Enova lanserer nye støtteordninger

Dette opplyste markedsdirektør Audhild Kvam i Enova i et foredrag på den store Enovakonferansen som nylig ble arrangert i Trondheim. Det siste året har tallet på nye passivhus og lavenergihus nærmest eksplodert. Over to millioner kvadratmeter næringsbygg som tilfredsstiller kravene til de to typene energibruk i nybygg har blitt bygd det siste året. Enova mener nå at nybygg med lavt energiforbruk etter hvert har blitt så etterspurt i markedet at det langt på vei vil kunne klare seg uten offentlig støtte selv om ikke pengekranen helt blir skrudd helt igjen.

I stedet lanserer Enova en ny støtteordning som de kaller «Støtte til energieffektive nybygg». Denne støtten skal først og fremst gå til entreprenører og byggherrer som strekker seg lengre enn de minstekrav som hittil har blitt stilt. Det skal legges større vekt på nyskaping innen energivalg og energisparing, og Enova vil også premiere prosjekt som andre etter hvert kan dra nytte av.

- Vi ønsker å utfordre byggebransjen til å gå videre innenfor dette feltet. Derfor stilles det nye og strengere krav til denne støtteordningen enn de vi har hatt for passivhus og lavenergibygg, sier Kvam til Byggeindustrien. Hun kaller de støtteordninger Enova har hatt fram til i dag som en «formidabel suksess». Det viser også statistikken over nye passivhus og lavenergihus som er bygd det siste året.

Audhild Kvam og Enova er tilfreds med at byggebransjen har tatt utfordringen om mindre energibruk i bygg på alvor, og de har dokumentert at det er fullt mulig i dag å bygge med betydelig mindre bruk av energi enn tidligere.

Næringsbygg med lavt energibruk er ikke lenger noe for bare «spesielt interesserte og motiverte». Undersøkelser viser at markedet i stigende grad etterspør bygg som kan vise til de nyeste energi- og miljøkrav. Enova vil fortsatt ha oppmerksomheten rettet mot nybygg, men Kvam pekte på at også eksisterende næringsbygg etter hvert må komme sterkere med.

På Enovakonferansen ble det også – ikke helt overraskende – trukket fram flere suksesshistorier innenfor energisparing. Blant de fremste er de som kaller seg «Powerhousalliansen» der blant andre kjente selskaper som Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, og Asplan Viak er med. De kan vise til en total rehabilitering av to kontorbygg fra 1980-tallet i Kjørbo ved Sandvika i Bærum. Ombyggingen som blant annet omfatter bruk av resirkulerte plastflasker i takhimlingen, har bidratt til at energiforbruket har gått ned med hele 80 prosent.

Det er også fullt mulig å spare energi ved å rehabilitere helt nye bygg. Leif Arne Røsnes, administrerende direktør i Braathen Eiendom, og eier av fire store kontorbygg i Bjørvika i Oslo, viste til PwC-bygget, som bare er få år gammelt. Der vil helt nye enøktiltak bare i år redusere energiforbruket md 23 prosent. Lignende suksesshistorier kunne også representanter for Sparebank1 SMN i Trondheim, Rema 1000 og DnB Næringsbygg vise til.Konklusjonen var derfor klar: Tiltak for å redusere energiforbruket er ikke bare bra for miljø og klima. Det gir også en økonomisk gevinst for eiere og leietakere, og bidrar samtidig til et bedre arbeidsmiljø for de som jobber i disse byggene. Ennå koster enøktiltakene noe mer å gjennomføre, men ekstrautgiftene er spart inn i løpet av få år.