Entreprenører i vest vil utdanne yrkesfagelever

Spesielt opplever vestlandsentreprenørene at mangelen er stor innen betongfaget. De mener altfor få velger denne utdanningsveien, og vil nå rett og slett bygge opp en egen skole der betongfaget vil bli prioritert. Målet er å starte opp skolen høsten 2018, med plass til cirka 120 elever.

I løpet av de siste 10-15 årene har søkningen til yrkesfagene innen bygg og anlegg hatt en nedadgående tendens, men heldigvis har det de siste par årene gått noe oppover igjen. Man er likevel på langt nær kommet dit at nok elever velger en yrkesfaglig utdanning. Etterspørselen etter faglært ungdom vil utvilsomt også bare øke på i årene som kommer. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen peker på at om ikke langt flere velger yrkesfaglig utdanning, så vil det mangle 90.000 fagarbeidere i 2030. Dermed er det helt klart viktig at det tas grep. Regjeringen la nylig frem mer enn 100 forslag for å bedre yrkesfagene - blant annet legges det opp til en tidligere spesialisering. Noe av utfordringen med yrkesutdanningen de senere årene er den generelle tilnærmingen til yrkesfagene - og at man for sent i utdanningsløpet kommer inn på det elevene i utgangspunktet ønsker å lære mer om. Dette har i stor grad vært med på å bidra til at søkertallene over tid har gått i feil retning - og ikke minst at altfor mange har hoppet av midt i utdanningen.

Nå ønsker Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg vestenfjelske avdeling å starte opp Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen (YBA). Dette gjøres blant annet med bakgrunn i at aktørene i næringen allerede har god kompetanse for fagopplæring gjennom opplæringskontorene - men nå ta dette altså et langt skritt videre.

Motivet for å starte YBA er å få yrkesfagopplæringen mer tilpasset bedriftenes behov og fleksibel i forhold til ny utdanningsstruktur, slik at flere fullfører utdanningen med fagbrev. Det er jo også slik at det er bransjen selv som vet best hvilken kompetanse som trengs og som er mest etterspurt – og dermed også kan tilpasse utdanningen deretter.

Byggenæringen har den senere tiden jobbet hardt for at flere skal søke seg mot bygg og anlegg. Dette er noe som også har slått gjennom hos landets politikere, og det er nå en tverrpolitisk enighet om at vi øke satsingen på å få flere til å velge en yrkesfaglig utdanning - samtidig som at både næringen selv og ikke minst byggherrene setter krav til de som skal realisere landets bygg og anlegg. Dette har blant annet medført at det er innført lærlingeklausuler - altså at det er krav om at en andel av arbeidet som utføres i et byggeprosjekt skal gjøres av lærlinger. Dette vil føre til at det vil bli et enormt behov etter kvalifiserte lærlinger i årene fremover- dette vil rett og slett tvinge seg frem. Man kan dermed oppleve at det rett og slett er for få lærlinger innen enkelte fag - blant annet er det for få lærlinger innen betongfaget.

Nettopp dette er også en av de aller viktigste årsakene til at entreprenørene i vest nå faktisk går til det skritt å starte opp en egen yrkesskole. Her ønsker de å bygge opp interessen for betongfaget - og jobbe for at flere skal velge denne yrkesveien. Dette kan selvsagt være en av styrkene til en slik utdanningsinstitusjon - næringen kan direkte være med å på å påvirke behovene som finnes og på en god måte legge til rette for at dette tas hensyn til i den praktiske utdanningen av nye elever. Dette vil selvsagt også bidra til å bli en ytterligere forpliktelse til de samme entreprenørene til å ta godt imot lærlingene som utdannes gjennom denne institusjonen.

Tidligere var det slik at organisasjoner ikke hadde mulighet til å motta statstilskudd til drift av videregående skoler med yrkesfag - men endringer i friskoleloven gjør nå dette mulig. Det er et omdiskutert vedtak regjeringen fattet for rundt to år siden. Det er stor politisk uenighet rundt opprettelsen av friskoler. Det er også slik at EBA vestenfjelske først fikk avslag på sin søknad av Utdanningsdirektoratet – men fikk nå altså grønt lys av kunnskapsministeren. Det er derfor også fornuftig at EBA vestenfjelske vil ta en runde med både andre organisasjoner og fagbevegelsen før man går videre med realiseringen av planene.

Kritikerne peker blant annet på at det i utgangspunktet ikke tilføres mer penger til fylkeskommunene, som også skal delfinansiere friskoler. Om man fikk på plass en økning av disse midlene i budsjettet, kunne det selvsagt være med på å dempe noe av den generelle uenigheten rundt etableringen av friskoler, og dermed også bidra til at utdanningstilbudet utvides og får mer bredde.

Dette er en sak med stor prinsipiell betydning, både innen og utenfor næringen. Men det ligger nå an til at skolen blir startet opp - og få bør være i tvil om at dette er en utdanningsinstitusjon som vil kunne gi et godt faglig tilbud, og levere det bransjen etterspør.