Et historisk viktig arbeid

Kampen mot den useriøse delen av byggenæringen kan ikke overvurderes, og derfor er det på ingen måte en overdrivelse å kalle dette arbeidet som nå er lagt ned en historisk begivenhet i næringen. Sjelden blir næringen invitert av myndighetene til å komme med sine konkrete handlingsforslag på denne måten.

Bakgrunnen for rapporten er at man kan bli nødt til å avvikle dagens ordning med obligatorisk lokal godkjenning av foretak. Dermed ba Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i mai byggenæringen om komme med forslag til ny ordning, samtidig som de ønsket at næringen skulle komme med forslag som kan redusere useriøse elementene. Næringen, med BNL i spissen, snudde seg rundt og på noen få uker har man kommet med sine forslag til tiltak.

Sentralt i rapporten står en ny og mer omfattende ordning for sentral godkjenning, en revitalisering av ID-kortet, en ny registreringsordning for bygg- og anleggsarbeid på eiendom samt økt og forsterket tilsyn. Disse konkrete tiltakene mener utvalget skal gjøre det vanskeligere for de useriøse å vinne frem.

Byggenæringen har de siste årene blitt som en honningkrukke for useriøse og kriminelle aktører som ønsker å tjene raske og uredelige penger. Næringens seriøse aktører har savnet verktøy for å kunne hindre de kriminelles inntreden, men nå har næringen selv kommet på banen med de tiltakene de mener vil være mest effektive for å bli kvitt de useriøse. Rapporten ble overlevert statsråd Jan Tore Sanner fredag, og vi er spente på den videre behandlingen av saken. Man håper de nye tiltakene kan være på plass til 2016.

BNL, med utvalgsleder Per Jæger i spissen, har lagt ned et formidabelt arbeid på kort tid. Rapporten er bredt forankret blant byggenæringens organisasjoner. Det skal bli spennende å se hva man kommer ut med som endelig resultat, og ikke minst hvordan tiltakene vil slå ut i det praktiske liv.

Rapporten har allerede høstet mange lovord. Men noen er også mindre imponert, og mener disse tiltakene ikke er strenge eller omfattende nok til å hindre de useriøse å vinne frem, men at det heller vil gi dem en mulighet til å sno seg unna med de nødvendige godkjenninger.

Den vanskelige avveiningen med slike tiltak er at de skal være effektive nok til å stanse de useriøse, men man må selvsagt heller ikke lage så mange regler og så mye byråkrati at de seriøse også får for mange vanskelige hindre å stige over. Mange aktører, spesielt små selskaper, kan være mindre fornøyde med å bruke ytterligere ressurser på papirarbeid.

Men da er jo spørsmålet hva som er alternativet. Uten en kraftig innskjerping av regler og virkemidler, er faren overhengende for at useriøse og direkte kriminelle aktører vil ta over en stadig større del av byggenæringen. Vi ser allerede innen visse områder at de useriøse i stadig større grad vinner frem og skyver ut de seriøse og redelige firmaene, som gjerne har vært til stede i generasjoner. De makter rett og slett ikke å konkurrere på ulike vilkår lengre.

Det er naturligvis enkelte kriminelle aktører i næringen som ikke vil la seg stoppe av nye regler og krav – de vil uansett finne smutthull for å lure seg unna. Men denne typen grov kriminalitet, som hvitvasking og tilnærmet slavearbeid, er en oppgave for politiet. Heldigvis er både skattemyndighetene, Arbeidstilsynet og politiet allerede fullt klar over problemene innen bygg og anlegg, og er på ballen.

Hovedmålet med BNL-forslagene er å skape like konkurransevilkår i næringen. Om tiltakene som foreslås i rapporten blir tatt til følge vil de seriøse kunne stå med langt sterkere kort på hånden, og det er helt nødvendig om ikke den seriøse byggenæringen skal forvitre. Problemet er nemlig så stort at de ikke lenger kan skyves under teppet - det forsvinner ikke av seg selv.

Dermed er dette ikke bare rapport som kan bli viktig for byggenæringen – men den er viktig for hele den norske velferdsstaten. Om de useriøse får vinne frem slik de har gjort til nå, blir hele nasjonen taperen.