetebølger, slår forskerne fast.

Osloområdet mest utsatt

Oslo hadde i snitt 0,5 hetebølger i perioden 1961–1990. I perioden 1990–2020 hadde Oslo i snitt 2,2 hetebølger.

Meteorologene definerer en hetebølge i Norge som fem dager i strekk med gjennomsnittlig makstemperatur over 28 grader, og det skal være minimum 16 grader i snitt gjennom døgnet.

Området rundt Oslofjorden er mest utsatt, men store deler av kysten har de siste tiårene registrert hetebølger for første gang.