Entreprenørskap etterlyses for fisken

Bygg- og anleggsnæringen har en lang og god tradisjon for å møte samfunnsutfordringene med overføring av kjent teknologi til nye anvendelsesområder. Et eksempel på dette har vi sett i norsk offshoreindustri der godt entreprenørskap har skapt de imponerende plattformkonstruksjonene som i dag sikrer våre olje- og gassinntekter. I dette bildet står norsk betongteknologi sentralt og har bidratt til sikre og stabile konstruksjoner i svært værutsatte områder. Denne kompetansen benyttes nå i tilsvarende prosjekter i det globale offshoremarkedet. Det åpner seg nå nye muligheter i den norske akvakultur- industrien som har stort potensiale for bygg- og anleggsnæringen. Dette krever imidlertid entreprenørskap og cluster-tenking på tvers av nåværende fagområder. I en tid der internasjonale aktører rykker inn i det norske bygg- og anleggsmarkedet, er det viktig for oss å tenke på nye områder der vi kan utvikle unik kompetanse og skape nye konkurransefortrinn.

Et eksempel er utvikling av nye driftsanlegg for oppdrettsindustrien som nå står overfor miljøutfordringer som krever nye konsepter med høyere grad av sikkerhet enn de som benyttes i dag. Jeg har benyttet 2 dager sammen med 120 engasjerte deltakere i Hardangerfjordseminaret i Øystese. Her ble Riksrevisjonens rapport fra 2012 med krass kritikk av dagens oppdrettsregime godt belyst og det konkluderes blant annet at ny teknologi må utvikles for å gjøre oppdrettsnæringen bærekraftig. En av løsningene er å utvikle flytende lukkede anlegg der anleggsnæringens offshore- kompetanse kan utnyttes og tilpasses oppdrettsnæringens behov for forbedringer. En stadig større gruppe av fagfolk, politikere, turistnæring og andre lokale interessegrupper roper nå etter entreprenørskap for utvikling av lukkede anlegg. Jeg vet at slike løsninger er fullt mulig å utvikle men det krever at entreprenører og leverandørindustrien ser de samme mulighetene og avsetter ressurser til å jobbe fram konsepter.

På mange måter er vår egen næring allerede svært avhengig av en bærekraftig akvakultur-næring. Fiskeoppdrett står for stor verdiskapning langs kysten og er grunnlaget for investeringer i blant annet boliger, skoler, samfunnsbygg og veganlegg. For å opprettholde bygging i disse områdene må denne lokale verdiskapningen opprettholdes ved at oppdrettsnæringen utvikles i retning av mer bærekraftig drift. Byggebransjen leverer allerede veger, kaier, forflåter, smoltanlegg på land og slakterianlegg til oppdrettsindustrien. Neste trinn håper jeg blir flytende lukkede oppdrettsanlegg basert på bransjens offshorekompetanse. Vi har derfor en mulighet i et nytt markedsområde men det er også en trussel ved at en oppdrettsnæring vil oppleve stagnasjon og tilbakegang dersom man ikke utvikler nye og bedre driftsformer.

Det som er spesielt interessant nå er at myndighetene i 2013 utlyser i alt 45 nye såkalt grønne konsesjoner for lakseoppdrett og vil tildele disse til selskaper som vil utvikle og drive anlegg med større sikkerhet mot rømming av laks, lavere konsentrasjoner av lakselus og mindre behov for medisinering. Lukkede anlegg i betong kan vise seg å møte disse utfordringene på en kostnadseffektiv måte. Slike anlegg gir også nye mulighet for behandling av syk og smittet fisk samt utnyttelse av fiskekloakk som råstoff og energikilde for andre prosesser.

Jeg etterlyser imidlertid interesse og initiativ fra bygg - og anleggsnæringen for å delta i denne innovasjonsprosessen. Entreprenørskap for fisk etterlyses...

Tid for nytenkning
Som tiltak mot rømming og lakselus har man hittil satset på oppfisking av rømt oppdrettslaks, samt medikamentell og biologisk fjerning av lakselus. Dette er avbøtende tiltak som dessverre ikke har løst problemene. Derfor må man nå satse på løsninger som innebærer forebygging. Den sannsynligvis både enkleste og mest effektive løsningen innebærer overgang til flytende lukkede oppdrettsanlegg, der man har tette vegger mellom fisken inne i merdene og miljøet rundt.

For miljøet er det flere fordeler med lukkede anlegg:
* Man beskytter oppdrettsfisken mot lakselus ved å hente vann under lakselus-larvenes oppholdssted (under 25 meter). Kommer det ikke lus inn i anleggene kommer det heller ingen ut.
* Lukkede enheter er ikke avhengige av passiv vannutskifting og kan legges på flere lokaliteter langs kysten
* Man øker sikkerheten mot rømming som i dag truer villaksbestandene
* Forspill og fiskens kloakk kan samles opp og dette hindrer lokal forurensning og hindrer spredning av medikamentrester i forbindelse med sykdomsbekjempelse

Alle settefiskanlegg bruker i dag lukket teknologi (på land) og det vil være enda rimeligere å strømsette vann gjennom tanker som allerede flyter i sjøen. Det drives allerede lukket produksjon i kommersiell skala i andre land. Erfaringene viser at denne teknologien gir totale produksjonskostnader som er konkurransedyktige når man sammenligner med tradisjonell merdteknologi.

Vi har fått tilgang på vurderinger basert på tall fra 2010 og disse anslår at norsk lakseoppdrett har potensialer for innsparinger med lukket teknologi i størrelse 7 mrd kroner per år. De siste årenes utvikling tilsier at det samfunnsmessige potensialet er minst like stort nå. De totale regnestykkene viser at en moderne lukket teknologi kan være lønnsom for oppdrettsnæringen. Dette gjelder også uten å ta med de store miljømessige kostnadene som påføres samfunnet som et resultat av næringens miljøavtrykk og som ble påpekt av Riksrevisjonen i rapporten fra 2012. Regnestykkene fra 2010 viser:

Svinn: Det er høy dødelighet i sjøfasen med svinn på mer enn 20%. Et moderat anslag på effekten av svinnreduskjon er 3 mrd kr pr år

Sykdommer: Bekjempelse av lakselus og virussykdommer koster oppdretterne mer enn 1 mrd per år som sammen med tapene fra sykdommer utgjør et potensiale for besparelser på 2,1 mrd per år

Nyinvesteringer i åpne merder: Forsøk på å hindre rømming fra åpne merder krever store investeringer i nytt og mer robust utstyr men potensialet for besparelser med lukkede anlegg utgjør 1 mrd per år.

Forspill: Forspill med åpne merder utgjør ca 7% som utgjør rundt 0,8 mrd kr per år. Kostnaden er sannsynligvis langt høyere når man tar hensyn til at tilgangen på animalsk for er en begrensende faktor for næringen i dag.

Utnyttelse av avfall: Fiskens kloakk og forspill kan utnyttes både som gjødsel og energikilde. Det estimeres en årlig besparelse på 0,1 mrd

Utgifter for andre: Stengte lakseelver og tap for kystfiskerne anslås å være minst 0,5 mrd per år. Dette er et veldig forsiktig anslag som ikke tar med seg de totale ringvirkningene i lokalsamfinnet og effekten på turistnæringen