«Energitjenestemarkedet» skal bli det nye satsingsområdet for Enova, statens fremste redskap for å få folk og bedrifter til å bruke mindre strøm og energi.
Nå skal energiforbruket sees i en større sammenheng, og ikke bare som enkelttiltak i hvert enkelt bygg og husstand.
Enova-sjef Nils Kristian Nakstad var inne på denne tankegangen i sitt åpningsinnlegg tirsdag. Onsdag fulgte resten av de Enova-ansatte opp med å invitere til en konkurranse om samme tema. Det var også et hovedpoeng i innlegget til markeds- og utviklingssjef Øyvind Leistads innlegg på Enovakonferansen onsdag.
Annonse
Øyvind Leistad
- Med «energitjenestemarkedet» mener vi kort fortalt et energimarked som ser energibruken i en større sammenheng, og ikke bare begrenset til ett bygg eller husstand. Vi vil at energi/strømforbruket i et avgrenset område blir sett i sammenheng. Med ny, digital teknologi mener vi dette er mulig. Men skal vi få det til, må vi skape et kommersielt marked for slike prosjekt, sier Leistad til Byggeindustrien.
Og Enova mener dette kan være et kommersielt marked på flere milliarder kroner i året som de håper næringslivet vil satse på. Leistad mener at det ikke er nok med bare idealisme – selv om den er viktig nok – for å få redusert energiforbruket i våre bygg. Det langsiktige målet er å gjøre at så mye som mulig av bygningsmassen en gang i fremtiden blir nullforbrukere av energi. Passivhus blir ikke lenger regnet som et tilstrekkelig mål.
- Vi er ute etter de som ser forretningsmuligheter i det vi kaller energitjenestemarkedet. Vi vet det er der. Det gjelder å finne dem, sier Leistad.
Derfor går nå Enova ut og etterlyser kloke hoder – og bedrifter og organisasjoner – som kan bidra med fornyelse av dagens energisystemer. Enkelttiltak er ikke lenger nok. Det betyr ikke at det blir slutt på tilskudd til enkeltprosjekt innen byggesektoren. Bare i fjor ble det utbetalt 170 millioner kroner til 8.000 enkeltprosjekter hvor tilskudd til kjøp og installasjon av varmepumper utgjorde den største delen. Også denne subsidieordningen skal fortsette, men Enova vil videre.
Det skal også satses mer på å se hele byggekjeden i sammenheng, fra valg og produksjon av byggematerialer til riving og destruering. Bygg, både bygging og drift, utgjør i dag en betydelig del av energibruken og dermed av hele klimaavtrykket i samfunnet. Derfor har bygge- og anleggsnæringen vært – og vil fortsatt bli – en sentral del i samfunnets og dermed Enovas videre arbeid for redusert energiforbruk og klimautslipp.
På den andre dag av konferansen ble det av flere ting pekt på de muligheter kunstig intelligens og databaserte styringssystemer har i byggenæringen. Sola Air Port Arena ved Stavanger, som er et n ytt næringsbygg under bygging, med plussenergistandard blir trukket fram som et godt eksempel. Bygningene er basert på god utnyttelse av lokalt produsert, fornybar, termisk energi og solkraft, system for overskuddsenergi, samt utveksling og gjenvinning av energi. Det er ventet at stadig nye bygg blir bygd etter denne standarden. Ikke minst økende grad av digitalisering og bruk av kunstig intelligens i stadig flere funksjoner, kan bidra til det.
Enova stilte opp mannsterkt for å fortelle om sin nye strategi i dag. F.v. markedssjef Anna Barnwell, rådgiver Anders Alseth, seniorrådgiver Magni Fossbakken, seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad, seniorrådgiver Anders Solem og markedssjef Øyvind Leistad.
