ESA-pålegg kan få store konsekvenser for byggenæringen

Innen bygg og anlegg er det mange som benytter seg av pendledoringen. Innen bygg og anlegg har arbeiderne alltid vært på reis mellom hjem og prosjektene, og derfor er det også utarbeidet reguleringer mellom partene for hvordan dette skal fungere.

ESA ønsker nå å se nærmere på hvordan dette regelverket praktiseres i Norge. I utgangspunktet startet dette som en sak innen verftsindustrien. Denne delen av industrien har tradisjonelt overveiende hatt fast ansatte som bodde i nærheten av arbeidsstedet, og det var dermed veldig lite bruk for ulike pendlerordninger. Men med fri flyt av varer og tjenester innen EØS-området, og ikke minst med EU-utvidelsen av ti nye land i 2004, endret dette seg. Flere utenlandske arbeidere kom til Norge, og i 2013 ba NHO ESA om å se på lovligheten av de norske reglene, etter at Høyesterett kom til at allmenngjøringsforskriften i verftsindustrien var i overensstemmelse med EØS-avtalen. ESA har nå gjort det klart at reglene i Norge hvor man krever at arbeidsgivere betaler reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien, på byggeplasser og i renholdsbransjen, er uforenlig med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester og med utstasjoneringsdirektivet. De har derfor sendt et brev til Arbeids- og sosialdepartementet, som skal være det første skrittet i en traktatsbruddsak mot et EØS/EFTA-land. Nå skal norske myndigheter ha nå to måneder på seg å fremme sitt syn, før ESA bestemmer seg for om saken skal tas videre.

Den videre fremdriften og kommende beslutninger i denne saken vil få store konsekvenser for Norge og ikke minst for byggenæringen. Dersom ESA vinner frem med sine krav vil dette bety at selskapene ikke er pålagt til å betale reise, kost og losji for arbeiderne – og kan dermed endre hvordan byggenæringens bedrifter i dag har bygget opp sine virksomheter og hvordan markedet konkurrerer.

Dette betyr da at selskaper med utenlandske arbeidere vil kunne spare store summer når de skal utføre jobber i markedet, og vil kunne føre en til en vridning av konkurransevilkårene i næringen. De kan tilpasse seg et helt annet prisnivå, noe som selvsagt vil kunne påvirke rekrutteringen og seriøsiteten til næringen. Dette vil igjen føre en dreining i vår del av arbeidslivet vi ikke ønsker. Som en seriøs næring må vi jobbe for å bygge opp kompetanse og fast ansatte med gode og oversiktlige arbeidsforhold. Får ESA som de vil, kommer dette kunne endre næringen slik vi kjenner den i dag, og konkurransesituasjonen endres.

Regjeringen har nå to måneder på å svare på det innledende brevet fra ESA. Det betyr likevel ikke at vi kan forvente en rask avklaring. Dette er trolig en sak som vil dra langt ut i tid. Lite tyder på at ESA vil stanse en videre behandling med bakgrunn i svaret fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, selv om mange nok håper på dette. Nå står vi sannsynligvis foran en lengre prosess, med mange runder frem og tilbake. I denne prosessen er det viktig at både næringen selv og deres organisasjoner bruker sine muligheter til å overbevise partene om viktigheten av ordningen som er fremforhandlet og vokst frem i næringen gjennom mange år.

Dette er ingen enkel sak å håndtere for arbeidsgiversiden innen NHO-familien. Enkelte landsforeninger jobber for å presse på for ESA-løsningen, mens man i BNL nå vil følge nøye med på hvordan denne saken blir behandlet videre, og sikre at næringen skal ha rammer som bidrar til like konkurransevilkår.

Det kan vise seg å bli en hard kamp for næringen å vinne frem for å stoppe ESAs-syn, men man må nå virkelig gå inn for å klare dette. Skal man sikre en rettferdig konkurranse i tiden fremover kan dette vise seg å bli helt nødvendig.