Energiministeren om ekstremregnet: Veldig dramatisk for dem som rammes

Folk i Innlandet og Trøndelag stålsetter seg for regnet som er i ferd med å bøtte ned det neste døgnet. De kraftige regnskyllene gir grunn til bekymring, mener energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det er veldig dramatisk for de menneskene som blir berørt av dette, sier Aasland, som for bare kort tid siden besøkte flomrammede kommuner i Telemark.

Snart kan nye områder bli rammet av flom. De personlige historiene berører statsråden.

– Ofte kan det være livsverk som kan bli ødelagt. Og det er også store tap for samfunnet, sier energiministeren.

Bekymret for sidevassdragene

Mandag fikk han en orientering ved beredskapssenteret til NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. Her følger de med på prognoser fra Meteorologisk institutt, som oppdateres flere ganger i døgnet.

På en rekke store skjermer vises norgeskart hvor det er merket av hvor det er stengte veier, prognoser for hvordan regnværet utvikler seg, og analyser over områder som er mest utsatt for jordras.

Sidevassdrag til Glomma og Gudbrandsdalslågen vil få de største vannføringene, mener NVE. Jordsmonnet er mettet for vann etter at det har falt mye nedbør i det siste.

60 millimeter nedbør er ventet enkelte steder i Innlandet og Sør-Trøndelag i løpet av mandag og natt til tirsdag. Noen steder kommer det kanskje enda mer.

– Det er mye for landsdelen, sier Hege Hisdal, direktør i hydrologisk avdeling i NVE.

Hadde det kommet på Vestlandet, så hadde det ikke vært samme problem. Men i denne delen av landet er infrastruktur og natur ikke tilpasset. Nå venter hun flom.

– Først i sidevassdrag, som vi er mest bekymret for. Og så etter hvert i hovedvassdrag, sier hun.

Tapper vannmagasin

Vannmagasin tappes for vann for å avhjelpe. Brukseierforening for Glomma, Gudbrandsdalslågen og drammensvassdragene har modeller som de forholder seg til.

– Men det er jo veldig fullt i magasinene nå, så det er grenser for hvor mye de kan gjøre, sier Hisdal.

NVE har sendt ut oransje farevarsel. Det er ikke grunn til å tro at varselet blir høynet til rødt nivå, understreker hun. Regnværet som nå er i gang, blir ikke like kraftig som vi så under ekstremværet «Hans» i fjor.

– Det er viktig å forstå at det kan bli flom også på steder der det er en bekk eller en liten elv dersom jorda er mettet av vann, forklarer Hisdal.

Hun håper at folk og kommunene har fått med seg farevarselet slik at man kan forberede seg på regnværet. Kvist og kvast må ryddes unna, løse gjenstander fjernes, dreneringsveier må holdes åpne. Derfor var NVE ute allerede i går med farevarsel.

– Det er en balansegang. Vi prøver å ikke rope ulv, ulv, sier Hisdal.

Vanskelig å si hvor det treffer verst

NVE følger nøye med på meldingene fra meteorologene. Men det kan være vanskelig å gi folk varsel om akkurat hvor det største trøkket kommer. Værsystemet flytter på seg. Utfordringen er at værvarslene er usikre.

– Akkurat hvor det treffer, vet vi egentlig ikke før etter at nedbøren har falt, sier NVE-direktøren.

Hun skryter av fylkesberedskapsrådene og kommunene, som hun mener har blitt mye bedre på å forberede seg på flomvarsel de siste årene. Vanlige folk gjør også sitt for å unngå de verste konsekvensene.

– Jeg hørte om bønder som har dratt ut for å slå høyet før regnet kom. Fint at de gjør det de kan for å redde avlinger, sier hun.

Aasland: Forberedt på mer flom i fremtiden

Energiminister Terje Aasland mener vi må være forberedt på at det kommer mer slikt vær i fremtiden.

Det er viktig å planlegge samfunnet for å møte utviklingen – særlig å unngå å unngå å bygge i flom- og rasutsatte områder, påpeker han.

Han erkjenner at Norge har mye å ta igjen når det gjelder sikringstiltak når det gjelder flom og ras.

– Ja, det har vi. Dette er arbeid som må intensiveres framover. Det vil koste penger, og det vil ta tid. Dette lar seg ikke løse fra ett år til et annet, og derfor må vi gjøre det i fellesskap, sier han.