Enighet om Oslo som OL-by i 2022
De sju særforbundene som driver med vinteridrett, er enige om at Oslo bør være søkerby for vinter-OL i 2022. Idrettspresident Børre Rognlien sier det haster med å få prosjektet i gang.
– I løpet av denne høsten må vi få positive tilbakemeldinger fra Oslo kommune og staten for at dette skal ha noen realistisk mulighet for å lykkes. Det blir mange byer om beinet. En ferdigbehandlet søknad med statsgaranti må foreligge senest ved årsskiftet 2013-2014, sier Rognlien til NTB.
Norges Idrettsforbund (NIF) har ennå ikke gjort noen kostnadsoverslag. De sju forbundslederne som møtte NIF mandag, sier det i første omgang er opp til Oslo som eventuell søkerby å utarbeide en slik oversikt, der inntekter og utgifter veies opp mot hverandre.
Det avgjørende blir trolig hvor mye staten vil putte inn, uten å ta for mye av de summene som går til idretten for øvrig. Usikkerhet rundt kostnadene og sterk folkelig motstand gjorde at NIF i 2008 trakk søknaden om vinter-OL i 2018.
Positive reaksjoner
Rognlien sier at han foreløpig bare har sondert uformelt med politiske myndigheter, men karakteriserer de første reaksjonene som positive. Etter et møte i idrettsstyret 3. november, vil idrettspresidenten ta de første formelle skritt overfor stat og kommune.
De sju vinteridrettsforbundene samler seg om Oslo som hovedby, men vil i varierende grad bruke anlegg i østlandsområdet. Skipresident Sverre Seeberg går inn for at alpine grener blir lagt til Kvitfjell, mens nordiske grener bør arrangeres i Holmenkollen. Skiskytterne mener de må ha et nytt anlegg, foreslått lagt til Groruddalen, ettersom langrenn og skiskyting ikke kan avvikles samtidig i Holmenkollen.
– Vi tenker oss et mulig samarbeid med Vikersund for storbakkehopping, mens Holmenkollen blir normalbakke. Det er snakk om å få mest mulig ut av eksisterende anlegg for å holde kostnadene nede. Det blir ingen nye hoppbakker eller bob- og akebaner, sier Seeberg.
Trolig til Europa
Rognlien mener at Europa står sterkt for å bli tildelt vinter-OL i 2022, siden Sør-Korea fikk lekene i 2018. Men forbundslederne venter konkurranse fra byer som München, Salzburg, St. Moritz, Annecy og kanskje «våre svenske venner», som Seeberg uttrykker det.
– Vi må handle raskt. Beslutningen blir fattet av IOC i juni 2015. Nå har vi fått en entydig beskjed, en marsjordre, fra de sju forbundene. Saken er dermed blitt mye klarere fra idrettens side. Neste skritt blir å få reaksjoner fra Kulturdepartementet og Oslo kommune, men også fra Stortinget og idretten for øvrig, sier idrettspresidenten.
Først når det eventuelt foreligger nok positive tilbakemeldinger til å gå videre med planene, vil NIF dykke dypere ned i prosjektet og vurdere ulike konsepter som «kompaktleker» og samarbeid med anlegg som ligger i en akseptabel avstand fra Oslo. Etterbruk og grønn profil blir også viktige elementer.
Norge hadde sist vinter-OL i 1994, etter at Juan Antonio Samaranch hadde uttalt de uforglemmelige ord: «and the winner is Lilli'ammer». Statsgarantien begynte da på 1,8 milliarder kroner og endte på 7,3 milliarder.
