– Håper Enova viderefører denne modellen

Støtteordningen Enova innførte høsten 2023 fokuserer på borettslag og sameier, og for å søke må tiltakene minimum bidra til 20 prosent energiforbedring av bygningsmassen. OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj er kritisk til at støtteordninger til energieffektivisering er ulikt innrettet for sameier, borettslag og eneboliger, gjennom at borettslag og sameier må konkurrere om midler basert på hvem som effektiviserer mest, mens eneboligeiere får støtte uansett når de fyller gitte kriterier.

– Hvorfor skal det være lettere å få støtte for privatpersoner med eget hus enn for de som bor i leilighet i borettslag og sameier? Det er helt urimelig - og urettferdig, sa han i en pressemelding for noen dager siden.

Merete Kolstad Løberg ser annerledes på det, og sier at hun håper ordningen videreføres også i 2025 og 2026.

– Når det gjelder den nye støtteordningen som går til borettslag og sameier er den forutsigbar, men med andre kriterier enn for småhus. Intensjonen med ordningen er å redusere behovet for tilført energi i boligmassen, og da er det naturlig å stille krav til at besparelsen monner, sier hun.

– Energibesparelsen må være over 20 prosent. For mange lag betyr det at hvis de skal skifte vinduer og etterisolere taket, vil de kvalifisere seg for støtte på inntil ti millioner kroner eller 30 prosent av kostnadene, fortsetter hun.

Mange år til neste utskifting

Selvaag Prosjekt jobber med flere lag som vil søke støtte i 2024, og i forrige tildelingsrunde bistod de tre lag som alle fikk tilslag. Et av disse er Luren borettslag, som ble bygget i 1968 og hvor man trenger å skifte vinduer, balkongdører, inngangsdører og etterisolere fasader. I tillegg skal det installeres varmepumper.

Løberg påpeker at mange bygg i Norge er av en alder hvor flere bygningsdeler må fornyes, og at hun synes det er lurt at eierne blir oppmuntret til å tenke energibesparelser samtidig, siden det er mange år til neste gang en ny utskifting vil skje.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ikke så enkelt

Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, synes det er positivt at ordningen for borettslag og sameier har kommet på plass, og håper at den videreføres.

– Det er viktig å ikke halshugge en ny ordning som faktisk åpner for at sameier og borettslag kan gjøre de riktige tingene, sier hun, og legger til at Huseierne er enig med OBOS-sjefen i at en rettighetsbasert ordning ville ha vært mer forutsigbar, men at hun ikke er tilhenger av å sette eneboligeiere og leilighetseiere opp mot hverandre.

Öberg mener dessuten at det blir for enkelt å si at man «bare» må oppfylle noen kriterier som en enkeltstående boligeier, og så vil man få støtte. Mange av Huseiernes medlemmer tar kontakt med dem og forteller at de av ulike årsaker ikke får støtte likevel. Dette kan være på grunn av en liten feil i søknaden eller at det av ulike grunner har gått mer enn to år før alle tiltakene er gjennomført. For én type støtte vil tiden da være ute.

– Vi har sett mange tilfeller hos oss av boligeiere som har mistet støtte for småfeil, sier Öberg, og legger til at dette gjerne er store investeringer innenfor områder som de fleste vanlige folk ikke kan så mye om.

Ønsker støtte til enkle tiltak

På spørsmål om hva slags støtte Huseierne ser behov for innenfor energiøkonomisering svarer Öberg, uten å nøle, «enkle tiltak». Hun sier at de får veldig mange spørsmål fra medlemmer om akkurat dette.

– Hvorfor ikke støtte enkle tiltak som luft-til-luft-varmepumper, bytting av vinduer og dører, samt etterisolering? Vi vet jo at det er der det monner, sier hun.

En enebolig med et høyt strømforbruk kunne potensielt ha kuttet dette kraftig ned ved hjelp av tiltak som ikke lenger kvalifiserer for Enova-støtte, mens allerede energieffektive boliger får støtte til teknologi som for eksempel smart strømsystem. Selv om besparelsen totalt sett er mindre.

– Det må være mulig med støtte til trinnvise tiltak som man gjør over tid, også med moden og velprøvd teknologi. Når vi vet hvor ambisiøse klimamål vi skal nå må vi rett og slett åpne for støtte til de tiltakene som vi vet sparer mest energi, sier hun.

Støtter ikke godt etablerte tiltak

Enova skriver følgende på sine nettsider om hvorfor de ikke lenger gir støtte til luft-til-luft-varmepumper:

– Enova støtter energitiltak i en markedsintroduksjon – når etterspørselen er lav og prisene høye. Enova støttet luft-til-luft-varmepumper tidligere. Nå er tiltaket blitt så godt etablert at markedet regulerer seg selv.