Et nærmest uoverkommelig oppgraderingsbehov

Det kan dermed virke som en nærmest uoverkommelig oppgave å komme opp til en god nok standard. Men slik er det altså blitt i Norge, ett av verdens rikeste land, gjennom mange år med nedprioriteringer av eksisterende infrastruktur. Tallene RIF har hentet frem gjelder blant annet for kommunale bygg, helsebygg, vei, jernbane, lufthavner, vann og avløp, energisektoren og så videre.

Selv om vedlikeholdsfjellet kan virke uoverstigelig, må man selvsagt begynne et sted. Disse tallene vil selvsagt raskt forverre seg om man ikke gjør noen drastiske endringer i prioriteringen. Man må for alvor nå begynne å ta vare på det vi har – og det må skje i tillegg til at vi selvsagt også må bygge nytt. Innen deler av infrastrukturen, og da spesielt innen riksveiene, har regjeringen pekt på at de vil øke innsatsen i vedlikeholdsarbeidet for å ta igjen etterslepet. Man vil forhåpentligvis komme et godt stykke på vei, men dette er selvsagt ikke nok. Bevilgingene og innsatsen må øke betydelig om man skal klare å komme langt nok til å få et tilfredsstillende nivå, men det kan nå i hvert fall se ut til at etterslepet er i ferd med å stanse.

Nå er det selvsagt ikke bare veiene som har forfalt – det gjelder alle deler av vår felles viktige infrastruktur – og det står verst til i kommunene. Behovet er enormt – og det er også behovet etter flere penger. Det er selvsagt en relativt enkel måte å stanse forfallet på – det er flere midler og ikke minst det å prioritere annerledes enn i dag. Hvordan man skal skaffe disse midlene er noe vanskeligere. Med lavere forventede oljeinntekter i tiden fremover kan det bli vanskeligere å finne denne typen midler enn tidligere. Nasjonen har mye penger på bok og det burde være mulig å se nærmere på en mer offensiv investeringstakt også på hjemmemarkedet. Det må selvsagt også settes av flere midler til slike tiltak gjennom de årlige bevilgningene over statsbudsjettet. Det er ingen hemmelighet at budsjettene ligger an til å bli relativt stramme i tiden fremover, og det skal virkelig bli spennende å se om bevilgende myndigheter i tilstrekkelig grad tar denne rapporten inn over seg.

Hovedtrekkene i State of the Nation er for så vidt kjent fra tidligere, selv om summene nå er høyere enn sist – så det burde ikke komme som noen overraskelse for noen – aller minst for eierne av infrastrukturen. Men det er selvsagt alltid nyttig å få en oppdatering av tallene – på en så god måte som det lar seg gjøre. Denne oversikten som er utarbeidet av RIF er den beste samlede oversikten vi rår over, så vi håper virkelig at det offentlige tar den til seg og bruker den i sitt videre arbeid.

Mange vil nok si at dette blir for mye å følge opp – at dette har vi ikke råd til. Men da sier vi at vi ikke har råd til å la være. Om forfallet får fortsette vil det bare øke ytterligere – og denne forverringen vil skje raskt. Da vil kostnadene øke betydelig.

Heldigvis er ikke bildet helsvart innen alle deler av infrastrukturen. Lufthavnene, energiproduksjonen og energidistribusjonen får karakteren godkjent. Dette skyldes nok i hovedsak andre finansieringsløsninger innen disse sektorene enn for annen offentlig infrastruktur. Det viser at det innen visse deler av det offentlige må tenkes nytt for å få stanset forfallet.

Som kjent vil RIF på Byggedagene onsdag denne uken komme enda nærmere inn på funnene som er gjort i den oppdaterte State of the Nation. Da vil de også se mer på hvordan man kan angripe disse funnene. Det er ennå ikke for sent å melde seg på arrangementet.

Les også:

State of the Nation: Forfall i Norge for 2.600 milliarder

Jon Sandnes om etterslepet: - Viktig hvordan pengene brukes

Stort investeringsbehov til vei, tog fly og båt

Aller siste mulighet til å melde seg på Byggedagene