Olje- og gassindustrien har satt seg som mål å kutte 50 prosent av utslippene fra produksjonen i Norge innen 2030, men ligger dårlig an til å nå målet. Bildet viser BPs plattform Valhall i Nordsjøen.
Energiministeren til olje- og gassnæringen: – Brett opp ermene!
Olje- og gassnæringen er godt stilt og må jobbe hardt med å kutte klimagassutslippene, er beskjeden fra regjeringen. I fjor klarte ikke bransjen å kutte noe.
– Jeg forventer at de bretter opp ermene og gjør det de kan for å kutte klimagassutslipp selv. De er godt stilt og har mulighet til å gjennomføre tiltak, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.
Han fikk torsdag en rapport fra bransjen om hvordan det går med målet om å kutte utslippene med 50 prosent i 2030. Rapporten viste at utslippene holdt seg stabile i fjor.
Sokkelen må elektrifiseres med kraft fra land for at det skal være mulig å nå målene, påpeker administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim.
Mulig, men vanskelig
Dersom kun de besluttede tiltakene blir realisert, anslås olje- og gassindustriens utslipp å falle med 29 prosent i 2030. Det viser den ferske rapporten fra KonKraft, som er et samarbeidsorgan for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i oljeindustrien. Hvis også modne, men ikke besluttede tiltak blir realisert, oppnås 35 prosent kutt.
– Det er fortsatt mulig å nå 50 prosent utslippsreduksjoner for olje- og gassnæringen, men det blir krevende, sier Blindheim i en pressemelding.
Foruten kraft fra land, står energieffektivisering og redusert fakling for det største potensialet for utslippsreduksjoner, med 700.000 tonn CO2 innen 2030, ifølge rapporten. Tallene i rapporten omfatter også skipsfart knyttet til produksjonen.
Bransjen etterlyser flere tiltak fra myndighetene, blant annet fart i utbyggingen av kraftnettet og bedre rammevilkår. Aasland sier myndighetene skal gjøre sitt, men kommer også med en klar beskjed om hva han forventer av næringen:
– Det er krevende og det er en stor oppgave å nå klimamålene, men rapporten viser at det er mulig. Det betyr at olje- og gassnæringen må orientere seg hardt mot tiltak som reduserer utslipp, og jeg forventer at de gjør det, sier Aasland. Han påpeker at næringen har vært i en «økonomisk fruktbar situasjon».
Økt produksjon
Utslippene i fjor var 11 prosent lavere enn referanseåret 2005, ifølge rapporten. Tallet er det samme som i 2021. Det ligger altså stabilt, selv om gassproduksjonen økte i fjor.
Men ifølge Offshore Norge er det blitt mer krevende å nå klimamålene som følge av økte kostnader og et presset leverandørmarked. Også tilgang på kraft er en flaskehals.
Nylig la Equinor prosjektet Trollvind på is. Vindturbinene på Trollfeltet skulle levere strøm til forbrukere på land og bidra til å elektrifisere oljeplattformene.
Aasland påpeker at det var flere årsaker til beslutningen, både økende kostnader og at teknologien Equinor hadde tenkt å bruke ikke var tilgjengelig enda.
– Jeg syns absolutt at Equinor og alle olje- og gasselskaper skal strekke seg for å bidra til at vi får mer fornybar energi på norsk sokkel, sier han.
Han håper prosjektet hentes opp av skuffen igjen.
Karbonlagring
KonKraft har for første gang laget en oversikt over potensialet for CO2-lagring på sokkelen. Den viser at lagringskapasiteten i 2030 kan være på 40–50 millioner tonn.
Men det er flere hindringer i veien, og rapporten peker på mangel på skatteregime og komplisert regelverk. De ber også staten stille opp for å redusere den finansielle risikoen for selskapene som vil starte med karbonlagring.
Olje- og gassnæringens klimamål omfatter ikke utslippene fra forbrenningen av norsk olje- og gass i utlandet, men ifølge rapporten jobber bransjen med å kartlegge utslippene i andre deler av verdikjeden. De direkte utslippene utgjør 1–5 prosent av de totale utslippene i verdikjeden, mens indirekte utslipp fra bruk av solgte produkter står for 94–98 prosent av utslippene, ifølge rapporten.
