Kristiansand og Bærum går i bresjen: Bygger de første norske demenslandsbyene

Byggeindustrien besøkte for kort tid siden Strømmehaven i Kristiansand, hvor BRG Entreprenør er i ferd med å bygge 42 omsorgsboliger for Kristiansand kommune. Prosjektet er formet etter prinsipper fra det nederlandske omsorgssenteret De Hogeweyk utenfor Amsterdam, som var den første demenslandsbyen i verden da den åpnet i 2009.

Strømmehaven er etablert som seks bokollektiv med plass til syv personer i hver enhet, samt et dagsenter og et sonekontor for hjemmetjenester. Boligene bygges i tilknytning til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, slik at både gammel og ny bygningsmasse sammen utgjør et landsbykonsept. På området vil det også være internbutikk, spisested og ulike aktivitetstilbud.

– Med dette prosjektet tar vi demensomsorgen et steg videre. Vår visjon er at beboerne skal leve livet på sitt vanlige vis, selv med demenssykdommen, og vi rigger oss på en ny måte i forhold til tradisjonelle sykehjem, sier prosjektleder Heidi Mitchell i Kristiansand kommune til Byggeindustrien.

Kommunen investerer godt over 300 millioner kroner i prosjektet, som etter planen skal tas i bruk sommeren 2020. Strømmehaven har et areal på 6200 kvadratmeter, består totalt av seks bygninger og er bygget som passivhus.

– De indre uteområdene er tilrettelagt slik at beboerne fritt kan bevege seg rundt, men uten at de kommer utenfor ringbebyggelsen. Spisestedet skal være tilgjengelig for nærmiljøet, opplyser Mitchell.

Arkitektfirmaet Friis & Moltke har tegnet Strømmehaven i samarbeid med Lund + Slaatto og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. I november 2018 ble de danske arkitektene tildelt en pris av tidsskriftet World Architecture News for fremtidige prosjekter i kategorien helse.

Tegningsløs byggeplass
BRG Entreprenør bygger prosjektet i en generalentreprise, hvor det i konkurransegrunnlaget er beskrevet at det skal være utstrakt bruk av 3D-modeller som arbeidsgrunnlag.

– All prosjektering er utført i fagmodeller og satt sammen til en fellesmodell som vi bygger etter. Det innebærer at byggherren ikke leverer et komplett sett med arbeidstegninger eller tegningsliste i tilbudsgrunnlaget. Intensjonen er at vi kun skal bruke 3D-modellen, sier prosjektleder Geir Hille i BRG Entreprenør.

Det er første gang entreprenøren bruker BIM i så stor skala, og Hille innrømmer at det har vært en noe bratt læringskurve som har gitt en del praktiske utfordringer.

– Modellen er ikke laget med globale koordinater, og vi har derfor måttet konvertere den til et 3D-format som landmåleren kan bruke. I praksis er det gutta som står ute i mørket og regnet som skal bruke modellen, og vi har erfart at det fort kan bli unøyaktigheter når de skal gå på ipaden og hente ut info om det de skal bygge, sier Hille.

Han mener at risikoen for unøyaktigheter er en kvalitetsutfordring.

– Som entreprenør har vi ansvarsrett for utførelsen i alle fag. Vi får ikke tegninger på betong, armering og VVS-installasjoner. Har vi ytterligere behov for produksjonsunderlag, må vi besørge dette selv, sier Hille.

I den grad det er motstrid mellom 3D-modell og tegninger levert av byggherren, går modell foran tegninger. Hille forteller at bygget er krevende byggteknisk med mange vinkler og krumme elementer, og at de har brukt mye tid på blant annet rapportering av feil og avvik.

– Stort fremskritt
Prosjektlederen er likevel tilfreds med at entreprenøren har fått et kompetanseløft ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.

– I dag prosjekteres alt på dette nivået, og det er definitivt fremtiden. Mulighetene og informasjonen ligger i modellen, og det er et veldig godt hjelpemiddel for å se kompliserte detaljer, for eksempel av armering- og ståldetaljer. Den gir en orientering som vi ikke har hatt før, og det er et stort fremskritt, sier Hille – og legger til:

– Vi opplever også at våre underleverandører har fått et kompetanseløft gjennom bruk av BIM i dette prosjektet. Vi har brukt Dalux, der vi kombinerer plantegninger med 3D-modellen, og alle de tekniske entreprenørene, murer, stålleverandør med flere har tatt i bruk modellen, sier prosjektlederen.

Også HR-sjef Petter Blomkvist mener at denne måten å jobbe på tar bransjen et steg videre.

– Kommunen fortjener ros for at den utfordrer oss som entreprenører og dermed er med på å heve bygg- og anleggsbransjen på Sørlandet. På denne måten får vi et stort læringsutbytte, kompetanseheving og større samhandling med digitale hjelpemidler. Samtidig vil økt samhandling øke forståelsen for hverandres innsats og hvilken ressursbruk hver aktør legger ned i de ulike prosjektene, sier han.

Også for kommunens ansatte som skal jobbe på Strømmehaven blir det en ny hverdag med bruk av ny teknologi.

– Senteret blir utstyrt med det nyeste innen velferdsteknologi. Det vil innebære noen utfordringer, men samtidig representere en forbedring og gi et kompetanseløft for alle som skal jobbe der, avslutter Heidi Mitchell.

Flere kommuner i løypa
Også flere andre norske kommuner kommer nå med skreddersydde botilbud for personer med demens. I Bærum bygger HENT demenslandsbyen Carpe Diem for Bærum kommune. Det er et bo- og behandlingssenter med plass til 158 beboere. Arealet er på totalt 17.000 kvadratmeter og har en kostnadsramme på 735,5 millioner kroner. Prosjektet har passivhusstandard.

Oslo kommune bygger et lignende prosjekt på Tøyen, med plass til 130 beboere. Prosjektet har fått navnet Dronning Ingrids Hage og bygges som sykehjem i landsbyform med et areal på 16.700 kvadratmeter. Grunnarbeidene er godt i gang, og innflytting er planlagt sommeren 2022. Prosjektet har en kostnadsramme på 856 millioner kroner og skal sertifiseres etter Breeam-NOR Excellent. Også her er HENT entreprenør.

I Stavanger planlegges et senter for demens med 90-100 plasser. Anbudet lyses ut våren 2020, og prosjektet er kostnadsberegnet til 410 millioner kroner.