Eneste samhandlingsstudie i samferdsel

Siden samhandlingsreformen har de fleste høgskoler og universitet lansert samhandlingsstudier for helsesektoren. Samferdselsskolen er eneste samhandlingsstudie for Norges nest største næring.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Odd Erling Botn

Jobber ved Senter for kompetanseutvikling i Statens vegvesen og er prosjektleder for Samferdselsskolen.

Budsjettsprekker, feil på grunn av manglende bemanning i forhold til arbeidsmengde, kommunikasjonssvikt, mangler eller feil måleparametre for suksess. Det er ikke samferdsel det er snakk om her, men «helse-Norge», som det har blitt hetende. Problemene førte til Samhandlingsreformen for helsesektoren, som igjen førte til et marked for samhandlingsstudier, og høyskoler og universiteter har plukket opp denne - trolig svært lønsomme – ballen.

En usikker start
Samferdselsskolen ble startet på initiativ fra lederne i både offentlig og privat sektor i samferdsels-Norge på både veg- og banesiden for snart fire år siden. Målet var å effektivisere samhandlingen, men metoden var usikker. En prosjektgruppe bestående av sterke fagfolk på høyt nivå ble satt sammen fra både entreprenør- og rådgiversiden, byggherremiljøene fra Vegvesenet og Jernbaneverket, samt bransjeforeningene EBA, MEF og RIF.

Men et viktig fagfelt manglet. Samferdselsskolen bad derfor flere tilbydere av fasiliteringstjenester om tilbud på å bidra med samhandlingskompetanse til Samferdselsskolens første kull.

Fra spisskompetanse til spesialkompetanse
NTNUs Eksperter i Team ble opprettet i 2001. Næringen savnet nyutdannede fagfolk med erfaring i å samarbeide med andre fagdisipliner. Spisskompetansen gav tunnelsyn. Siden emnet er obligatorisk for alle masterstudenter har «tvunget» samarbeid mellom forskjellige sivilingeniørstudenter og humanister gitt svært interessante erfaringer.

Mye av samhandlingspotensialet ligger i personlige holdninger, og Eksperter i Team presenterte en interessant skisse for Samferdselsskolens samlinger. Utfordringen er at vi alle er så forskjellige. Ved å starte typisk ingeniørfaglig tungt og starte diskusjoner fikk man grunnlag til å gradvis bevege seg mot mer personlig utvikling.

Lønnsomt
Ressurskrevende? Absolutt. Men ikke i nærheten så ressurskrevende som misforståelser, feil, konflikter og kortsiktighet når man snakker om de summene og kompleksitetene det dreier seg om i vår bransje. Jeg tror ikke vi engang trenger å nevne ordet «langsiktig» for å hevde at dette er lønnsomt. Dette er i dag en spesialkompetanse som burde bli grunnleggende kompetanse.

Det undrer meg at Samferdselsskolen i dag er den eneste utdanningen som tar tak i dette innen samferdsel. Det gleder meg derimot at stadig flere ser nytten av det. Og at jeg er så heldig at jeg har en av de mest lærerike og utviklende jobbene jeg kan forestille meg. Tre år har gitt mye, og jeg gleder meg til å lese søknadene til kull fire som begynner å komme inn 1.september.

Powered by Labrador CMS